Tre kosmiske lover

Av Per Henrik Gullfoss

Mangel eller overflod….ditt valg fra livets tivoli

Det sies å finnes visse kosmiske lover, som gjelder overalt i universet, ikke bare i vår verden av tid og rom. Slike grunnleggende kosmiske lover er artige å kjenne til når man skal skape seg et liv her ned på denne vakre og underlige eventyrplaneten. Vi er jo reisende eventyrere, med innlagt tur – returbillett på romskipet jorden. Iblant så tenker jeg på hvor modige de sjelene er som har lagt ut på det eventyret som jordiske liv sies å være. Mange av oss er fanget i de lovene de med makt har sagt er de som gjelder. Og selvfølgelig kan vi velge å tro at det er slik at det er en gyldig og evig lov som gjelder når det står et skilt om at den som tråkker på gresset eller klatrer over gjerdet vil bli dømt og straffet på tilbørlig vis. Samtidig kan det være riktig så spennende å ta en titt på hvilke lover som egentlig gjelder bak våre egne små regler, samfunnets etikk og lovsystem og vitenskapens definisjon av naturlovene.

Kan det være slik at de evige kosmiske lovene faktisk ligger under og bak våre små menneskelagde lover og tanker, og at hvis man lytter til de, så kan man gå utenfor de tilsynelatende gjeldende lover vi har her på vårt lille romskip? Er det virkelig mulig å gå på vannet, teletransportere legemer, klatre over gjerdet og gå på gresset uten å bli straffet og erfare at man bare var en naiv idealist???

Noen av de jeg synes har uttrykt noen av disse kosmiske lovene klarest og mest presist er Esther og Jerry Hicks, som kanaliserer et medium som kaller seg Abraham. I eventyret heter det jo at alle gode ting er tre, og sannelig nok, som om livet faktisk skulle være et eventyr, så er det nettopp tre slik lover de snakker om. I tillegg sier de mye om at vi er her nede på jorden for å le og leke og for å erfare at vi er skapere av virkelighet. Sjelen er her fordi den ønsker å oppdage og utfolde det den er. Det å komme ned på jorden sees overhodet ikke som en karmisk straff noen tvinger oss til å gjøre, eller en erfaring vi har for å skille de gode og snille fra de slemme og dårlige. Nei, livet sees på som en gave vi har fått å leke med. En mulighet til å oppleve oss selv i samspill med andre individer innenfor de rammene som finnes i denne vår jordiske tilværelse. Og som det står i eventyrene er det bar en mulig utgang på en slik reise. Alt er bra som ender bra… og alt ender visst bra til slutt. Bare vi tar tiden til hjelp og klatrer over klagemuren og kommer inn i tidløshetens uendelige kjærlighetssone.

Den første loven er: Loven om tiltrekning
I sin enkelhet går den ut på at alt du opplever og erfarer er der fordi du har tiltrukket det. Med tanker, følelser og det energifeltet som tanker og følelser og din generelle tilstand har produsert. Det flotte med dette er at ingen påfører oss noe vi ikke selv har bedt om på en eller annen måte. Vårt ego har selvfølgelig ikke bedt om å få skrubbsår på knærne eller podagra og aids, men vår sjel og vår dypere bevissthet har nettopp tiltrukket seg denne erfaringen, fordi det er noe i oss som vil erfare akkurat dette. Nåja, dette med å ville er kanskje ikke rett måte å si det på. Fordi tanker og følelser tiltrekker seg automatisk det vi tenker og føler, så tiltrekker vi oss jo like mye nettopp det vi tenker at vi slett ikke vil. Hvis du går rundt og tenker at jeg ikke vil være fattig, eller tenker at nå har du ikke penger til å betale regningene dine, så vil du nettopp tiltrekke deg opplevelsen av å være fattig og av å ikke ha penger til å betale regningene. Som jeg opplever den loven gir den deg mulighet til å forstå hvordan den virkelighet du er i har blitt skapt, og mulighet til å forandre din opplevelse av det du kaller indre og ytre virkelighet. Måten å gjøre dette på er gjennom å skape et energifelt med dine tanker, følelser og tilstand, som tiltrekker seg den virkeligheten du faktisk ønsker. Dette gjør du først og fremst gjennom å anvende lov nummer to.

