Av Pamela Serene Fornell
Transe er noe som ser ut til å være i vinden for tiden. Men hva er det?
Hvordan funker det?
Hvor mange typer transe er det?
Og hvem er det som egentlig snakker til oss?
Jeg må si at jeg var skeptisk til transe i flere år. Det er ikke det at jeg var skeptisk til at det er mulig for et medium å gå i transe og bringe frem budskap fra den ikke-fysiske delen av universets eksistens, men jeg hadde sett en del folk som påsto at de var i transe, eller i en endret bevissthetstilstand, uten at jeg følte at det fantes noen som helst bevis for at så var tilfelle.
Var dette en massiv misforståelse fra medier som trodde at noen opphøyede mestere snakket gjennom dem, eller var det slik at jeg ikke visste nok om transe og/eller ikke hadde sett et virkelig godt transemedium? Jeg er en av dem som ikke liker å tro og akseptere, men helst vil forstå og vite hva ting er før jeg bestemmer meg for hva jeg mener. Dette er særlig tilfelle når det gjelder spirituelle tema – i motsetning til hva mange vitenskapsfolk mener om ”oss gale new age-folk”.
Det finnes flere typer transe: transetale, transekommunikasjon og transehealing. I transetalen vil en guide eller en opphøyet person meddele noe viktig til dem som hører på.
Transekommunikasjon er når en av dine avdøde slektninger bruker mediet til å snakke direkte med deg, dvs.: ”Hei, vennen min, dette er mormor” , i stedet for ”Jeg har en dame her som sier hun er din mormor”.
Transehealing er når en guide fra åndeverdenen kommer frem for å bidra aktivt i en healing.
Bevissthet
Første steg i å forstå hva transe er og hva det ikke er, er å definere ordet bevissthet i denne sammenhengen. Wikipedia (som jo har alle svar…) sier at bevissthet blant annet handler om subjektivitet og evnen til å oppfatte forholdet mellom seg selv og sitt miljø. Så da må vi vel først og fremst vite hvilken del av et mediums opplevelse som er normal bevissthet om seg selv og sine omgivelser, og hvilken del som kommer fra en annen personlighet som ønsker (gidder) å blande seg med et medium med det formål å formidle informasjon til oss som er her på det fysiske plan.
Det er få medier som har startet sin karriere som transemedium uten først å ha erfaring som ‘vanlig’(?) medium. (Om er det noe med dette yrket som kan kalles vanlig?) De aller fleste transemedier har lang og god erfaring som vanlig mentalt medium før de gir seg ut på transens krokete stier. Dette er som regel å foretrekke, da mediet vil være vant til å omgås de ”døde”. De frykter derfor ikke at noen kan ta bolig i kroppen deres. De har evnen til å gjenkjenne følelsen av å ha energien til et åndemenneske rundt seg.
Endret bevissthetstilstand er viktig her. Et medium endrer til en viss grad sin bevissthetstilstand når hun eller han er i kontakt med åndeverdenen. Den letteste tilstanden er den som lar oss løfte vårt blikk til de ikke-fysiske personligheter som ønsker å ta kontakt med vår verden. Vi er ikke helt til stede i denne verden lenger, men er i en tilstand som ligner litt på dagdrømmer. Vi mister fokuset på det som er her og nå. Transe er en dypere – eller fjernere – tilstand enn det vi bruker når vi jobber med vanlig mentalt mediumskap.
Kanalisering er et annet ord vi hører mye. I USA (og til dels i Norge) brukes ordene transe og kanalisering om hverandre. For meg har de alltid vært to forskjellige ting. Transe er når et medium befinner seg i en søvnlignende tilstand og bringer frem et budskap fra åndeverdenen. Kanalisering har for meg alltid vært en mer ”våken” opplevelse og ligner mer på inspirert tale eller automatskrift. Man vet da ikke alltid hvem det er som kommer med budskapet – en guide eller den synskes høyere selv.
Åndekontroll
Spiritualistene snakker om oppfatning og kontroll. Oppfatning er det vi medier gjør når vi oppfatter det som din bestemor i åndeverdenen ønsker å si og gjengir beskjeden til deg etter beste evne. Ordet kontroll brukes når noen – bestemor eller en guide – kommer i så god kontakt med mediet at de nærmest snakker gjennom henne/ham. For mediet oppleves dette nesten som om de er vedkommende (vel å merke dersom de er våkne nok til å oppfatte det som skjer). Jo bedre/dypere sammenblandingen er mellom mediet og den som ønsker å snakke gjennom henne/ham – jo mindre vil et medium fornemme det som hender i omgivelsene.
Den dypeste blandingen gjør mediet nærmest bevisstløs. Det er dette som kan gi grobunn til ideen om at noen fra åndeverdenen kan ta bolig i kroppen din. La meg si her at dette er UMULIG. Et medium vil aldri bli overtatt eller bli borte. Det som hender kan sammenlignes litt med at mediet stikker av til et rom ved siden av seg selv. Der kan hun noen ganger høre samtalen mellom de som er i rommet ved siden av, men det virker fjernt. Noen ganger vil hun oppleve at hun tilsynelatende sover rett og slett.
