Arthurlegenden – Et multidimensjonalt univers

Sagnet om kong Arthur er en av den vestlige verdens mest kjente fortellinger. På et merkelig vis har myten om en mann og hans kamp om makten blitt en av verdens mest kjente historier. Arthur er uløselig knyttet til det magiske univers som danner basisen for den keltiske kulturen og dens spirituelle myter. Menneskene er i Arthurs historier ikke alene, men eksisterer i samhandling med skapninger fra andre dimensjoner. I historiene kan menneskene krysse terskelen til dimensjoner som kalles for eksempel Avalon, ”The Other World” eller ”Fairy”, og de får besøk fra skapninger fra disse dimensjonene i sin verden.

Gjennom historien om Arthur holder det magiske landskapet som dannet Brittania seg levende, og vi blir kjent med Merlin, prestinner fra den magiske øya Avalon, Lady of the Lake, magiske sverd, mystiske riddere og skjønne jomfruer.
Det er skrevet talløse bøker basert på sagnet om Arthur. Det blir også laget diverse tv-serier og filmer om temaet med titler som Merlin, Camelot, Avalon og Kong Arthur.
Historien om Arthur beskriver en unik skikkelse i britannisk mytologi og historie. Myten om Arthur er bygget opp over mange ulike kilder, muntlige og skriftlige, som strekker seg over en periode på over 1000 år. Den starter med den gudeliknende Arthur fra de walisiske helteeposene og går via Arthur krigerhelten til romansediktingen om den romantiske Arthur hvor kjærlighet og intriger dominerer. Ulike fremstillinger kan stå mot hverandre. Opp gjennom historien har nye karakterer kommet til. Karakteren Lancelot, en av Arthurs riddere som er oppvokst hos Lady of the Lake er enn nyvinning fra fransk Arthur tradisjon. Arthur blir utover 1300-tallet vekere og historiene preges av sjalusidramaer, misunnelse og forviklinger. Konfliktene avgjøres som regel med en ridderkamp til hest med lanser. Miljøet blir mer forfinet med større vekt legges på Arthurs omgivelser og persongalleriet rundt. .
De innførte også en kjærlighetshistorie med mange forviklinger om Lancelot og dronning Guinevere. I starten hadde ikke Arthur noe hovedsete å komme hjem til. Han var en vandreskikkelse. Etter hvert etableres det et hoff rundt Arthur og han får et imponerende slott kalt Camelot.
Hvordan kan en person som forskere ikke engang er sikker på levde bli en så sterk del av vårt kulturelle univers? Man kan sammenlikne forholdet til Arthur med en enda mer kjent personlighet, Jesus. Man er heller ikke 100 % sikker på hvor, når og om skikkelsen Jesus levde eller om det kun dreier seg om en person.

Nå har ikke Arthur skapt en verdensreligion, men han står som symbol på en keltisk kultur og tankesett som nå har mer eller mindre forsvunnet, og mennesker har gjennom århundrer identifisert seg med Arthur og hans riddere. Be hvem som helst om å kle seg ut og illudere en scene fra Edward II hoff i England. Sjansen er stor for at man verken har hørt om Edward II eller hans hoff. Arthur derimot har de fleste godt kjennskap til og kan kle seg ut i middelalder drakter.
De lærde, det vil si vitenskapsmenn og kvinner, mener generelt at Arthur ikke er en historisk figur i den formen som vi kjenner ham i dag. De mener at han i så fall levde på 500-tallet og antagelig ikke var en konge, men kanskje en dyktig hærfører som omkring år 500 kjempet mot invaderende anglere og saksere.
Deres argumenter kan høres tilforlatelige ut, men man kan spørre seg hvorfor så mange tekstkilder nevner en konge med navn Arthur og berømmer hans evner som kriger hvis han aldri har eksistert.

Walisisk diktning
I tidlig walisisk dikttradisjon fremstilles Arthur som en helt med overnaturlige evner. Han bekjemper farlige motstandere, overnaturlige dyr og store kjemper. Arthur ligger her nærmere en guddom enn et menneske. Han er en eventyrer på jakt etter spenning. Ingen utfordring er for stor. Han fremstilles som helten alle må måle seg med. Poeten Aneirin (ca. 535–600) skrev i diktet «Gododdin» (ca. 594) om en av sine helter at «han foret ravnene på vollene, men han var ingen Arthur». Igjen en referanse til en stor kriger ved navn Arthur. Den walisiske munken Nennius beskrev i 830 Arthur som en feltherre. Han skriver om tolv slag Arthur skal ha kjempet i. I det siste slaget ved Mons Badonicus skal han egenhendig ha drept 960 menn.