Loven om overveid skapelse
I sin rene form er dette veldig enkelt. Siden du vet at alt som kommer til deg skapes gjennom følelser, forventninger, tanker og din tilstand, så arbeider du bevisst med å tenke og føle det du vil skal skje. Du kan for eksempel tenke at i dag skal jeg ha en flott busstur og se det for deg, og så vil det være det du skaper. Her er det et ganske interessant fenomen som oppstår. Hvis du ikke tror på det du tenker, så vil antagelig din tro og dine følelser være sterkere enn en liten strøtanke. I vår verden har vi svært ofte basert vår tilværelse og hele vårt forretningsliv på troen på mangel. Delvis fordi ressursene på det jordiske plan jo synes å være begrenset, og delvis fordi det er mulig å tjene seg søkkandes rik, hvis du har mye av noe som mange nok andre føler er mangelvare og gjerne vil ha sin del av. Tenk på noe så grunnleggende og enkelt som energi. Vi har en forestilling om at det er mangel på energi på jorden, og at vi må sloss om den tilgjengelige energien. Eller at vi må spare og spinke på den, for å bevare den lengst mulig. På det individuelle plan vil det omtrent kunne sammenlignes med at vi må gjøre minst mulig, fordi vi må spare på kreftene våre. Eller være svært forsiktige med glede og kjærlighet, fordi vi har fått utlevert så begrenset av disse råvarene. Men igjen så vet jo de fleste at jo mer glede og kjærlighet vi bruker og lar flomme gjennom oss, jo større blir tilgangen på glede og kjærlighet. At det skal være mangel på energi er kanskje den latterligste påstanden jeg hører. Selv på det fysiske plan er jo alt som eksistere energi, så det finnes i total overflod. Og på det ikke fysiske plan er det som å si at universet er begrenset av de samme lovene, som vi tror vi er begrenset av her på jorden. Større gigantprojeksjon på kosmos er vel vanskeligere å finne. Så loven om målrettet og bevisst skapelse går på å ta utgangspunkt i de tanker og følelser du har, og så bruke de mest mulig konstruktivt, kreativt og positivt, så du skaper det beste du tror er mulig. Og som de sier, når du begynner å gjøre dette bevisst, så oppdager du, kanskje til din forbløffelse, at det meste av det du trodde var umulig for deg eller umulig i seg selv, plutselig blir mulig. De som kommer med denne loven er veldig insisterende på at mennesket er skapende, og har full frihet til å skape akkurat det de vil. Men for å få det til må vi lære hvordan, og finne ut hva vi egentlig vil. Det kanskje aller viktigste med denne loven er å se for deg og føle og oppleve det du søker og ønsker, og ikke tenke og føle på det du vil unngå og har motstand mot. De hevder bl.a. at menneskets naturlige tilstand er å tiltrekke seg alle universets herligheter, og at den største grunnen til det vi opplever som elendighet, er vår motstand mot denne energien av kjærlighet, frihet, glede og overflod, som er det universet faktisk består av.
Men sier du, hva med alt det jeg ikke har kontroll over og alle andre mennesker som ikke følger denne loven, eller som kanskje vil noe helt annet. Vel, da kommer vi til den tredje loven, og tenk på disse tre lovene som en trio. For å få de til å virke uten motstand, så må du forstå og bruke alle tre prinsippene samtidig. Hvis jeg vil at Nina skal elske meg, men Nina elsker Petter og Petter vil gå i kloster, så er vi i trøbbel med å få tiltrukket oss akkurat det vi vil. Det kommer av at vi ikke kan bruke vår egen frie skaperkraft og loven om tiltrekning til å overkjøre andre, uten å komme i alvorlig trøbbel og motsetning til den frie skapende kraft som ligger bak alt. Mye av vår opplevelse av å ikke få det som vi vil kommer nettopp av at vi ikke har skjønt den siste av lovene og derfor vil tre våre egne behov ned over andres hoder og kidnappe de, for at de skal dekke våre behov. Den tredje loven heter ganske enkelt.