Det tar som regel mange år å utvikle denne evnen til å ”bli borte”, og den vil aldri komme dersom mediet ikke frivillig går inn for det. Som regel vil et medium som ønsker å utvikle transe starte med å øve inn de letteste tilstandene. Hun/han vil bli oppfordret til å snakke og la sin guide komme frem og si noe til andre som hører på. De første forsøkene vil faktisk inneholde mye av mediets bevissthet, og svært lite av det som blir sagt vil komme fra guiden. Kanskje 95 % er mediets bevissthet og kun 5 % kommer fra åndeverdenen. Med tid og trening vil prosenten forandre seg slik at guiden kommer mer og mer frem.
Rare stemmer
Mange som har hørt på et transemedium kan huske at mediet ofte snakket med rare stemmer. Stemmen kan bli veldig mørk eller veldig lys og aksenten forandrer seg. Noen medier snakker til og med et ukjent språk. Dette er noe av det som har gjort det vanskelig for meg å tro på transe. Hvorfor i all verden må de det? Snakker de et utenomjordisk språk? Hvordan kan de bevise det når ingen i rommet kan forstå hva som blir sagt?
Jeg har hørt norske medier snakke engelsk, men hva så? Nordmenn er veldig flinke i engelsk, så ordene ligger nok i deres vokabular fra før. Om et medium som ikke har noen tilknytning til Kina snakker flytende kinesisk til en kinesisk tilhører – DA blir jeg imponert! Slike ting skjer fra tid til annen, og er et veldig godt bevis på at dette er genuint.
Du må ikke snakke et fremmed språk for å forsikre dine tilhørere om at du virkelig er i transe. Åndeverdenen bruker det de har tilgang til av mediets evner og kunnskaper. Selv om samarbeidet mellom et medium og dets guide er av en lettere karakter, vil det ikke si at ikke hun/han virkelig ER i transe.
Dette med merkelige kroppsbevegelser, rare stemmer og fremmede språk kan like gjerne være tegn på at mediet har en misforstått idé om at slik skal det være når man får besøk fra åndeverdenen. Men dette er faktisk mest mediets innbilning – husk at jeg før har sagt at det vil alltid være en viss prosent av dette som er mediet bevissthet kontra den delen som har sin opprinnelse i åndeverdenen. Hennes/hans idé om korrekt og genuin oppførsel vil farge prosessen.
De beste transemedier er de som snakker med tilnærmet vanlig stemme og ikke viser fysiske rariteter og grimaser som vi så ofte ser. De snakker heller IKKE ”romvesen”-språk. Hvor er intelligensen i det? Dersom en opphøyet bevissthet tar seg tid til å snakke med oss, så kan du vedde på at den vil ønske å snakke i et språk som tilhørerne kan forstå. Ellers er det helt bortkastet tid.
Bevis
Om det ikke er riktig å snakke rart eller oppføre seg annerledes, hvordan kan vi da vite om dette er ekte og ikke bare innbilning eller rent juks? Beviset kommer fra flere hold. Et medium som er i transe stråler med en egen og sterk energi, og dette kan være det første du vil merke. Når en guide ønsker å gi oss noen visdomsord eller fortelle oss om noe helt nytt, så bør det være noe som tilhørerne vet er kunnskap som ligger utenfor mediets vanlige våkne viten. En fin filosofi er bra, men dersom mediet kunne sagt det samme i våken tilstand, så forstår ikke jeg poenget med det.
De fleste offentlige transeoppvisninger gir publikum anledning til å stille spørsmål. Da er det opp til deg å pønske ut spørsmål som du tror mediet ikke kunne svart på under normale omstendigheter. Om du har kunnskap på et område og du vet at mediet ikke kan noe om det, kan det være en idé å be om en uttalelse om det, for å se hva svaret blir. Et riktig svar her kan gå langt i å bevise om mediet er i ekte transe.
Min favorittform for transe – og det som kanskje er lettest å bevise – er transekommunikasjon. Det var dette som til slutt gjorde at jeg kastet meg inn blant transens tilhengere. Jeg fikk en opplevelse av dette for vel tre–fire år siden på Arthur Findlay College i England. Jeg var på et ukes langt kurs i mediumskap og en av dagene ble satt av til transe. En av øvelsene gikk ut på å trekke sin egen bevissthet tilbake og slippe til en slektning som kom fra åndeverdenen for å snakke med min samarbeidspartner.
Ingen var mer overrasket enn meg når det funket! Det var en tante som var blitt adoptert bort lenge før min partner ble født, men som var kommet til rette noen få år før sin bortgang. Det som tanten fortalte til niesen sin var sterkt og korrekt m.h.t. fakta som niesen visste om. Jeg husker ikke det som ble sagt, men jeg husker fremdeles godt den følelsen av kjærlighet og forsoning som skinte gjennom hele samtalen.
Og det er dette som jeg tror gjør transe til noe viktig for oss – kjærligheten som strømmer fra åndeverdenen og som vi kan både ta og føle på. ●
*
