Myntpasjen og sjelens vei

Vi er nå kommet til Pasjen av Mynter.

Et gammelt zen ordtak sier: «Hva gjorde du før du ble opplyst. Jo, jeg hogg ved og bar vann.» «Hva gjorde du etter du ble opplyst?» «Jo jeg hogg ved og bar vann.»

Myntpasjen sett fra sjelens vinkel har med enkelthet å gjøre. Alt du trenger å gjøre for å være opplyst, er å ta bort alt tullet som hindrer deg i å være den du egentlig er.

Det å lage seg frokost, elle ren god kopp te, er myntpasjens vei til det spirituelle.
Å mestre denne skikkelsen består av å gjør tilværelsen så enkel, ren og ukomplisert som mulig.
En øvelse som kan være fin for å få kontakt med denne energien er gå – meditasjon. Da går du rett og slett veldig langsomt. Du er tilstede i hvert eneste steg og kjenner hver eneste bevegelse. Som du går, fyller du hver celle i kroppen med bevissthet. Kjenn at intet haster, du gå så langsomt at kroppen ikke er helt vant til et så rolig tempo.

Hvor du enn er, så ser du de mulighetene og oppgavene som finnes. Du bruker de ressursene du har og gjør noe med dem. Ingen oppgave er for stor, ingen for liten. Du har ikke bestemt deg for hva du kan, og hva du ikke kan.

Du er et sted. Noe trengs å gjøres. Du ser på det du kan ta tak i. Deretter begynner du å gjøre det. Bit for bit. Steg for steg, stille og rolig.

Du vurderer ikke deg selv ut ifra resultatet eller hvor flink du er. Du gjør det du kan og lærer mens du går. Full tilstedeværelse i den fysiske verden er Myntpasjens natur.

Vi mennesker har en tendens til å tenke kompliserte tanker, eller til å overveldes av mange følelser. Pasjen av Mynter viser oss en annen vei til sjelen enn gjennom lidenskap, tankesprang eller overgivelse til kjærlighet. Dette er den enkle veien. Livet er ikke komplisert eller forvirrende når du er her. Som sagt: Du er til stede her. Tar tak i det som må gjøres.

Du gjør det, og i denne enkelheten kan alt det vanskelige og kompliserte falle bort. På det ytre kan Pasjen av Mynter virke kjedelig og fantasiløs. Men akkurat denne roen og stillheten er det som på myntpasjens vei åpner for den store stillheten og roen, som igjen åpner døren til det hellige øyeblikket. ●