Kvinners kraft – kvinner med makt i myter og historie

Jeg møter ofte utsagnet at kvinnekampen har ført til at likestillingen har gått for langt eller at kvinner har mistet sin kvinnelighet og blitt for maskuline. Stemmer dette? Er det slik at kvinner med makt i dag er blitt maskuline?

Et annet utsagn jeg møter er at det ikke er forskjell på mannlige politikere og kvinnelige. Vårt trekløver bestående av Solberg, Jensen og Grande blir ofte ført som eksempel. Hvordan fungerer de egentlig, og har de mistet sine feminine egenskaper?
Hvordan er kvinner med makt?

La oss se på noen kvinner med makt i dag. Hvordan fungerer partilederne og statsrådene i vår nåværende regjering?
De er gode venner
De snakker ikke stygt om hverandre eller hverandres politikk offentlig
De har ingen offentlig maktkamp seg i mellom.
De søker enighet og bygger bro over ulikheter.
De løser kriser seg i mellom.

Både Solberg, Grande og Jensen er kjent for å være sterke kvinner. De fungerer tilsynelatende godt sammen og har klart å holde på samholdet og enighet i over 5 år. Dette skiller seg fra de fleste mannlige politikere som preges mer av maktkamp og konkurranse.

Femininitet og maskulinitet

Et interessant spørsmål er hva femininitet og maskulinitet er for noe. Finnes det noe genuint kvinnelig som skiller seg fra det maskuline? Der er meningene delte. Biologisk er vi forskjellig både i reproduksjon og styrke. Et spørsmål som reiser seg da er om denne biologiske forskjellen virker inn på kvinner og menns evne til å bruke sin styrke til å forme sitt eget liv på egne premisser.

Hva er det egentlig å være feminin? Hva er regnet som feminine egenskaper? Her er noen stikkord
Tenke kollektivt, mer på fellesskapet heller enn individet
Være omsorgsfull
Være i kontakt med sine følelser

Dette sier for eksempel Store norske leksikon om femininitet og maskulinitet:
Det typisk feminine kan defineres som følsomhet og evne til omsorg. Andre har definert femininitet som estetisk interesse og opptatthet av eget utseende.
Som maskuline egenskaper regnes bl.a. dristighet, påståelighet, dominans, uavhengighet og instrumentalitet.

Her ser vi en sterk polaritet hvor det feminine representert ved kvinner er passive og følsomme, mens menn er utadgående og dominerende. De fleste moderne spirituelle tradisjoner ser at både menn og kvinner besitter de samme egenskapene. Menn kan være følsomme og omsorgsfulle og kvinner kraftfulle og handlekraftige.

Finnes det en kraft i kvinner som er underkjent av historien og kulturen? Har begrepet femininitet blitt en tvangstrøye som strammer hvis man beveger seg utenfor det som regnes som tradisjonelle kvinnelige egenskaper. Må kvinner alene bære det ”kjærlige, snille og omsorgsfulle”
Det er vanskelig å tenke på kvinners og menns iboende egenskaper uten å ta i betraktning samfunns- kultur- og religiøs påvirkning.

Hvordan var synet på kvinner før
Negative synspunkter fra tidligere tider – før 1950
Kvinner var regnet for å være
for emosjonelle
svake
hysteriske
De behøvde ikke annen skolegang enn det de trenger for å fungere som husmor
De hadde ikke lov til å arbeide fordi de tok jobbene fra menn som var familieforsørgere

Synet på kvinner i enda tidligere tider – før 1850
Kvinnene
Måtte ha formynder (Gifte kvinner var umyndige. Ektemannen hadde rett til å bestemme over dem i alle forhold. Barna tilhørte mannen, og hvis han flyttet eller skilte seg, hadde han rett til å ta dem med seg. Kvinner fikk ikke råde over egen inntekt og formue)
Hadde ikke arverett eller rett til egne penger (Jane Austen har skrevet mange romaner om det. Koner og døtre mistet hus og hjem til en fjern mannlig slektning.)
Hadde ikke lov til å gå ute uten anstand (kjent fra Saudi Arabia i dag)
Hadde ikke lov til å velge sin egen ektefelle (tvangsekteskap, også kjent fra Jane Austens romaner)
Hadde ikke stemmerett (I Norge fikk kvinner allmenn stemmerett i 1913 som 4. land på verdensbasis. Sverige fikk i 1920, Storbritannia 1928 og Frankrike 1944! Sveits 1971!!! I resten av verden som Sør-Amerika og Afrika fikk kvinner stemmerett mellom 1950 og 2000.)

