De magiske øyene – Reisen til den andre siden Del 1 av 2

Av Per Henrik Gullfoss

I keltisk mytologi var det ikke bare en verden for de døde og en for de levende. Det eksisterte mange lag og dimensjoner av virkelighet. Man døde for eksempel ikke, men gikk over til den andre siden. Det hendte også at noen kom tilbake. Da var de ofte ute av takt med tiden. De kunne ha vært borte i mange tiår, mens det i denne virkeligheten bare hadde gått noen minutter. Eller de kunne ha vært borte i et minutt, mens denne tiden hadde beveget seg hundre år fremover. Slik kan det gå når man beveger seg ut over tid og rom.

En måte å beskrive reisen over til andre virkeligheter på, var å beskrive det som en sjøreise, hvor man kom til forskjellige øyer. Kanskje ikke så rart siden både England og Irland jo er øyer som ligger i store hav. Disse spirituelt søkende sjøfarernes reise, kan sees på som en beskrivelse av en reise i den ytre verden, men også som en reise i den indre verden. Forskjellen er mindre enn vi ofte tror? Hvis du åpner nye dører og opplever ting i den ytre verden som endrer på noe, så er det også endret i ditt indre. Hvis du skifter perspektiv i din indre verden, så vil du se på og erfarer den ytre verden på en ny måte.
Vi vil følge den Keltiske helten Maelduin sin reise over havet, hvor han var innom ikke mindre enn 31 magiske øyer. På hver av disse øyene måtte de reisende møte en utfordring og gjøre en erfaring. Slik er det også for den som gir seg ut på en reise for å forstå og finne essensen av det spirituelle.
Maelduin var sønnen til en stor kriger. Moren hans var en nonne, som ble overmannet av denne krigeren, slik at Maelduin ble født ut av deres omfavnelse.

Han vokste opp hos en fostermor. Der ble han en dag ertet av en mann som sa at han ikke hadde noen verdig far, ikke rett til noe land og at ingen jordisk kvinne hadde født ham.
Da gikk Maeuldin til en vis druide og ba ham om råd. Druiden sa at han skulle legge ut på en reise på havet for å søke den slekten han stammet fra.

Vi ser at det han søker etter er å finne den ekte sanne krigeren i seg selv og den guddommelige essensen som han har med seg fra sin mor. I keltisk mytologi var skillet mellom mennesker og guder til tider uklart. Hans far kan sees på som en guddommelig skikkelse som også hadde form som et menneske, det samme gjaldt moren. I keltisk og norrøn mytologi var det slett ikke uvanlig å trekke sin egentlige stamlinje tilbake til gudene. Det var derfor ikke en helt ny oppfinnelse kristendommen kom med, når den lanserte et menneske som også var gud.
I denne historien vil vi kaste anker og gå i land på alle de 31 øyene Maeuldin besøkte. Vi kan være der som observatører og se det på avstand, eller velge å være en deltager på den samme reisen som han gjorde. Valget er ditt.

Gigantmaurene
På den første øya møter de reisende maur så store som hester.
Instinkter og insekter har noe til felles. Her blir de reisende konfrontert med sin frykt og instinktiv angst. Det er på denne øya dine små usikkerheter vokser til gigantiske proporsjoner og blir uhåndterlige.

De reisende møter sin egen frykt. De er her for å forstå hva den kommer av og hva som gjør små utfordringer til gigantiske kjemper. Gjennom å møte sin frykt, se rett på den og akseptere den, blir de sterke nok til å forlate øya og reise videre. Hvis du vil delta på reisen, så se din egen frykt i hvitøyet, slik at du ikke lengre er redd for å møte den.

En øy full av fugler.

Boston Public Library

På denne øya var det avsatser med tusener på tusener av fugler. Her fylte de reisende skipet med fugler og egg som de kunne at med seg på reien videre.
På denne øya så de reisende overflod av ideer og budskap de kunne følge. De åpnet sitt sinn for alle de mulighetene livet byr på og tok dem med seg inn i sitt indre (skipet). På samme måte kan du se at ditt skip er lastet med gaver og kvaliteter du har. Sett pris på alle gavene og ressursene du har i livet.

Hvis du ikke kan bestemme deg for hvem og hva du skal velge av alle mulighetene dine, så ta med deg mange og la vinden bestemme hvor du blåser videre.

