Hilma af Klint – En spirituell og multidimensjonal kunstner

Hilma af Klint – En spirituell og multidimensjonal kunstner

av | Se disse artiklene, Artikler: Kunst, arkitektur, kreativitet

Av Briana Holberg

En tidligere helt ukjent kvinnelig kunster har blitt den store nyheten i kunstmiljøet. Mer enn 1 million mennesker har sett utstillingen med hennes malerier som sist ble vist på Henie Onstad kunstsenter på Høvikodden høsten 2016.

Hva er så spesielt med Hilma af Klint?
♥ Hun er kvinne og kunstner, noe som var nesten uhørt for hundre år siden. Det var allment akseptert at kvinner ikke kunne skape noe originalt, de kunne kun kopiere. Selv om en del fikk kunstutdannelse, så var det forventet at de oppgav sin karriere som kunstner for mann og barn. De få kvinnelige kunstnerne vi finner på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var stort sett ugifte, og dermed friere til å utøve sin kunst hvis de hadde økonomi til det.

♥ Hun malte abstrakte bilder før noen av de mest kjente foregangsmennene innen abstrakt kunst gjorde det. Abstrakt kunst er en kunstbetegnelse som hovedsakelig benyttes om nonfigurativ kunst, det vil si malerkunst som ikke forestiller eller etterligner gjenstander. Den abstrakte kunsten gjorde sitt inntog på begynnelsen av 1900-tallet. Før det malte kunstnerne stort sett motiver som var gjenkjennelige for alle – som portretter, landskap, interiører, dyr, mennesker, gjenstander og lignende. I den abstrakte kunsten fjerner man seg fra motiv som er sansbare for oss alle til å male ting som oppleves i kunstnerens indre. Det tar form av symboler, figurer, geometriske former og lignende.

♥ Hun var et medium og kanaliserte fra andre dimensjoner i sin malerkunst.

Hilma af Klints dagbok

En av åndene kalt Gregor, sa: ”All kunnskapen kommer ikke fra sansene, ikke fra intellektet, heller ikke fra hjertet, men tilhører eksklusivt de dypeste aspekter av din skapelse… visdommen til din sjel”.

Bakgrunn

Hilma af Klint malte en rekke kjempestore fargerike og abstrakte malerier. Hilma levde fra 1862 til 1944, og den lille, 157 cm høye kvinnen malte over tusen fargerike og abstrakte malerier som hittil har vært nærmest ukjente innen kunsthistorien. I de siste årene har utstillingen av hennes verk blitt vist i flere land og har blitt sett av over en million mennesker. I oktober 2015 kom utstillingen til Henie Onstad kunstsenter, og ble en stor suksess der.

Hilma af Klint ble født 26. oktober 1862 på Karlbergs slott i Stockholm som det fjerde barnet til kaptein Fredrik Victor af Klint og Mathilda Sontag.

Hilma fikk en solid kunstnerisk utdannelse. Hun hadde grunnutdannelse fra teknisk skole, privatundervisning i maling og fem år på kunstakademiet. Hun tilhørte den første generasjonen kvinner som fikk gå på kunstakademiet. Hun startet sin karriere som landskaps- og portrettmaler. Hun hadde interesse for matematikk, musikk og fremfor alt naturvitenskap, botanikk og planter. Hun malte en rekke plantebilder i de tidligste årene av sin karriere. Etter å ha avsluttet studiene forsørget hun seg som portrett- og landskapsmaler fra sitt atelier på Hamngatan 5 i Stockholm. Hun må også ha sett bilder av Munch, som hadde utstilling i Sveriges Allmänna Konstförening i 1894, og kanskje blitt inspirert av ham.

Hilma af Klint i sitt atelier ca. 1896. © Stiftelsen Hilma af Klints Verk. Foto: Albin Dahlström, Moderna Museet, Stockholm.HAK_Pressebilder_1_Portrait_b

Tidsånd

Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var en storhetstid for spiritualisme og spirituell søken. Den tradisjonelle kristendommen fikk utfordring fra alternative trosretninger som buddhismen, hinduismen, spiritismen, teosofi og antroposofi. Helena Petrovna Blavatsky, også kalt Madame Blavatsky, var en russisk okkultist, mystiker og forfatter, og sentral for utviklingen av teosofien, den guddommelige visdom. Samtidig foregikk det en rivende utvikling på det vitenskapelige planet. Interessen for den usynlige verden var stor, og røntgenstråling, radioaktivitet og elektromagnetisme var fascinerende nyoppdagelser. Telegrafen ble oppfunnet i 1830, morsekoden i 1846, telefonen kom i 1876 og trådløs kommunikasjon i 1894. Steget til å tro at det var mye mer vi ikke kunne se der ute var kort. At verden var større enn det vi kunne se med våre sanser.

