Harmoni nr 5 2018: Agrippa, en tidlig feminist og tenkers vei gjennom den mørke middelalder

Av Per Henrik Gullfoss

Den smale veien er alltid utenfor hovedveien. Den er ikke for den som avstår fra mest mulig, men for den som er villig til å lage en smal sti gjennom nytt landskap og utforske det ukjente.

En slik person var Heinrich Cornelius Agrippa, som levde i perioden 1486- 1545. I en tid hvor svært mange hevdet at kvinnen var satans verk og at hennes oppgave var å tjene og lyde mannen.
Som den religiøse lederen Calvin uttrykte det: «Kvinnen ble skapt for mannen og skulle derfor rette hele sitt liv inn mot å tjene ham».

Hans følger, den skotske teologen John Knox, hevdet at ingen kvinnelig autoritet kan være legitim. Han sammenlignet det at en kvinne skulle ha makt og lede en mann med at en blind skulle lede den seende og de svake de sterke. Mannen skulle herske, ikke bare over kvinnens legeme, men også over hennes appetitt og vilje.

Det er mange hovedveier hvor mennene har rykket frem med store styrker i kampen for å vinne makt og herredømme over størst mulig del av verden. Den som var uenig med herskerne har som regel måttet snike seg frem som best de kunne på små sideveier i et karrig landskap.
I de siste 5 000 årene har de fleste kvinner som søkte innflytelse måtte ty til disse sideveiene. Det gjelder også dem som åpent støttet kvinnene som Heinrich Cornelius Agrippa.
Det sies at han lett ble uvenner med feil folk. Du vet, slik går det gjerne når du i den mørke middelalder er en feminist som søker etter en dypere sannhet.

Arbeidsliv
Heinrich studerte jus, medisin, teologi og magiske vitenskaper ved Universitetet i Köln. Som ganske ung ble Agrippa ansatt som hoffsekretær for keiseren av det tysk-romerske riket, Maximilian I. Det sies at Keiseren brukte Agrippa som spion og sendte ham på oppdrag til forskjellige universiteter i Europa.
Han underviste i teologi ved universitetet i Köln og i okkultisme ved universitetet i Pavia, var hofflege for dronningmoren i Frankrike, grevinnen av Angoulême, Louise av Savoia. Han var offentlig anklager i Metz og drev utstrakte studier i alkymi og astrologi.
Men stadige krangler med kirkens menn og inkvisitorer på jakt etter hekser og trollmenn førte ofte til at han måtte flytte i all hast og derfor levde sitt liv på kryss og tvers gjennom Europa.

Kvinnen er mannen overlegen
En av de viktigste og mest interessante sidene med Agrippas filosofi og tenkning, var at han hevdet at kvinnen på mange måter var mannen overlegen. En tanke så uhyrlig for de fleste i hans samtid at den alene ga grunn til skjellig mistanke om at han var heks og forført av djevelen og dermed en djevelens advokat. Er ikke det spennende? At maktmennesker som virkelig bruker all sin kraft til å undertrykke og underkue andre, ofte beskriver sine «fiender» som usanne, løgnaktig kjeltringer som hindrer dem i å gjøre det som er godt og ærlig.
Ja, det er så mye usannheter, falske påstander og løgner spredd at man rett og slett må få litt orden på det slik at løgnene ikke blir spredd gjennom falske nyheter, eller politiske sammensvergelser.Ved siden av å ha egne meninger om det spirituelle og en trang til å utforske ting som astrologi, alkymi og kabbala var Agrippas største ”feil” at han faktisk kunne påstå at kvinnen var mannen likeverdig så vel intellektuelt som spirituelt. Han hevdet at: Hvis det var noe forskjell, så måtte det være at kvinnen da var mannen overlegen.

«Men når det gjaldt alt annet var det jo slik at det edle og delikate kvinnekjønnet var uendelig overlegen det grovhogde skrytende mannkjønnet». (Agrippa)
Når det gjaldt livet etter døden skrev Agrippa at vi muligens ville ha et kjønn etter oppstandelsen, men at vi ikke ville ha behov for sex. Derfor kunne det ikke være slik at sjelen til det ene kjønn var mere verdt enn sjelen til det andre. De måtte begge ha den samme verdi og betydning.
Agrippa tilla det stor betydning at navnet Adam betyr Jord, mens navnet Eva betyr Liv. Han anså det siste for å være mer høyverdig. Han så på de som mislikte kvinner som opprørere mot et godt samfunn, siden det var kvinnen som «bar» samfunnet. Han så Eva som en dronningaktig skikkelse og som fullbyrdelsen av Guds skapende kraft. Gud hadde jo trent seg på å skape Adam først og fått litt bedre tak på det hele da det var Evas tur.
Når det gjaldt ansvaret for syndefallet og utdrivelsen fra Paradiset anså han Adam som mer skyldig enn Eva. Det begrunnet han med at selve djevelen måtte til for å lokke Eva til å spise av eplet. Adam var mye lettere å få på ville veier, så det holdt med et annet menneske (Eva) for å få ham ut på syndens stier.
Kirkens tro tjenere hadde som nevnt store vansker med Agrippas tanker og beskyldte ham til stadighet for å stå i ledtog med mørke krefter og drive med hekseri.

Historien om studenten
En historie som ble fortalt gikk ut på at en av Agrippas studenter hadde greid å sjarmere Agrippas kone til å gi ham nøkkelen til hans arbeidsværelse. Vel inne i rommet begynte studenten å lese fra en bok som lå oppslått på lesepulten. Hvorpå en demon ble påkalt. Studenten var imidlertid så opptatt med sin lesning at han ikke la merke til den. Demonen stod og ventet på å bli kommandert. Og da det ikke kom noen kommando, ble den så rasende at den kvalte studenten.
Da Agrippa kom hjem og fant den døde, skjønte han jo at han ville få et forklaringsproblem. Så historien forteller at Agrippa påkalte demonen på ny. Agrippa kommanderte den til å blåse så mye liv i sin tidligere elev som mulig for så å sette ham i bevegelse ute på torvet. Demonen adlød. Den greide å få noen minutters liv inn i kroppen. Vel ute på torget vandret studenten rundt slik at alle kunne se ham til det ikke var mer liv igjen.
Under likskuet kom det for en dag at kvelning var årsaken til at studenten hadde omkommet. Agrippas ble dermed ansett for å ha et stort forklaringsproblem. Demonen skulle jo ha kvalt studenten. Agrippa kunne bare vinke farvel til sitt arbeidssted og håpe at han kunne finne seg et nytt universitet, en ny stilling og en ny by.

Denne lille reisen gjennom Agrippas tanker kan avsluttes med hans forståelse av hvorfor Kristus var en mann.
Agrippa mente at Kristus var en mann fordi Adam hadde mest ansvar for den opprinnelige synd og derfor måtte denne synden forløses av en mann.

Kvinnene derimot ble hedret ved at Kristus kom til jorden gjennom en jomfrumor. «Den edleste av alle skapninger som noensinne ville finnes.»
De første av Jesus følge som fikk vite om hans oppstandelse var også Maria Magdalena og de andre kvinnene, som ble utvalgt fordi de under de rådende omstendighetene var mer trofaste og pålitelige enn de mannlige disiplene.
Den som vil lese mer om hans syn på kvinnens skjønnhet kan gå til bøkene som det henvises til under. ●

Kilde: Declamation on the Nobility and Preeminence of the Female Sex. University of Chicago Press, 1996: ISBN 0-226-01059-7
Female Preeminence: An Ingenius Discourse. (2016). (ISBN 1-53532-532-1)

Flere artikler om liknende temaer …