Intuisjonen gjør meg ekstremt realistisk

av Grethe Holtan

Mange mener at intuisjonen er noe magisk og mystisk. Den er lite tilgjengelig, tar tid å trene opp og kriteriene for å oppnå den er ofte vage og varierende. Men den gir oss tilgang til en ny verden, flere dimensjoner og dyp innsikt. For meg tar den bort alt som har med magi og mystikk å gjøre. Den gjør meg ekstrem realistisk, så realistisk at jeg til og med savner nettopp magien, livsløgnen og mystikken. Bli med meg videre så skal jeg fortelle deg hvorfor.

Det som er så spennende med intuisjon er at den viser oss helheten, detaljene, dybden, bredden og sammenhengene. Den fyller ut puslespillet når vi mangler noen brikker. Den peker på det riktige svaret, også når vi har flere å velge i mellom. Den sier «tampen brenner» når vi nærmer oss. Den limer seg fast i deg når du treffer blink, og den viser deg hvor din riktige vei er.

Jada, dette er vel og bra, men av og til harmonerer ikke dette med hva du selv ønsker eller har som mål. Det er her jeg savner livsløgnen, magien og mystikken. Da ønsker jeg å kunne sulle meg inn i en boble hvor jeg er den som styrer, bestemmer og oppnår det jeg ønsker. Jeg kan til og med ta i bruk åndelige teknikker for å oppnå det. Jeg visualiserer, mediterer, jobber etter karmaloven, gir andre det jeg selv vil ha, søker flyten og sender ut til universet det jeg ønsker å få eller oppnå.
– Men blir det sånn?
Ikke alltid, og det er like vondt hver gang. Ting tar tid sier enkelte. Kanskje det, men av og til gjør det ikke det heller. Noe er bare ikke ment for deg, sier andre. Det er ikke riktig, og det kommer ikke til å skje. Brutalt og nådeløst, slik føles det i alle fall.

Jeg savner livsløgnen, magien og mystikken

unsplash.com

Vi kjenner til Ibsens skuespill Vildanden med det kjente sitatet

«Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme».

Man får det kanskje bedre hvis man ikke graver så mye etter det riktige svaret. Det er kanskje ikke så lurt å bruke intuisjonen så mye – fordi det gjør så vondt. Det er vondt å se igjennom, bak, under og over. Man ser hvilken vei det går og kanskje også sluttresultatet. Eller enda verre, man ser hvilke utfordringer som kommer til å komme, til deg eller de du bryr deg om. Av og til kan man forhindre at ting skjer, men ikke alltid. Man vet, står maktesløs og ser på, eller blir ikke trodd når man forsøker å fortelle det.

Det er vondt å se igjennom, bak, under og over.

Klarer ikke leve uten intuisjonen
Det får an å beskytte seg mer, lukke inn intuisjonen og få det bedre selv. Det kan bli for slitsomt med for mange løse tråder og stikkende følelser som dukker opp i tide og utide. Det hadde vært fint med harmoni, lykke og bekymringsløs tid, men jeg kan ikke leve uten intuisjonen. Den er min beste venn, min støtte og livsledsager. Den hjelper meg, både når jeg trenger den, og når jeg ikke engang er bevisst på at jeg trenger den. Intuisjonen er ærlig og vil det aller beste for deg. Den ser ting i perspektiv, og den ser langt fram. Den viser meg muligheter og utfordringer, og den strekker meg, selv når jeg hverken er klar eller vil. Det er her selvutviklingen kommer inn. Vi er nødt til å bli i stand til å håndtere den smertefulle intuisjonen og forstå den langsiktige eller åndelige meningen.

Å være realistisk handler om innse de faktiske og konkrete forholdene.

Realist og tillitsfull på samme tid
Hvis vi skal leve godt sammen med intuisjonen må vi være godt forankret i både den fysiske og åndelige verden. Husk at vi i utgangspunktet var sammenbundet i universet av både var støv og ånd. Vi må vite hvor ting hører hjemme og forstå hvordan de to verdener påvirker hverandre.
Tap, frykt, frustrasjon og smerte tilhører den fysiske verden, mens tillit, kjærlighet, helhet og uendelighet hører til i den åndelige.

Den fysiske verden er full av kontraster og motstridende krefter som gjør at vi blir i stand til å velge og gjøre oss ulike erfaringer. Den åndelige verden er usynlig og består av indre, subjektive opplevelser. Der finnes hverken tid eller sted, og den styres av universelle lover som karma, skjebne, sjel, energi og frekvenser.

Husk at vi i utgangspunktet var sammenbundet i universet av både var støv og ånd.

Signalene har kommet over lengre tid, det vil si intuisjonen på at det ikke går den veien jeg ønsker meg. Kanskje hvis jeg bare gjør eller sier det, så vil ting ordne seg. Men jeg aner vagt at det bare er ønsketenkning.

Intuisjonen forsøker å fortelle meg hva som egentlig kommer til å skje. Signalene er der, men jeg vil ikke se. Lengselen etter livsløgnen sniker seg fram samtidig som frykten for vonde følelser gjør seg gjeldende. Nå kjemper jeg med nebb og klør med å fortrenge og til slutt for å påvirke utfallet.

I kampens hete slår realiteten ned som en bombe. Ingen blir mer overrasket og skuffet enn meg. Først sjokk, så sinne, så sorg og til slutt erkjennelse. Jeg plasserer smerten, bekymringene, frykten og avmakten i den fysiske dimensjonen, samtidig som tilliten, respekten og forståelsen settes inn i åndeligheten.
Nå må jeg jobbe med å kjenne på åndeligheten i forhold til smerten. Når gjelder det å ha tillit, gi slipp og akseptere det som skjer. Jeg vet at jeg ikke kan styre ting, ei heller skal det eller er i stand til å ha det ansvaret. Jeg må stole på at det er en større mening, at når utfordringene rammer meg eller andre, så er det fordi man skal erfare og lære noe. Jeg må være realist og stole på universets lover.

Jeg må jobbe med å kjenne på åndeligheten i forhold til smerten

Vekst og utvikling, og også forandringer er smertefullt for de fleste, og kommer sjelden gjennom positive opplevelser eller erfaringer. Vi må jobbe med å forstå til vi gir slipp og gjenoppretter flyten. Kanskje du da slutter å sørge, beskytte og forsøke å forhindre ting i å skje. Gjennom smerte og tillit på samme tid kan vi oppleve oss selv som sterke og realistiske, i begge verdener.

Jeg må være realist og stole på universets lover

 

unsplash.com

Flere artikler om liknende temaer …