Loven om å tillate
I all sin enkelhet går den ut på at alle er frie skapere av sin egen virkelighet, og at hvis vi prøver å motsette oss den virkelighet andre skaper og på et dypere plan ønsker å erfare, så er vi i vansker. Hvis noen ”ønsker” å erfare å være et fattig og narkoman voldsoffer så må vi tillate det. Husk, med ønsker mener jeg nå ikke at egoet bevisst ønsker det slik, men tar utgangspunkt i de to første lovene, hvor alt som skjer oss er tiltrukket av oss, og at vi skaper det med våre bevisste eller ubevisste intensjoner. Hvis jeg for eksempel har lyst til å være en person som hjelper de som har skapt seg en situasjon som narkoman og voldsoffer, så er det mitt frie valg om hvilken erfaring jeg ønsker å utfolde og oppleve. Men jeg kan ikke tvinge min virkelighet på andre. Hvis jeg har lyst til å være en person som forteller andre at de skaper sin virkelighet med sine egne tanker, følelser og energifelt, så de kan velge å gjøre det annerledes, så er det også mitt valg og ansvar. Og hvis jeg velger å bli sur fordi andre er dumme og ikke vil høre eller gjøre det som er best for dem, så er det også mitt valg og den virkelighet jeg på et dypere plan ønsker å skape. Så hvis vi har tillit til disse lovene, eller føler at de er brukbare å anvende for oss, så dreier det seg rett og slett om å forstå at vi selv skaper vår egen virkelighet, og lære hvordan vi gjennom å fokusere tanker og følelser kan skape nøyaktig det vi ønsker. Og at vi for å få dette til å fungere må tillate andre den samme rett, og verken stå i veien for dem eller påta oss ansvaret for dem. Såfremt vi da ikke ønsker en virkelighet hvor vi erfarer det å stå i veien for andres utfoldelse av sin virkelighet, eller å oppleve hvordan det kjennes å ha påtatt oss ansvaret for andres virkelighet. Det er en artig liten ordning som mange praktiserer med stor enighet. Begge parter får dermed sin erfaring. Den ene hvordan det er å være avhengig av at en annen tar ansvaret for din virkelighet, den andre hvordan det er å ha ansvaret for en annens virkelighet. Slik kan man som nevnt holde på og more seg, til man eventuelt har lyst til noe annet og forandrer sine tanker og følelser rundt hvordan virkeligheten er. Hva så med barn… har du ikke ansvar for barn? Jo selvfølgelig, har du barn har du skapt deg en virkelighet hvor noen er avhengige av deg for å få ting til å virke på det ytre plan. Men vent litt, hvis du dør så vil kanskje barnet allikevel vokse opp. Og innbill deg ikke at den sjelen som har komme inn i ditt liv i form av et barn, har noe annet ønske om å erfare, på godt og vondt, nettopp det sjelen erfarer. I den sammenhengen kan det være morsomt å tenke på et lite gullkorn fra Byron Katie. Hun spør. Hvordan kan du vite at det som skjer er riktig. Og svaret er: Fordi det er det som skjer. Sett fra mitt perspektiv er det slik at nettopp det som skjer er riktig, fordi det var det jeg av en eller annen grunn, som titt og ofte er helt ukjent for mitt ego, ønsket å erfare. Er så disse reglene den absolutte sannhet, eller er det bare noen artige tanker. Vel, som med alt annet har jeg aldri tenkt at alle saker og ting må bevises. Jeg er mer tilhenger av metoden som går på å prøve det ut, og hvis det virker, så er det brukbart for meg. Hvis det ikke virker, så er det ikke spennende for meg, men kanskje det virker for andre? Hvem vet…??? Så hvis du ble inspirert av disse lovene, test de ut og se om de virker. Og hvis du synes de er vanskelige og overveldende, eller det rene nonsens så la det være. Du er som nevnt helt fri til å skape den virkelighet du selv ønsker.

 


Per Henrik Gullfoss, astrolog, tarotlegger, forfatter, foredragsholder www.gullfoss.no

Artikler

Månefasene og månen i stjernetegn


Waning Crescent Moon
Waning Crescent Moon

The moon is currently in Libra
The moon is 24 days old

Se flere artikler