Hesten med hundeføtter.
Et snodig syn møter deg på den neste øya. Hva er det du ser? Er tingenes normale tilstand oppløst? Hva er virkelig, og hva er fantasi? Forvirring og usikkerhet er et nødvendig steg på en åndelig reise. For å gå til en ny virkelighet, må du slippe taket i den gamle logikken og hjernens tro på at den vet akkurat hvordan ting er satt sammen. Du blir utfordret til å se hva som er viktig i livet. I vennskap (hunden) er det viktig at du bærer din egen byrde (hesten). Istedenfor å rote seg lenger inn i det merkelige og ulogiske på denne øya, så trakk de reisende seg tilbake.

Det sier at du ikke skal la fantasien og logikk som ikke fører noe sted hen, forføre deg. Denne skapningen beskrives som et farlig dyr, som på samme måte som galskapens tanker kan fortære deg, hvis du ikke holder deg unna.

Øya med de usynlige rytterne
De reisendes ble fylt med skrekk når de kom til denne øya. Det dundret fra hover, støv virvlet, og de kunne hører stemmer rope at deres hest var den beste. Deres hjerter ble fylt med angst for å bli overmannet.

På den øya erfarte de reisende at de ikke kunne leve på fortidens gjerninger. Ei heller forsvare seg med tomme ord og drømmer om hva de skulle gjøre av storverk. Utfordringen er å tro på deg selv, uten å bli rokket av andres meninger og skryt.

En øy med overflod av laks
Etter å ha forlatt spøkelsesrytterne kom de til en øy med et vakkert husvære med overflod på skjønnhet og mat. Drikkebegrene var av krystall og fylt med leskende drikk som var tilpasset den deilige maten. Maelduin gled ned i en myk stol. Etter å ha hvilt der forlot de stedet mette og utørste mens den raske båten fløt over de skummende bølgene.

Nå er du og de reisende kommet til det stedet hvor man må gjenvinne seg etter anstrengelse og fylle opp tanken. Der mottar de belønning for strevet. De har tid til å reflektere og vet at det er raushet uten noen form for agenda eller baktanker som virkelig metter. Gir du deg selv tid til å nyte og kjenne livets gleder når det er det du trenger?

Trærnes øy
Vi er nå kommet til den sjette innvielsen på reisen for den spirituelle søker. På denne øya finner Maelduin epletrær som er i blomst. De laster skipene med epler, som med sin søte smak dekker alles behov i tre ganger førti dager og netter. Hver og en av de reisende var i en mild rus som slukket deres tørst og skjerpet deres vitalitet.

Tar du imot og nyter livets gaver og naturen? Har du tålmodighet og lever i harmoni med livets syklus? Utfordringen er å verdsette de små ting i livet. Vær også oppmerksom på hvor mye vekt du legger på det at du eier ting. La ikke besittelse bli en besettelse. Det å spise av den åndelige føde som eplene er, gir en opplevelse av guddommelige udødelighet. De slukker tørsten og gir en mild rus. Å vite dette, slik at det kan bære deg gjennom tre ganger førti netter og dager, er denne innvielsens gave.

Det roterende udyrets øy
En bratt klippe av en øy stiger opp fra havet. På den står et udyr som trollbinder alle som ser det. Dyret strekker seg og gir fra seg voldsomme lyder før det løper rundt øya, igjen og igjen. Til slutt vrenger den seg slik at innsiden kommer ut og utsiden vender inn. Da kaster de lyshårete sjøfarerne seg over årene og drar så fort de kan uten å se seg tilbake.

Å vite hvilke mysterier du skal besøke og hva du skal holde deg unna er viktig for den spirituelle søker. Alt kan vrenges, men du kommer ikke nærmere å se hva ting er gjennom å vri og vrenge på virkeligheten for å komme helt inn i den. Prøver du å tilpasse terrenget etter kartet? Eller ser du hvordan ting virkelig er og forholder deg til det? Utfordringen her er å gi slipp på alle de tingene som holder deg fanget fordi du ikke finner svar eller løsninger, uansett hvor mye du vrir og vrenger på det. Se hva som virkelig er og forlat det som er illusjoner og drømmebilder.

Kannibalske hester.

colourbox.com

Denne øya er full av hester som flekker tenner og er blodige. Fordi de kjemper med, flerrer opp og spiser hverandre. I keltisk tradisjon er hesten et overlegent dyr med kraft og styrke. Her begynner hestene å oppføre seg som mennesker og spiser hverandre.

