Druidene og Den Andre Verden

De fleste kjenner til Druidene etter å ha hørt om Merlin, Arthur og ridderne av det runde bord. Ikke alle vet at Druidene var en egen klasse av prester, vismenn og sannsigere som strekker seg langt tilbake i tiden.

Det er tegn som tyder på at Druidene har eksistert så lenge at de har dannet grunnlaget for det vi kaller den indo-europeiske kultur. Det finnes en felles språkstamme i India og Europa, som viser til at vi har en felles mytologisk opprinnelse. En av hovedgudene til kelterne og Druidene var Cernunnos, som er Den Hornede. Når den britiske forskeren sir John Marshall avdekket en gammel indisk avbildning av Pasupati( en variasjon av den Indiske guden Shiva) skrev han følgende.

«Den gjennomførte likheten mellom avbildninger av Cernunnos og dette seglet er så slående at man ikke kan betvile deres felles opprinnelse.»

Det er også interessant at Cernunnos svært ofte var avbildet sittende i det som kalles lotus posisjon. I indisk mytologi og tradisjon er det nettopp slik man sitter når man vil meditere og kontakte sin spirituelle essens.

Det virker til tider som om Druidenes verdensbilde og visdom har mere til felles med den østlige spirituelle retningen enn vestens. Det skyldes antagelig at mens inderne har holdt på gamle tradisjoner i årtusener, mistet europeerne mistet sin opprinnelige mytologi og ble dominert av en mytologi og religion som stammer fra ett helt annet sted. Den «nyere» mytologien i Europa og store deler av den arabiske verden stammer fra Jødedom, Kristendom og Islam, som oppsto i et ganske begrenset område som vi i dag kaller Midt –Østen.

Gjennom å få en større innsikt i den visdom Druidene besatt vil vi kunne få en større forståelse av vår egen kulturs utgangspunkt og fundament. Den sivilisasjonen vi har utviklet kommer slett ikke bare fra kristne tradisjoner, men stammer i like stor grad fra holdninger og tanker som gjenspeiles i den greske, norrøne og keltiske kulturen. Den filosofi, tankegang og innsikt i kosmos som utfoldet seg i denne tiden avviker vesentlig fra tankegangen som preger senere religioner som kristendom. Det er litt underholdende å se at den kristne fremstilling av djevelen synes å være en syntese av den greske satyren skogsguden Pan og den keltiske naturguden Cernunnos. Begge hadde det til felles at de, sammen med Shiva, var sterkt knyttet til naturens kreativitet og den maskuline erotiske kraft. Alle tre er ofte fremstilt med svulmende kjønnsorganer(lingam)

Druidenes opprinnelse og betydning.
Druidene var lærde mennesker som bar på en lang tradisjon av visdom. Den romerske generalen Gaius Julius Cesær (100-44b.c) beskrev dem på følgende måte:

«De holder lange diskusjoner om himmelske legemer og deres bevegelser og størrelsen på universet og jorden. De diskuterer den fysiske fremtoning av verden og forskjellige guddommelige krefter og egenskaper.»

Så sterk var druidenes innflytelse at en annen romersk forsker, Clement av Alexandria; mente at Pythagoras fikk sin innsikt og utgangspunkt for sin filosofi og lære fra druidene. Det er mye som taler for at den greske oppblomstring av kultur, filosofi og matematikk skyldes påvirkning fra den gamle europeiske mysterietradisjonen som ble båret av Druidene. Gamle Hellenske myter som Odysseen (beretningen om Oddyssevs reiser og møter med giganter, enøyde kykloper, hekser og andre monstre) har veldig store likhetstrekk med de enda eldre Irske myter om sjøfarere og spirituelle eventyrere som Bran, Cuchulainn og Pwyll.

Disse historiene om Det Andre Landet og de mystiske øyene ute i havet til vest er også sammenfallende med den greske beskrivelsen av det mytiske landet Atlantis. Det er med andre ord en stor sannsynlighet for at den spirituelle forståelse og visdom som druidene brakte med seg har sitt opphav i en kultur som forsvant i havet før vår egen kom seg ut av bleiene(Atlantis). Myten om det fantes en Annen Verden i vest var innarbeidet og kjent i hele den europeiske tankegang . Den var så sterk at når den portugisiske sjøfareren Pedro Alvares Cabral kom til Sør- Amerika, så trodde han at han hadde funnet dette landet, som i en irsk myte heter Hy-Breasil. Det betyr ganske enkelt Breasils øy og er årsaken til at Brasil i våre dager heter Brasil.