Det virker som kvinner fra de tidligste kulturer vi kjenner har vært underlegen mannen og det maskuline enten det er i form av far, bror, ektemann eller andre formyndere. I dag er det annerledes vil du kanskje svare. Og det er riktig, men likevel er vi langt fra i mål med å gi like muligheter og tilbud til kvinner og menn. I verden utenfor vår kultursfære er forskjellen enormt mye større. Kvinner mangler ofte helsemessig oppfølging, beskyttelse av rettsvesenet eller fra krig og er avhengig og underlagt av menn enten det er far, brødre eller ektefelle.

Hvordan har det seg at det har blitt slik? Finnes det mytologiske arketypiske bilder av kvinner som kan si oss noe mer om hva kvinners opprinnelige kraft er. Den arketypiske mannen er fysisk stor og sterk, han har mot til å handle uten tanke på egen sikkerhet. Han dør for familie og fedreland.

Hva er en sterk kvinne?
Et forslag:
Hun er selvstendig, hun bestemmer over seg selv.
Hun styrer over sin egen økonomi, sin kropp og sitt privatliv.
Hun følger sin egen etikk og moral heller enn andres.
Hun tør å ta valg som er riktige for henne og de hun har ansvar for.
Hun står for det hun mener og tør å kjempe for det hun tror på.

Hvis vi ser på historien og mytene vil vi finne mange eksempler på kvinner som står frem som har tatt ansvar og kjempet for det de tror på. Kvinner har langt fra vært bare følsomme, omsorgsfulle og hjelpeløse. Det må hvis vi ser på historien og mytene finnes en kraft i kvinner som er like sterk, modig og utadvendt som hos det maskuline.

 Amasone

Amasonene
Det finnes en rekke feminine arketyper og gudinner. Man har for eksempel myten om amasonene, en kvinnelig krigerrase fra gresk mytologi. De var trenet i krigføring, ridning, jakt og jordbruk. De ble av samtidens historieskrivere regnet som et virkelig folkeslag som bodde Thermodon og dens hovedstad Thaemiscyra. De tilbad Ares, krigerguden og gudinnen Artemis Tauropolos. Den første omtalen av amasonekvinner finner man i Homers Illiaden.

Lenge var amasonene regnet som en myte. Senere forskning har imidlertid vist at det i gammel tid fantes et nomadefolk hvor kvinnene bar våpen og red i kamp. De hadde sitt utspring i et område kalt Skytia. Skyterne hadde ikke noe skriftspråk så deres historie er kjent for oss via greske kilder.
De gamle grekerne mottok informasjon om disse krigerkvinnene fra ulike kilder som reisende, handelsfolk, utforskere og migrasjon, og de var dypt fascinert av dem. De inkorporerte dem i sine egne mytiske historier og lot sine helter kjempe mot disse beundringsverdige amasonekrigerne.

Moderne arkeologi bekrefter at det fantes et slikt krigerfolk i Skytia. Gravfunn av kvinner med krigsskadde skjeletter gravlagt med våpen og hestene sine samt beinanalyser viser at kvinnene både red, jaktet og sloss i de områdene som de greske mytene beskriver.
Sagn om krigerkvinner finnes over store deler av verden som det gamle Persia, Egypt, India og Kina hvor mytene og historiene forteller om møtet med de sterke kvinnelige krigerne.