Hva bruker du aggresjon til? Er du i kamp med andre? Lar du følelsene styre deg? Hestene er symboler for følelser og kraften de har. Misbruker du makten din? Har du voldelige tanker?
Få ting på rett plass. Skal du bli kjent med hesten (din egen følelsesmessige kraft), så begynn med å se den i øynene og konsulter den myke mulen. Der kan du både bli kjent med den og komme til enighet. Du blir på ingen måte spirituelt sterkere av å vinne over andre eller bekjempe dem. Å gjennomskue det fåfengte og barbariske i å angripe andre for å fremheve deg selv, og dermed slutte med det, er innvielsen på denne øya.

De ildfulle grisene og fuglefesten
De kom til en frodig ringøy med en skog full av de lekreste frukter med deilige dufter. Om dagen nøt de ildfulle grisene de søte fruktene. Om natten kom fugleflokkene inn for å spise sin del. På denne øya fylte mannskapet opp skipet, så lagerrommene var fulle når de dro videre.
Igjen møter vi eplene som viser til en ny kontakt med den spirituelle opplevelse av evig liv og velsignet glede. Her er det et flott samarbeide mellom grisene, de instinktive kreftene i sinn og kropp, og bevissthetens beskjeder og flukt (fuglene). Når man forstår at man alltid er på rett sted til rett tid, skapes harmoni og balanse. Denne spirituelle innvielsen er å alltid være i samarbeid med det som skjer og dele av det du har av spirituell næring. Da har du alltid overflod.

Katteøya
Nå kom de reisende til en øy med en stor hvit hall, verdig en konge. En sulten katt satt på en søyle og så ut over sverd med håndtak av gull, brosjer av sølv, myke senger og god mat. En av de reisende strakte fram hånden og tok et halskjede i gull. I samme øyeblikk traff kattens ildfulle pote denne mannen, slik at kroppen falt til gulvet som en askehaug. Halsbåndet ble lagt på plass, vennskap opprettet og asken av den grådige ble strødd ut i havet.

Tar du impulsivt etter det som ikke er ditt? Har du respekt for andres ting og grenser, slik at du ikke tråkker over? På dette stadiet i din spirituelle vekst blir verdighet og integritet nødvendig. Straffen for å mangle det er stor. Ditt arbeid er å brenne bort slike urenheter. Vær våken. Slik at du ikke skader og sårer andre med dine ubevisste ord og handlinger.

Øya hvor sort blir hvitt og hvitt blir sort.
Tre dager i åpent hav tok det før de kom til en øy hvor det ikke fantes frykt eller anger. En stor vakker mur av messing delte øya i to. Store flokker gresset på begge sider. På den ene siden var dyrene hvite, på den andre sorte. På øya møtte de en mann med en forseggjort krokete kjepp i hånden. Han utførte mirakler med de to flokkene. Når han kastet en hvit sau inn til de sorte ble det sort. Når han kastet en sort sau in til de hvite ble den sort. På bakken fant de reisende forseggjorte sorte og hvite staver. Når de holdt dem, kunne de gjenta det mannen hadde vist dem.
Når du kommer hit, er det vanskelig å vite akkurat hvor du er. Det som synes hvitt, kan bli sort, og det som synes sort kan bli hvitt. Rett blir galt og galt blir rett. Har du uhell og ser sort på ting, så kan det vise seg at dette var en gave. Det beste og fineste som skjer deg, kan fort vendes til noe ødeleggende og vanskelig.

På denne øya må de reisende utfordre sine egne meninger og sannheter. I de fleste ting er det slik at hva som er rett og galt, godt eller dårlig er helt avhengig av siden du velger og perspektivet du har. Etter dette besøket vil du ha lært at enhver sak alltid kan sees fra to sider. Det er gjeteren som vet hva som foregår, ikke den som er en del av saueflokken.