Fortellerens rolle
Druidene skrev aldri ned sine tanker og innsikter. De la stor vekt på at visdommen kun skulle formidles muntlig fra mester til elev. Vi ser igjen spor av den samme tankegangen i den indiske forestillingen om Guruens forhold til sine tilhengere, selv om inderne i meget omfattende tekster (vedaene) skrev ned sin oppfatning av universet. Vedaene er for øvrig antagelig de eldste sammenhengende og kosmologiske og spirituelle tekster som er bevart. Ideen om at den spirituelle innsikt må erfares og ikke skal formidles var også en viktig del av de greske mysteriene. Vi vet at de fleste av de store greske tenkere og filosofene var medlemmer av og deltagere i slike lukkede mysteriespill. Selve forestillingen om de Elyseiske marker (et slags paradis) har store likhetstrekk med de irske mytene om Sommerlandet, Avalon og Alvenes verden.

En av de viktigste grenene av denne spirituelle retningen ble ivaretatt av Bardene. En Bard var en Druide som var spesialist på musikk, sang og fortellinger. De videreførte gamle myter, sagn og eventyr på en måte som var høyt verdsatt. Det er antatt at disse «kunstnerne» med sin fortelling kunne berører og treffe tilhørerne på en måte som satte de i kontakt med mytenes spirituelle essens og natur. En av kunstens viktigste funksjoner, som i det gamle Hellas, var dermed å lukke gapet mellom den verdslige og den spirituelle verden. Vi kan tenke oss hvilken betydningen fortelleren hadde når intet ble skrevet ned. Ikke bare var han den som fortalte historiene og eventyrene, Hun var også den som sørget for at kunnskapen og forståelsen ikke ble glemt men ført videre gjennom generasjoner. Jeg veksler mellom han og hun siden romerne observerte at det fantas både kvinnelige og mannlige Druider.

En av grunnene til at visdommen ble fortalt som myter og eventyr var at forståelsen av det spirituelle er avhengig av den som forstår! Det vil si at selv om mytene har en spesiell mening, så vil forståelsen av dem være avhengig av innsikt, spirituell bevissthet og modning hos den om hører. På den måten kunne en «ny» Druide få en dypere innsikt enn den deres mester hadde. Det er også interessant at navn som Merlin og Taliesin, som gis til spesifikke personer, også kan ansees som titler. Når Arthurs veileder og Mester heter Merlin, så betyr bare det at i den mytiske fortelling så er Merlin en urtype som viser den kloke Druide. Arthur er en annen urtype som viser heltens reise mot ny innsikt og søken etter gralen og det evige. Fortellingen om Arthur har mange lag og gjemt inne i den finner vi mye av visdommen som Druidene bar med seg. Det er kanskje derfor den har berørt så mange så dypt gjennom flere århundrer (årtusener?).

Var druidene Keltere… eller var Kelterne Druidenes forlengede arm?
I historisk perspektiv forbinder forskerne som oftest druidene med Kelterne. Kelterne var ett folkeslag som kjempet med romerne om dominans og «verdensherredømme». Selv om de engang erobret Roma(390 B.C.), så gikk de tapende ut av kampen. Forskerne vet ikke helt hvor Kelterne opprinnelig stammet fra, men det antas at de kom fra et bestemt område i Tyskland og derfra spredte seg ut over det meste av datidens kjente verden. Selv om ordet druide brukes om Kelternes spirituelle ledere og vismenn, så var det bare i Britannia og Galia (Frankrike) at de selv anvendte denne betegnelsen. Det antas at ordet Druide stammer fra vestkysten av England/Wales/Irland/Skottland og derfra spredte seg til Frankrike.