I den greske mytologien møter vi foruten amasonene gudinnene Artemis, Atalanta, Athena, Enyo, Hippolytia med flere.
Av disse er Artemis og Athene de mest kjente. Artemis er den greske gudinnen for jakt. Artemis, Diana i romersk mytologi, er søsteren til Apollon og datteren til Zeus. Hun fremstilles med pil og bue.
Athene (latinsk Minerva) er først og fremst gudinnen for visdom, men hun er også krigsgudinne og Athens beskytter. Hun avbildes med skjold og hjelm. Hun hjelper mange av heltene som Jason, Herakles og Odyssevs.
Atalanta er en av de få jordiske heltinnene i gresk mytologi. Hun var atletisk og en fremragende jeger, bueskytter og bryter, og hun kunne løpe utrolig fort.

   Katharina av Aragon

Krigerdronningene
Vi kan også finne en rekke historieske kvinner som spilte en hovedrolle på historiens sjakkbrett.

Katharina av Aragon er mest kjent for å være Henrik 8. første kone som han skilte seg fra fordi hun ikke kunne produsere en levende mannlig arving til tronen. Det nevnes ikke at hun i løpet av deres lange ekteskap var populær blant folket og fungerte som kongens regent når han var i krig eller utlandet. I juni-oktober 1513 ledet hun hæren da Skottland invaderte England. Høygravid og kledd i rustning red hun nordover med de engelske troppesoldatene og slo skottene i slaget ved Flodden, og sendte Henrik 8. den blodige uniformen til James 1. kongen av Skottland.

Den keltiske dronningen Boudica ledet et stort opprør mot romerne. Hun levde på keiser Neros tid og var dronning over den keltiske stammen ikenerne. Hun ledet et opprøret mot romerne i år 60 eller 61. Flere byer ble erobret før opprøret ble slått ned etter store og blodige strider. I følge Tacitus begikk Boadicea selvmord etter nederlaget med gift.

Ethelfleda, 872-918, dronning av Mercia, datteren til Alfred den store, og gift med Æthelred. Etter hans død ble hun en dyktig militær leder og taktiker og forsvarte Mercia mot nabostammene i åtte år. Hun fordrev ikke bare vikinger, men danske, walisiske og irske angripere. Hun erobret på egenhånd vikingbrohodet Derby i 917. Herredømmet over Mercia gikk i arv til datteren Ælfwynn etter hennes død.

Zenobia (Septimia), hersker over Palmyra (267-72) og en av antikkens mest driftige og sagnomsuste kvinner. Hun var velutdannet, interesserte seg for historie og leste Homer, Platon. Hun snakket syrisk, gresk, egyptisk og latin. Hun var en dyktig rytter og kunne også gå milevis sammen med sin soldatarme.
Zenobia var gift med Septimius Odaenathus; (ca. 240- ca. 275) og ble etter hans død enehersker over det palmyrenske riket med hovedstad i Palmyra i nåværende Syria. Hun erobret Egypt i 270. Hun var dronning av Egypt fram til 271 da hun etter et mislykket forsøk på å erobre Anatolia ble beseiret og tatt med til Roma i 272-273 som seierstrofe og gissel av keiser Aurelianus.

Bilde: Herbert Gustave Schmalz (1856–1935)

Faraoene
I det gamle Egypt finner vi en rekke maktfulle kvinner som kalte seg farao eller dronning. De mest kjente er:
Nefertiti 18. dynasti 1353-1336 B.C. hersket sammen med sin mann Akhenaton fra 1353-1336 fvt. Velstand og vekst preget deres regjeringstid. De innførte troen på solguden Aton.

Hatshepsut, 18. Dynasti (1478-1458 fvt.), er den andre bekreftede kvinnelige faraoen. Hennes styre som varte i 20 år var et av de mest suksessfulle i Egypts historie. Hun skapte handel og startet store byggeprosjekter. Hun ble gravlagt i Kongenes dal.

Cleopatra ( 51-12 fvt.), Cleopatra VII Philopator, var opprinnelig gresk fra Makedonia. Hun var den siste aktive farao i det ptolemeiske Egypt. Hennes historie er viden kjent og berømt. Hun kunne seks forskjellige språk, arameisk, egyptisk, etiopisk, gresk, hebraisk og latin.

