Når du gir så får du

Av May Irene Wikeby

Høres dette helt merkelig ut for deg? Hvordan kan dette henge sammen?

De fleste av oss er opplært i troen at når vi gir noe til en annen så mister vi det eller det kan innebære et tap for oss. Så vi mennesker oppretter ofte et system for å sikre oss slik at vi får tilbake når vi gir.
Hvor ofte har du ikke vært i den situasjonen at du har følt at noen har «skyldt» deg noe etter du har gitt dem noe? Det kan være at du har gitt en fysisk gave, av din tid eller din kjærlighet. Du har kanskje gitt fine bursdagsgaver og så blir du glemt på din bursdag. Dette er en skummel felle å gå i for da gir du med betingelser.

Du har kanskje hjulpet noen venner med to-tre flyttelass, og når det er din tid for å flytte har dine venner ingen tid til å hjelpe deg. Der står du og sannsynligvis kan du føle at det er urettferdig slik som du har hjulpet dem tidligere. Du går rett i fella til ditt indre ego som nå ser sitt snitt til å ildne deg opp over denne urettferdigheten. I dine øyne. Tenk deg følgende, der surrer du rundt i ditt mismot over det som har skjedd, og så ser du ikke alle som står klare for å hjelpe deg. Du ser ikke skogen for bare trær, og vennskap du har er kanskje på en sterkt vaklende grunn.

Det finnes en annen måte å se og oppleve dette på! Det er det enkle faktum at vi har Universets lov om tiltrekning. Når du med et rent hjerte gir noe, hva det enn måtte være, uten forventning av å få noe tilbake, da er Universet allerede i sving med å sende deg all den hjelp du måtte trenge. Til den perfekte tiden du trenger det. I eksemplet ovenfor ville Universet sette opp en rekke med mennesker som kan hjelpe deg når de du spurte ikke hadde tid. Du ville fryde deg over hvor lett alt ville gå for du er i en annen vibrasjon.

Du er garantert i å få tilbake på en eller annen måte når du gir uten betingelser. Når du er i en situasjon som krever hjelp, da har allerede Universet løsningen klar. Din jobb er å ta i mot, kanskje via andre mennesker enn du forutså skulle komme deg til hjelp. Det kan være at Universet vet enda bedre enn deg hva du trenger og hvor hjelpen skal komme fra. Du kan til og med oppleve å få «gaver» som du ikke opplever som «gaver», men du forstår hvorfor når det har gått en tid.

Tenk deg hvordan livet ditt vil være når strømmen fra Universet bare kommer til deg, ene og alene for at du gir uten en skjult agenda. Dette betyr ikke at du skal være en dørmatte for mennesker som ønsker å utnytte deg, da er vi over på temaet med å sette sunne grenser for seg selv.

Tren deg til å bevege deg vekk fra tanken om at når du gir så taper du noe. Et bilde som kom til meg nå er at hver gang du gir noe uten baktanker og annen agenda, da er det som om du setter penger inn i den universelle banken. Denne banken vet nøyaktig når du skal ha utbetaling og gjerne med renters renter også. Er det ikke vidunderlig? Om du ante hvor mange gaver som ligger og venter på deg når du gir uten forventning om noe i retur.

En liten oppgave til deg: Neste gang du ønsker å gjøre noe for noen, gi av din tid eller oppmerksomhet, stopp litt opp og kjenn etter. Har du en skjult agenda i ditt indre som du knapt var klar over? Sett oppmerksomheten på dette og se hva som ligger bak.

Jeg kan garantere deg at du får en mye lysere hverdag, og du kan spre dine gaver til mennesker rundt deg på en annen måte. Noe så enkelt som et lite smil, en liten hjelp i hverdagen til noen, og Universets bank tripper av glede for å gi tilbake til deg nøyaktig hva du trenger og til rett tidspunkt.

Gi slipp på forventning om å få noe tilbake når du gir eller hjelper noen. Gi og hjelp ubetinget, da vil du være åpen for å motta ting og opplevelser fra andre som krysser din vei. Universet vet nøyaktig hva du trenger.

Når du gir så får du, så enkelt er det!

 

Klienthistorie fra Regresjonsterapiens verden

Mannen som hele livet hadde kjent på en dyp sorg i hjertet sitt.

Jeg fikk besøk av en ung mann som ønsket å undersøke hvorfor han i hele sitt liv hadde kjent på denne sorgen. Han kunne ikke finne noe i dette livet som kunne ha skapt denne følelsen. Han fortalte videre at han var en svært sensitiv person og at dette ofte kjentes slitsomt. Hans kone hadde hatt regresjonsterapi hos meg i 2008, og det hadde vært til stor hjelp for henne. Kunne dette muligens være til hjelp for han også?
Det viste seg at vi skulle komme inn i to liv som ville være til hjelp for ham.

 colourbox.com

Vi kom ganske lett inn til det første livet hvor han opplever seg selv som en liten pike. Hun er barbent og har lite klær på seg. Klienten min beskriver hvordan han fylles av en følelse av sorg inne i seg. «Det føles som om det har skjedd noe med foreldrene mine. Det føles som om jeg er i Skottland eller Irland».
Han beskriver et landskap med fjell, og det er lite bebyggelse der. Den lille piken har vært ute og gått en lang tur. Så fylles han med følelse av fortapelse og at noe forferdelig har skjedd. Han beskriver et lite steinhus med gress oppe på taket, og hvordan den lille piken betrakter huset. Det er helt øde der, og vinden blåser slik at den lille piken fryser. Jeg ber ham om å gå dypere inn i energien hennes, og han beskriver videre: «Det har vært ild på bålet, noen har vært her. Det føles som om noen som står meg nær er blitt tatt. Jeg er en liten pike på rundt 7 år, og jeg har svart hår. Jeg roper på mamma og pappa, men jeg får ikke noe svar. Det er som om jeg venter på noe, vil at noe skal skje, og at de skal komme tilbake». Her stopper alt opp og vi får ikke mer informasjon fra den lille piken.