Den tradisjonelle vitenskap forbinder ikke Druidene med byggingen av steinstrukturer som Stonehenge som ble reist i hele vesteuropa for 5-3000 år siden. Tradisjonell vitenskap vet lite om hvem som flyttet og tilpasset enorme steinblokker på opp mot 80 tonn og stablet de pent oppå andre stener av samme størrelse, som de også hadde flyttet og «plantet». For oss som ser litt annerledes på den spirituelle utviklingen finner det naturlig å knytte druidenes visdom og kunnskap til opprettelsen av disse enorme steintemplene. Det er veldig sannsynlig at Druidene stammet fra en tradisjon som var eldre enn kelterne. Vi kan tenke oss at kelternes kultur og folk inngikk i en form for syntese med Druidene og deres spirituelle tradisjon. Vi kan anta at ønsket om å skape en sivilisasjon basert på spirituelle innsikt og sannhet har hatt stor betydning hos Druidene. Det er antagelig også dette som er grunnen til at de etter hvert prøvde å skape en syntes og symbiose med den kristne tro. Dette er spesielt synlig i den Keltiske Kirken som til og med hadde sitt eget kors, hvor korset var omkranset av en sirkel. Den keltiske Kirke kjennetegnes av at den skapte enormt vakre og mytiske gjenstander før den ble «tøylet» av det ortodokse pavedømmet. Spesielt kan vi se enormt mange nydelige fremstillinger av den hellige gralen, som vi vet at med all sannsynlighet også sees på som et uttrykk for Cerridwens hellige kjele hvor livet alltid gjenskapes…

Den Andre Verden
I mytologien som omspinner druidene er reiser til Den Andre Verden sentrale. I myten om Arthur finner vi fortellinger om hvordan han gis sverdet Excalibur av Damen i Sjøen,, og hvordan han på magisk vis trekker et annet sverd ut av en stein. Han samler også helter for å reise til Gralsborgen, og finne Den Hellige Gral (Cerridwens kjele).
Denne forestillingen om at det finnes to virkeligheter, denne og Den Andre Verden (Otherworld) er helt grunnleggende hos Druidene og Kelterne. De trodde også at sjelen var evig og at man ikke døde men bare ble født på nytt i en annen kropp når man forlot den fysiske. Den romerske generalen Gaius Julius Cesar beskrev det slik;
En lære de (Druidene) legger stor vekt på å videreføre er at sjelen ikke opphører å eksistere etter døden, men flytter seg fra ett legeme til ett annet De mener at denne forståelsen er det beste utgangspunktet for mot og fryktløshet, siden det gjør at mennesker ikke trenger å leve i angst for døden.

Selv om troen på reinkarnasjon igjen forbinder druidene med østens spirituelle forståelse så tolket de opplevelsen av re-inkarnasjon litt annerledes enn de fleste hinduister og buddhister. De var ikke på jakt etter Nirvana, eller forløsning men så tvert i mot selve det kosmiske livet og bevisstheten som en uendelig reise fra liv til liv i forskjellige former. For dem var ikke livet en lidelse, men en uhyre spennende reise som aldri tok slutt.
Som sagt forteller mytene som stammer fra kulturen og landskapet Druidene kom fra om utallige reiser til og opplevelser fra Den Andre Verden. Denne virkeligheten, som enten eksisterte parallelt med vår, eller som lå et sted ute i havet mot vest , hadde mange navn. Det kunne hete sommerlandet, hvor det var evig skjønnhet og varme. Det kunne være alvelandet, hvor man fikk kontakt med skapninger som var annerledes enn menneskene. Eller det kunne het skyggelandet eller de Gyldne øyene i vest.

Kort sagt så virker det som om Det Andre Landet hadde utallige dimensjoner og variasjoner. Det kunne være skremmende å komme dit og tid virket ofte annerledes. Man kunne være mange år i Den Andre Verden for så å komme tilbake og oppdage at det bare hadde gått noen minutter i vår. Eller man kunne være borte noen timer og så oppdage at det hadde gått mange hundre år når man kom tilbake. Som vi forstår var det å reise til Den Andre Verden et skummelt foretagende. De som gjorde det ble derfor ansett som helter. Noe av det mest spennende med dette er at i denne mytologien ble det ansett som mulig å reise mellom dimensjonene og virkelighetene, mens man var i den fysiske verden. Samtidig var det først når man døde i den en eller den andre verden at man permanent forflyttet seg.