De kvinnelige flygerne
I mer moderne tid finnes en rekke kvinnelige helter. Visste du for eksempel at under 2. verdenskrig var det tusenvis av kvinner fra Canada, USA og Storbritannia som deltok som piloter.
Mellom 1942 og 1944 fløy de såkalte WASPkvinnene (Women Airforce Service Pilots) fra USA amerikansk produserte fly alt fra bombefly, til kampfly, lastefly og treningsfly. De fløy over 12 600 oppdrag med 78 typer fly. I motsetning til sine mannlige kolleger ble de ikke anerkjent som militære flygere og døde de under oppdrag fikk de ingen militær begravelse, men familien måtte betale begravelsen selv. De fikk mindre betalt enn sine mannlige kolleger, og de fikk heller ingen veteranlønn før i 1977.
Kanadiske, britiske og sovjetiske kvinner deltok aktivt som flygere. De russiske også i kamp.
Nå er ikke målet at kvinner i dag skal bli krigere. Det tilhører en annen tid, men den systematiske underkjennelsen av kvinners mot, kraft og innsats gjør at vi opp gjennom historien nesten ikke kjenner til andre kvinnelige helter enn healere som for eksempel Mor Teresa og Florence Nightingale og andre som støttespillere til konger og keisere.

   Valkyrje  av Peter Nicolai Arbo

Skandinavia
I den skandinaviske tradisjonen finner vi mange kraftfulle kvinner. Om kvinner i norrøn kultur kan vi lese
Det norrøne samfunn i middelalderen som de fleste andre samfunn hadde klare skiller mellom menns og kvinners roller, men før kristendommen ble innført er det betegnende at kvinner på mange områder hadde en markant stemme i samfunnet og i den norrøne mytologien, og kvinner framstilles ofte som sterke og stridbare i litteraturen. Kvinner ble respektert, særlig jo eldre de ble, og kvinnegraver var like velutstyrte som mannsgraver. Kvinner valgte ofte sin ektemann og hadde rett til å skille seg, en rett som ble opphevet med kristendommen. Wikipedia
Vikingkulturen har blitt veldig populær i det siste. Mange syr seg vikingdrakter og lager smykker og deltar på vikingfestivaler. Dette kan kanskje delvis skyldes en lengsel tilbake til en tid hvor kvinner og menn hadde en annen og mer mytisk identitet og kraft.
Det samme gjelder interessen for fantasylitteratur og rollespill hvor ungdom velger seg ulike mytologiske og litterære skikkelser som de kler seg ut som. Det er også en lengsel etter det mytiske og storslagne.

Skjoldmøyer og valkyrjer
Den skandinaviske varianten av amasoner kalles skjoldmøyer (skjaldmær) eller valkyrjer. De var kvinner som ikke hadde ansvar for familie og barn og derfor kunne vie seg til kamp og krigføring. Ordene skjoldmøy og valkyrje blir brukt om hverandre i den norrøne litteraturen. Det var imidlertid opprinnelig en forskjell. Valkyrjene var himmelske vesener som for eksempel Frøya og valkyrjene i Valhall. Frøya var mest kjent som fruktbarhetsgudinne, men hun var også kjent som gudinne for krig, kamp, død samt magi og profeti. Hun fikk også halvparten av de døde som falt i kamp til sin hall i Folkvang kalt – Sessrumne (rik på seter).

Ifølge tradisjonen finnes det tre typer skjoldmøyer:

En valkyrje er en norrøn skjebnegudinne som bestemmer hvem som skal dø på slagmarken. Ordet er sammensatt av norrønt valr, falne stridsmenn, og kjósa, å velge.
Andre var en blanding av himmelske og jordiske. De var jordiske kvinner med overnaturlige evner. Vi finner dem i heltekvad og de gamle sagaene.
Den tredje typen skjoldmøyer var jordiske kvinner som kledde seg i mannsklær og slåss som menn.