 

Geoffrey av Monmouth
Utover 1000-1100 -tallet blir Arthur mer jordnær. Han fremstilles fortsatt som en stor kriger, men har mistet de guddommelige trekkene. Den første som skrev ned historien om Arthur var Geoffrey av Monmouth. I boken ”History of the kings of Britain” fra ca 1130 skriver han historien om den britiske kongerekken. Geoffrey påsto at han fikk informasjon via en gammel keltisk bok som i dag er ukjent. Han brukte en stor del av boken sin til å fortelle om alle Arthurs storverk på slagmarken. Geoffrey skrev også en bok kalt ”Vita Merlin”, ”Merlins liv”, om trollmannen, magikeren, profeten, astrologen og læreren Merlins historie. Merlin spiller en stor rolle i de tidlige utgavene av Arthurlegenden. Han var rådgiver og læremester for Arthur.
Geoffrey gjør Arthur mer menneskelig. Han har ikke lenger de overnaturlige evnene og guddommelige preg som i de walisiske diktverkene. En del av den keltiske magien beholdes imidlertid. Selve bakteppet er den keltiske kulturarv med mystikk og magi. Geoffrey forteller i boken ”History of the kings of Britain” om unnfangelsen av Arthur:

Arthurs fødsel
Britannia var i tidlig middelalder oppdelt i en mengde småkongeriker som stadig lå i krig med hverandre. En av de fremste krigerne var kong Uther. Da han fikk se Igraine, den vakre hustruen til kong Gorlais av Cornwall, ble han øyeblikkelig forelsket. Kong Gorlois voktet på sin hustru og gjemte henne bort på slottet sitt i Tintagel i Cornwall. Uther bad Merlin om hjelp hvordan han kunne få den vakre Igraine. Merlin hjalp ham ved å omdanne ham å se ut som en kopi av kong Gorlois og slik fikk han adgang til slottet og kammerset til Igraine. Igraine ble gravid og Uther drepte Gorlois og giftet seg med Igraine.

Tintagel ble som nevnt over omtalt som Arthurs fødested. Denne teorien møtte motstand hos forskerne. Stor var overraskelsen da de fant en steinplakett fra 500-tallet med ordene

PATERNI
COLIAVIFICIT
ARTOGNOV
COL FICIT

”Artognou etterkommer av Patern[us] Colus laget (denne).”
Artognou er et annet navn for Arthur. Her var det første bevis på at forbindelsen mellom Arthur og Tintagel var noe annet enn fantasier. Arkeologiske utgravninger har bekreftet at det eksisterte et fort på Tintagel rundt 500-600 tallet og funn av flasker og potteskår viser at de hadde tilgang på luksusvarer som vin og oljer fra middelhavsområdet og derfor var et betydningsfullt sted.
Arthur er sønn av kong Uther Pendragon og Igraine. En senere versjon av myten går ut på at Uther må love å gi Arthur til Merlin for oppfostring. Arthur vokser opp hos en knekt ved navn Sir Ector som en av hans sønner.

Etter Uthers død er det kamp om makten i landet. Trollmannen Merlin arrangerer en test. Foran kirken manifesterer det seg en stein med et sverd i. Den som kan trekke sverdet ut av steinen er Uthers etterfølger. 250 av de edleste knektene forsøker seg uten hell. Ingen klarte det så muligheten ble utvidet til å gjelde alle. Arthur som ikke vet hvem han egentlig er trekker sverdet ut av steinen for å gi det til sin fosterbror Sir Kay. Arthur anerkjennes som ny konge.
Denne myten er fra Sir Thomas Malory bok Le Morte d’Arthur fra 1470.
Sakserne og anglere som kom fra det vi i dag kaller Tyskland la stadig større deler av Britannia under seg og fortrengte britene til områder rundt Cornwall og Wales. Arthur ble i Geoffreys bok og i senere bokverk et symbol på britenes motstand og kamp for selvstendighet. England har navn etter anglerne og våre dagers engelskmenn er av anglosaksisk avstamning.