Vår verden og Druidenes visdom
Hva kan vi så vi som lever i dag lære av druidene? Når vi forstår av at deres visdom og mytologi danner basen for vår sivilisasjonen blir det å gjenvinne så mye som mulig av deres viten og holdninger det vi trenger for å bringe balanse i vår fysiske og åndelige verden. Druidene var meget opptatt av energi slik den flommet gjennom landet. En av deres viktigste oppgaver var å holde strømmen åpen og slik sørge for at verden var i harmoni. Druidene elsket naturen og mye av deres spirituelle forståelse kom fra naturen. Vi ser her en klar forskjell fra Jødedom, Kristendom og Islam som er preget av en strålende eneherskende Gud som ofte står i konflikt med den fysiske materie og virkelighet.

Druidenes vei kan med andre ord føre oss til en forståelse av naturens skjønnhet og hellighet. Det er ingen tilfeldighet at selve ordet Druide rent språklig betyr noe i nærheten av; Den som bærer visdom som en gammel eik. Et av de aller helligste og viktigste «templene» for druidene var sirkler dannet av trær, og da spesielt eiketrær. Vi kan se dette speilet i de gamle helligdommene i Storbritannia. De som bygde disse stedene, som ble anlagt lenge før kelternes tid, gjenskapte sirkelen. De bygde først tresirkler (woodhenges), som deretter ble erstattet med steinsrikler (stonehenges).

For å avslutte vil jeg ta en kort oppsummering av den forståelse vi kan finne og erfare hvis vi tar til oss den grunnleggende innsikten som stammer fra druidene.

Død finns ikke, bare liv hvor vi skifter mellom å være tilstede i denne virkeligheten eller en annen. Når vi forlater en virkelighet fødes vi i en annen, men det er mulig å erfare flere virkeligheter uten å dø i fysisk form. Druidene så alle ting som en treenighet, og alt tyder på at når den kristne kirke vedtok den hellige tre-enighet på kirkemøtet i Nikea år 325 e.kr, så var det under innflytelse av kristne tenkere og helgener som bar med seg tradisjonen fra Druidene og prøvde å føye den sammen med det kristne verdensbilde. Denne forståelsen av at alle ting må sees som en treenighet, istedenfor en polaritet som skaper konflikt og motsetning er fremtredende i mange moderne spirituelle tenkeres versjon av hvordan verden fungerer. Livet er ikke lysets kamp mot mørke eller det godes kamp mot det onde. I treenighet kan livet sees på som regnbuen som oppstår i møte mellom lys og mørke- sort og hvitt D en har uendelig antall fasetter og fasonger. Tid finnes som fortid, nåtid og fremtid. Energi finnes som en igangsettende kraft, en opprettholdende kraft og en flytende strøm som veksler mellom fasthet og form. På denne planeten trenger vi å finne balansen mellom naturen, menneskesamfunnet og det større univers. Druidene viste hvordan menneskene var den kraften som kunne skape en ny balanse mellom ånd og materie, mellom den indre og den ytre dimensjon og mellom individet og helheten.

Druidene og den nye tid.
Personlig tror jeg at menneskeheten har vært gjennom en lang periode på tusener av år hvor vi har utviklet oss gjennom å erfare fravær av sann visdom og forståelse. På denne måten har vi erobret en ny individualitet og opplevelse av oss selv som rase og individer. Men jeg tror også at tiden er kommet hvor vi har blitt så mektige, kunnskapsrike og individuelt bevisste at vi er absolutt avhengig av å finne mer visdom og få en dypere forståelse av og evne til å skape harmoni mellom naturens, universets og den menneskelige bevissthets energetiske strømninger. For første gang i vår historie har vi mulighet til å skape et samfunn hvor det faktisk er overflod, skjønnhet og respekt som styrer våre handlinger. En av de tradisjonene som for meg kommer nærmest en åpen, dyp og ekte forståelse av hva livet virkelig dreier seg om og hvordan det egentlig fungerer og utfolder seg er den som stammer fra disse gamle vismennene. De som sammenlignet seg med store eiketrær som hadde røttene dypt ned i jorden og drakk fra de underjordiske kildene samtidig med at de løftet grenene sine mot solen. På samme måte som trær og planter tar inn lyset og omdannet det til en substans som gjør livet på jorden mulig og rikt, representerer Druidene den anvendte og transformerende visdommen vi trenger for å skape en bevissthetsmessig fotosyntese på denne planeten?

Flere artikler om liknende temaer …