Gigantiske kyr og okser.
I keltisk mytologi er giganten som vokter slike flokker vokter av portalen til det hellige landet. Hvis han gir deg råd og varsler er det ofte surt og uvennlig. Poeten og drømmeren blant de reisende så en elv som skar gjennom en kløft. På den andre siden gikk noen gigantiske kyr og gresset. Spyd og skjold var stilt opp langs veien for å skremme de reisende fra å gå videre. En diger tønneformet mann dukket opp foran dem og sa «Hvorfor forstyrrer dere de små kalvene?» Diuran, en av de reisende, undret seg og spurte: «Kan du uten å skryte fortelle hva slags kveg det er som får slike kalver?»
«All de som ønsker å vite det kan reise over fjellene dere ser, for å se hvordan mødrene overgår sine kalver.» Da snudde de og dro tilbake over bølgene. Med seg hadde de en gris fra en av de store flokkene de hadde funnet.

Du begynner å forstå hvor stort det du holder på med er. Utfordringen de reisende og du møter på denne øya er å se om du kjenner dine egne grenser. Det å akseptere «nederlag» og at det fortsatt er ting som er for store for deg er viktig. Se at du har mer å lære og søk gjerne opp de som vet mer enn deg. Konsentrer deg om å forstå deg selv bedre og perfeksjonere de kvalitetene du har. Selv om målet er foran deg, er du enda ikke klar for målet.

Mølla som maler

Colourbox.com

Etter å ha seilt over det glitrende vannet dukker en stor mølle opp i det fjerne. Ved møllehjulet står en sur møller som er bundet og slave av sitt arbeid. Møllehjulene maler og maler på alle sine byrder og sorger. De spør ham hvor det han maler kommer fra, og han svarer: «Det kommer fra deres land. Verten er selv den som drar hit med sin byrde. Det eneste mølla beholder er utakknemlighetens skall og rester.»
Her utfordres du til å se hva du fortsatt drasser på som er unødvendig og en byrde du ikke trenger. Bærer du med deg fortiden? Slipp all gammel bitterhet og nag og la ditt hjerte fylles med generøsitet. Prøv ikke å kontrollere andres liv, løft heller byrdene av deres skuldre.
Her begynner du på et nytt steg. Mølleren er den i deg som gjennom å slippe sine egne byrder, begynner å bruke alt du har lært og kan til å hjelpe andre til å bli fri fra sine byrder.

Sorgens øy
I havet kom de over en øy som var full av sorgfulle mennesker som vred seg og jamret. De reisende sendte Maelduins fosterbror i land for å høre hva som gjorde at de led så mye. Straks ble øynene hans fulle av tårer, og han sluttet seg til sørgetoget. Da sendte de to menn til inn for å hente fosterbroren. Men selv om de skyndte seg alt de kunne, ble også de overmannet av sorgen. Denne gangen sendte de fire nye, som beskyttet seg på alle måter for å hente de to mennene tilbake. Gjennom en vennlig skjebne ble de to som hadde mistet seg selv i sorgen reddet, men fosterbroren som først gikk i land ble værende på øya.

I mennesket ligger en ursmerte og evnen til lidelse. Samtidig er det å gråte og føle empati for andre en gave. Her frisettes din lidelse, og det åpnes for din evne til å dele tap og smerte med andre. Siden fosterbroren ble igjen på øya, har den som har vært her etter dette besøket alltid kontakt med den dype formen for kjærlighet som medfølelse og savn er. Kontakten gjør også at du ikke lengre blir bundet og fanget av din smerte. Du kan nå forlate den og ikke være fanget av fortiden. Den som går videre på den spirituelle veien er alltid i kontakt med sine dypeste lag av følelser.

Øya med fire gjerder
Den neste øya de noble reisende kom til var delt i fire soner.
Ungmøyer i den ene, riddere den andre, konger og dronninger i hvert sitt område.
Fire palisader delte øya. Et av messing, et annet sølv. Et var av krystall og det siste av rent gull. Vidunderlig var de utformet med overflater pusset glatte av en smed.
En hvithudet kvinne tok imot dem med nobelhet, gjestfrihet og ynde.
Hun ga dem all den maten de ønsket og drikken de ville ha. På den tredje dagen forsvant øya. Igjen var de ute på sjøen med en lang reise både foran og bak seg.