De mest kjente skjoldmøyer fra sagalitteraturen var Hervor fra Hervos saga og Brynhild i Volsungesagaen.
Lagertha (kjent fra TV-serien The Vikings), gift med den berømte vikingen Ragnar Lodbrok, skal ha vært en skjoldmøy. Hennes historie som krigermøy er kjent fra historieboken Saxo Grammaticu fra 1100-tallet.
Kvinnelige krigere kjent fra populærlitteraturen
I de senere år har det fremstått noen kvinnelige helter kjent for sine krefter eller spesielle evner.
Fra TV har vi for eksempel Buffy, vampyrslakteren, laget av Joss Whedon. Catniss fra Hungergames bøkene ble en stor kinosuksess og Wonderwoman fra 2017 ble også en stor suksess med en kvinnelig superhelt i hovedrollen.

Buffy – vampyrjegeren
Buffy er en ung jente med superkrefter som gjør at hun alene kan redde verden fra all verdens demoner, vampyrer og lignende. Hun er liten og blond, søt og uskyldig i det ytre, men har enorme krefter og kan sloss og kjempe som en supermann.
Buffy ble skapt av Joss Whedon som et forsøk på å snu klisjeen ”blond pike går inn i en mørk allé og blir drept”. Whedon hadde hele tiden intensjonen at Buffy skulle bli et kulturelt fenomen.” Jeg ønsket at hun skulle bli en heltinne som eksisterer i folks bevissthet som Wonderwoman eller Spiderman. Jeg ville at hun skulle entre massebevisstheten og unge menneskers sinn fordi jeg synes hun er en cool karakter” , sier Whedon.
Buffyserien ble utrolig populær rundt årtusenskiftet. Buffy var en heltinne som viste at jenter kan ha kraft uten å se ut som en kjempe. Buffy hadde også en trofast gjeng venner som støttet og hjalp henne. Dette er et feminint trekk. Helten er ikke en ”ensom ulv” men et sosialt vesen med alt det innebærer av drama og humor.
Mottagelsen av heltinner som Buffy, Catniss, Wonderwoman med flere viser at verden er sulten på kvinnelige helter. Kvinner som handler selv uten å vente på å bli ”reddet”.
Historien forteller oss at kvinne kan være mektige, krigerske og autoritære. De er ikke fra naturens hånd kun vennlige ”persilleblad” som må passes på for sitt eget beste. Femininitet og kvinnelighet er mer enn å være snill, omsorgsfull og ettergivende. Kvinner har styrke til å ha makt og til å ta makt. Det kan vi se i vår egen politiske hverdag med kraftfulle kvinner som Brundtland, Solberg, Jansen og Grande. Det må være lov å fremstå bestemt, pågående og sterk uten å bli kalt mannhaftig eller maskulin. Menn har ikke enerett på å være sterke og kraftfulle. Menn er også omsorgsfulle, vennlige og empatiske. Det ser vi mange eksempler på i vår tid.

Hva kan kvinner bruke denne kraften til?
Kvinner har positivt sett en evne til å se utover seg selv og tenke på andres og fellesskapets beste. Hva med å bruke kreftene sine på det? Si klart og tydelig nei til krig, vold og undertrykkelse og isteden kjempe for fred, samhandling med naturen for å skape en bedre verden.
Kvinner kan som hjelpemiddel bruke sin styrke til å skape allianser, vennskap og samarbeid. ”Meetoo” kampanjen er et eksempel på det. Ved å stå sammen har de fått Hollywood til å skjelve og maktmennesker til å falle i unåde og skam.
Alle kvinner kan være helten i sitt eget liv. Da må man ha tilgang på kraft og selvtillit til å tro å at man kan klare det enten det dreier seg om skolegang, karriere, like muligheter for alle, lik lønn for alle, vern av naturen og så videre.
Det finnes en Wonderwoman eller Amasone i oss alle. Ønsk henne velkommen. ●

Flere artikler om liknende temaer …