Jeg ber klienten om å gå videre til det neste viktige som skjer: «Jeg har blitt voksen, og jeg bor på det sammen stedet fortsatt. Jeg trodde at smerten over det som skjedde skulle være sterkere, men jeg har gått videre. Jeg føler meg egentlig sterk, og grunnen til at jeg ble overlatt til meg selv var at jeg måtte finne meg selv. At ingen andre kunne løse problemet for meg gjorde meg sterk. Jeg føler meg som en løvinne, jeg er ikke redd for noe»!

Jeg spør kvinnen som kjenner på denne styrken, hva kan hun gjøre for den fremtidige seg: «Jeg skyter med pil og bue og kjenner hvordan kroppen strammer og slipper. Det kjennes deilig». Fysisk kjenner klienten noe som skjer i kroppen hans, og det er som en løveenergi fyller seg opp i ham. «Det føles som om jeg har fått på en brynje som en beskyttelse over brystet. Jeg er sensitiv, og dette kan bli en beskyttelse fra å ta inn alle andre. Jeg står fritt til å ta inn hvem og hva jeg velger. Jeg står fritt til å sanse og gjøre det jeg har lyst til, og jeg kjenner at jeg blir veldig rolig». Det føles som om hele kroppen hans er bedøvet, mens brystet er som en stein.

Jeg ber ham om å gå tilbake til kvinnen og hun sier: «Alt er greit nå, du kan gå, bare gå» og hun svinner hen.

Jeg ber klienten min om å gå videre og vi kommer til et nytt liv: «Jeg får inn tallet 1700 og jeg har barokksko på bena. Jeg hører musikk fra den tiden, og det er sent på kvelden. Jeg sitter og skriver noter, skaper musikk av noe slag, og jeg er en mann. Jeg kjenner på noe intenst inne i meg, og jeg kjenner meg bedrøvet. Jeg skriver en hyllest til en venn som har stått meg nær, som ikke er her mer». Han opplever at han sitter og skriver og skriver og bedrøvetheten som driver ham. «Tonene, notene kommer så lett til meg».

Jeg ber ham om å bakover i tid slik at vi kan få innsikt i hva som har skjedd:
«Det var en hesteulykke, han falt av hesten». Så utbryter han følelsesladet: «Det er faktisk bestevennen i livet mitt i dag»!

 unsplash.com

Dette ble følelsesmessig sterkt for ham. Jeg spør hvordan det kjennes i kroppen hans: «Jeg føler glede og takknemlighet over å møte ham igjen».
Jeg spør videre, trenger han som opplevde denne ulykken noe energetisk hjelp fra oss?

«Han trenger en omfavnelse og en klem. Hvordan det føles når jeg gir han en klem i dag? Det føles som om jeg har kjent han lenge. Da jeg skrev musikken til ham var det som en terapi for meg. Han vet det, og denne musikken treffer mange hjerter. Det var et universelt stykke jeg skrev. Jeg måtte erfare denne sorgen for å kunne skrive dette. Min venn bare smiler og han vet at det var bra for meg. Han vet at det var noe jeg måtte lære. For å kunne komme i kontakt med ekte følelser måtte man komme i kontakt med tap av ekte liv».

Her opplever klienten det som om kroppen hans vugger opp og ned som om han er i en energetisk dans. Så sier han: «Akkurat nå er det som et stort blått øye som går i loop, som om jeg gjentar noe her. Det føles som om det er noe som må brytes, og at det er som om energiene rister».

Jeg spør, hva kan du gjøre for å stoppe loopen?
«Jeg må snakke mer fra hjertet, ikke fra sinnet. Jeg vet det».

Jeg spør, hvem kan hjelpe deg?

«Mamma. Mamma bare vet på sjeleplanet. Jeg kan be om hjelp fra henne».
Hun sier: «Du må gjøre det som er riktig for deg».

«Jeg forstår hva hun mener, jeg må gi slipp på han som er min far i dette livet».
Jeg spør, er du klar for det? «Ja, jeg når ikke inn til han lenger».
Jeg foreslår, du kan bruke brynja du fikk i sted.

Han utbryter: «Det oppleves betryggende, den brynja kan brukes til så mangt. Det kjennes vemodig å gi slipp på farsbiten, men sjeleenergien hans sier at det er greit. Det er ikke ditt ansvar».
Avslutningsvis sender vi inn lysvesener som kan overta jobben med å passe på faren, og han hører i sitt indre: «Du er fri fra den jobben nå».
Klienten min smiler og puster ut i det han sier: «Det var godt».

I denne regresjonsterapitimen var vi innom mange forskjellige ting. Han fikk hjelp til å håndtere sensitiviteten sin på en ny måte. Han fikk gaven av å oppdage at hans beste venn i nålivet er den vennen han sørget så dypt over i det tidligere livet. Og ikke minst fikk han gitt slipp på ansvaret på å passe på sin far.
Sa mangt kan skje i regresjonsterapiens verden.

Flere artikler om liknende temaer …