Ridderne av det runde bord
Allerede de tidligste mytene om Arthur beskriver trofaste følgesvenner og allierte. De dannet brorskapet ridderne av det runde bord. Ridderne til Arthur spiller en hovedrolle i historien om Arthur. De to viktigste er Sir Kai, Arthurs fosterbror og Sir Bedivere. De er omtalt helt fra begynnelsen. Flere nye kommer etter hvert til: Sir Gawain- Arthurs nevø, Sir Lancelot, Sir Galahad – sønn av Lancelot, Sir Percival, Sir Ector Arthurs fosterfar.

Arthurs bryllup
Da Arthur hadde skapt fred i landet og ingen lenger opponerte mot ham fortalte han Merlin at han ønsket å gifte seg. Kong Leodegraunces vakre datter Guinevere var hans utvalgte. Merlin rådet ham til å velge en annen fordi Guineveres skjønnhet var så stor at hun kunne føre til at alt Arthur hadde kunne bli ødelagt. Men Arthur ville ikke ha noen andre enn Guinevere. Kong Leodegraunces var overlykkelig over å gifte bort sin datter til høykongen av Brittania. Arthur annonserte trolovelse og inviterte alle til fest. For å hindre misnøye og sjalusi mellom ridderne laget Arthur det runde bord hvor alle var likeverdig plassert.

Den mest kjente historien om ridderne av det runde bord er søknen etter den hellige gralen. Joseph av Arimathea skal ha brakt en kopp med Jesu blod til Britannia og Glastonbury i år 61 e. Kr. Denne kalken ble kalt gralen. Ridderne går gjennom mange prøvelser, og flere dør, for å få tak i gralen. Gralshistorien er av senere dato og er sterkt preget av kristen innflytelse. Joseph av Arimathea skal også ha satt sin stokk i jorden på en av åsene Glastonbury. Den slo rot og fikk blader og blomster. Stokken ble opphavet til Glastonburyhagtornen.
Det hersker stor tvil om hvor Arthurs hovedsete kalt Camelot skulle ha ligget. Et sted som forskere nevner er Cadbury. Her er det en ruin av et fort som ligger 150 meter over Somerset slettene i nærheten av Glastonbury. Det var potteskår fra 500-tallet som kan tyde på at det har vært sete til en stor keltisk hersker.

Avalon
Den keltiske religion har fra de tidligste tider operert med et ytre synlig og et indre usynlig Britannia. Det manifesterte fysiske landskapet ligger parallelt med et usynlig spirituelt landskap. Dette landskapet kalles ”Otherworld” – ”den andre verden” hvor overnaturlige skapninger holdt til. Dette landskapet var skjult for vanlige mennesker med en sterk magi. Et slør separerte de to dimensjonene. Av og til løftes sløret, og det overnaturlige landskapet kan vise seg som for eksempel et storslagent slott eller en fattigslig hytte. Det kan vise seg i skogen, på en øy eller i en sandbanke. Det åpner seg for en stund før det lukker seg igjen og forsvinner. Enkelte individer har evnen eller gis muligheten til å krysse inn i det magiske landskapet. Her hersker overflod og skjønnhet og en tidløshet som gjør at man ikke eldes. Mange av historiene om Arthur handler om å krysse inn i en verden av fortryllelse og magi. I Arthurfortellingene åpenbares denne magiske dimensjonen seg i form av magiske slott, i vann eller som øyer. Geoffrey beskriver en magisk øy kalt Avalon eller Epleøya i sin bok om Merlin, ”Vita Merlin”