Her kan du undre deg. Hvorfor forsvant dette vakre stedet? Hva gjorde at du ble kastet ut? Disse fire områdene, skikkelsene og tingene er i full harmoni med inndelingen av tarotkort. Tarotkortene er også en billett til å finne svarene på en magisk reise. Fra nå av må de reisende selv ta ansvar for hvor de skal, og hva de gjør. Du må selv sørge for å gjøre det du skal og være der du skal være. For å tåle den næring og forståelse som du vil få på din videre ferd, trenger du å finne svar og lære å navigere ut ifra deg selv og din egen sannhet. Hvis du opplever at du ikke gjør det du skal eller er på feil sted, så er det din oppgave å endre på det. Kanskje er du klar til å skifte rolle: Fra å være en som søker, til å bli en som deler det du har funnet?

Krystalltemplet

British Library

De rodde inn og gikk i land på en liten øy med et stort fort beskyttet av et messinggjerde. Et under av en glassbro strakk seg over gjerdet og inn i fortet. Krigerne gikk opp på glassbroen, men ble kastet tilbake, igjen og igjen.
Da fikk de se henne. En kvinne kledd i en drakt like vakker som en svanes fjær. Hennes hvite kjole var innrammet med gyllenrødt gullstoff. På føttene hadde hun sølvsko. Hver av dem formet av et eneste stykke. Gule lokker falt nedover skuldrene. Hennes gange var yndefull og kongelig.
Under glassbroen var en brønn med klart vann. Det var dekket til med et lokk så vakkert at det var som et hellig sted. Kvinnen heiste opp vannet, uten å by dem en eneste dråpe. En av dem ropte ut høyt. «Hei, hvorfor byr du oss ikke på vann. Vi er overrasket over en slik mangel på gjestfrihet.»
Som svar gikk hun sin vei og sperret broen for dem. Gjennom portalen kunne de hele natten høre rytmen fra en vakker harmonisk melodi. Sangen fylte øynene deres med søvn. Neste dag kom kvinnen, helt uanfektet, tilbake. Dette gjentok seg tre dager.
På den tredje dagen åpnet hun døren inn til det store rommet høyt hevet over det ville havet. Der fikk de alle et godt måltid med drikke av ypperste klasse. Uten å ta feil en eneste gang hilste hun dem velkommen med deres fulle navn.
Da hun ut på kvelden ble spurt om å gå til sengs med Maelduin, var hennes svar at hun ikke kjente til falskhet og svik. Hun fortsatte «Dine ord er ikke i samsvar med ditt hjerte, dine ord følger ikke det du virkelig tror. Hvis du vil at jeg skal avsløre øyas hemmeligheter, så må du spørre meg.»
Da de våknet, var det morgen. De var i båten, og ingen hadde noen som helst anelse om hvor den edle øya befant seg.

Vi er nå halvveis på vår åndelige reise. Du har lært at den renheten som kreves for å få adgang til det hellige ikke kan være halvveis. Er du edel, så er du alltid edel. Er du sann, så er du alltid sann. Du kan ikke være et godt menneske det meste av tiden, og så gjøre noe forferdelig hver lørdagskveld. Her vil du møte din egen forvirring. Hvor du tror at hensikten på noen måte helliger midlet. Det gjør det ikke. Feil middel ødelegger målet for den spirituelle søker. Det at man må krabbe, før man kan gå, og gå før man kan løpe gjelder også den åndelige søker. For å komme deg videre på reisen, trenger du å se om det er fullt samsvar mellom den du er og det du søker.
Lytt til dine drømmer. Hvis du søker noe som er helt rent og edelt, så må du være det for å slippe det inn. Ellers vil ditt nærvær ødelegge det som allerede er der. Når du har fått et slikt glimt av det aller helligste og vet hva som kreves for å komme fram er du klar til reisens andre halvdel. Du kan kalle det reisen hjem. Eller stedet hvor du slutter å søke etter noe og isteden begynner arbeidet med å bli det.

Neste del kommer i magasinet Harmoni 1. mai.

***

I aprilnummeret av Orakel kan du også lese om

Tarotstokken The Arthurian Tarot,

Tarotkortet Styrke, + et tarotlegg kalt “Å forlate et gammelt mønster”

Elisabeth Naustdal Stormark, kunstner og healer

Kinesiske regler for god te og tre beroligende urteteer

Soul & Spirit med turmalinkvarts, påskeliljens healende kraft, lotusblomstolje …

Og innslag fra verden rundt i Planet Earth om miljø, samfunn, fugler og dyr, selfiens bakside, musikk  …

Gå inn på magasinets Issuu utgave – der finner du artikler, sitater, bilder, illustrasjoner med mer.

***

Flere artikler om liknende temaer …