Epleøya
Epleøya, som mange kaller ”den lykkelige øya”, får sitt navn fordi den skaper overflod av seg selv. Åkrene trenger ikke å pløyes og naturen frembringer alt så man ikke behøver å dyrke landet. Helt på egen hånd produserer den korn og druer. Det er skoger av epletrær som står på sletter av kortklipt gress. Bakken frembringer av seg selv alt som trengs ved siden av gresset. Menneskene som lever der blir hundre år eller eldre. De ni søstrene styrer gjennom et vakkert sett av lover som de blir gitt av landet. Den fremste av dem er den som har størst gaver og kunnskap som helbreder og hun overgår sine søstre i skjønnhet. Hun heter Morgan og vet alt om alle urters egenskaper og kvaliteter. Derfor kan hun helbrede syke kropper. Men hun vet også hvordan hun skifter form og kan således fly gjennom himmelen som Daedalus. Når hun selv ønsker flyr hun til Brest, Chartres og Pavia, og hvis hun får lyst lander hun på dine trakter. Menneskene forteller at hun har lært matematikk til sine søstre, Moronoe, Mazoe, Gliten, Glitonea, Gliton, Tyronoe og Thitis; Thitis er best kjent for sitt chiterspill. Etter slaget ved Camlan ble Thitis veiledet av Barinthus, som er velbevandret innen forståelsen av havet og stjernene, til å ta med seg den sårede Arthur til Avalon. Barinthus styrte skipet slik at vi ankom med den sårede prinsen. Morgan tok imot ham på en måte som sømmer seg for en mann av hans ære. Hun la ham på en gylden seng i sitt kammer mens hun avdekket hans ærefulle sår og stirret på det lenge. Til slutt sa hun at han ville kunne gjenvinne helsen hvis han ble hos henne og lot henne bruke sine helbredende kunster i en lengre periode. Derfor overlot vi gladelig kongen i hennes hender og dro tilbake med seilene ble fylt av en gunstig vind.

Teksten beskriver Arthurs reise til Avalon etter at han ble dødelig såret i sitt siste slag, slaget ved Badon. Etter sagnet skal han da ha blitt sendt med båt til Avalon for å heales av prestinnene der. Geoffrey skriver: “And even the renowned king Arthur himself was mortally wounded; …and being carried thence to the isle of Avalon to be cured of his wounds”. Sagnet sier at Arthur en gang skal komme tilbake som Britannias konge.

Glastonbury
Det er en lang tradisjon som knytter byen Glastonbury til sagnet om kong Arthur. Arkeologiske utgravninger har funnet spor etter en rik keltisk kultur fra 500-600-tallet, og det ble funnet samme type potteskår der som på Tintagel. Det knytter disse to viktige Arthurstedene sammen. Et annet element som knytter Arthur til Glastonbury er funnet av en grav. I 1190 skal det ha blitt gravet frem en kiste med en stor mannsskikkelse og en mindre kvinneskikkelse. En inskripsjon på korset identifiserte den som kong Arthurs grav. Det sto skrevet: ”Her ligger den berømte kong Arthur på øya Avalon”. Kisten har senere forsvunnet. En plakett inne i ruinen av Glastonbury Abbey, den store katedralen, markerer hvor graven skal ha blitt funnet.
Mange mener at øya Avalon lå i Glastonbury. I sentrum av Glastonbury ligger det et mystisk terrasseformet berg kalt The Tor som etter sagnet skal være der hvor Avalon en gang lå. Tor er et engelsk ord for en høy stein eller ås og kommer fra det engelske ordet torr. Opprinnelig var Glastonbury før det ble drenert, omgitt av sumpmarker og vann så det så ut som en øy. Ved å reise over sumpvannet og den mystiske tåken kunne man havne i Avalon. Glastonbury var et viktig sted for keltisk kultur og mytologi. Det var vanlig å bygge kristne kirker på såkalte hedenske plasser. I dag kan man se ruinen av en kirke bygget til St. Michael fra 1300-tallet på toppen av åsen. Kun tårnet står igjen som et lett synlig landemerke. Glastonbury har blitt et sentrum for Arthurinteressen og annen alternativ spiritualitet. Nå for tiden er det mange som valfarter til Glastonbury og The Tor for om mulig å få et glimt inn i Arthurs og Avalons magiske verden.

Kilder:
Geoffrey of Monmouth: The History of the Kings of Britain og
Vita Merlini
Andrea Hopkins: Chronicles of King Arthur
O.J. Padel: Arthur in Medieval Welsch Literature
Christopher Snyder: Exploring the World of King Arthur
Christopher Gidlow: Revealing King Arthur
Wessex books: Arthur Land and Legend

Flere artikler om liknende temaer …