Interessen for kontakt med den ikke-fysiske verden var stor, og det var ganske vanlig med seanser og spiritualisme. Mot slutten av 1800-tallet hadde spiritualismen åtte millioner følgere i USA og Europa. Hilma hadde fra hun var ung interessert seg for religiøse og spirituelle spørsmål. Da hennes yngste søster døde i 1880, kom hun for fullt inn i de spiritistiske kretser. Hilma deltok på sin første seanse bare 17 år gammel. Fra 1896 ble hun en del av gruppen ”De fem”, og de møttes hver uke til seanser og åndelig møter. De mottok beskjeder fra åndeverdenen av en gruppe bevisstheter som kalte seg ”de høye”. ”De fem” utforsket automatskrift og automattegning. Hilma begynte også å skrive dagbøker fra seansene, og hun ble etter hvert den fremste av mediene i gruppen. Hun egnet seg til intense studier av denne indre verden og kom i kontakt med bevisstheter fra høyere dimensjoner som kommuniserte med henne.

I årene 1896 til 1906 øvde gruppen og Hilma seg på å formidle de spirituelle beskjedene de mottok ved å rense sinnet og utvikle sine mediale evner slik at de kunne se bortenfor den verdslige illusjonens slør. Bevisstheter som kalte seg Amaliel, Gregor, Ananda og Clemens veiledet Hilma fra åndeverdenen.

Hilma af Klint, Høvikodden 2016

De ti store figurmaleriene

Hilma var overbevist om at det fantes en åndelig dimensjon i tilværelsen. Hun mente at det fantes en indre verden i tillegg til den fysiske. Den indre verdenen var like virkelig som den ytre. Gjennom ånden ”Ananda” fikk hun i 1906 oppdraget å male en serie bilder med spirituelt innhold. Bildene skulle ha viktige budskap til menneskeheten. I 1906, i en alder av 44 år, malte hun sine første abstrakte malerier, som ble begynnelsen på en serie av 193 verker med tittelen «Maleriene til tempelet».

Etter noen mindre øvelsesverk startet hun i 1907 på en serie med kjempestore bilder kalt ”de ti store figurmaleriene”. Hun forberedte seg med faste og bønn. Formatet kom intuitivt til henne og hun mente at et Jupiter-ansikt viste seg over lerretet. Hun malte fort og bestemt uten å endre et strøk, og hun visste ikke hvordan sluttresultatet ville bli. Hånden ble ført som i transe. Hun brukte seks dager med fire timers maling per dag på hvert av bildene. Det tok 24 dager å male de fire første, så fikk hun beskjed om at hun hadde syv måneder på å bli ferdig med de siste av en serie som skulle gi menneskeheten lys. Hun sa selv at bildene var budskap fra Tibet. Hun utforsket verden fra det store kosmiske til det mikroskopiske i serier av bilder med grupper og undergrupper. Hun interesserte seg for de store sammenhengene i tilværelsen. For henne hang mikrokosmos og makrokosmos sammen.

De ti største maleriene

Oppdraget het malerier til tempelet og var ment som en serie bilder til et tempel. De var tenkt til en bygning formet som en spiral, hvor mennesker kunne gå i midten og oppleve maleriene. Tempelet ble ikke realisert. Bildene er hele 3,28 m x 1,42 m og virker enorme. Ifølge dagboken hennes skulle bildene vise universets utvikling. Bildene er en serie med enorme, gåtefulle abstrakte malerier i nye kombinasjoner av farger, former og symboler. De inneholder geometriske figurer som triangler, pyramider, sirkler og kvadrater. Det finnes også mystiske symboler og tegn, samt figurer som svaner og duer.

Etter noen måneders opphold kom de neste ti bildene. De skulle omhandle menneskets fire stadier: barndom – ungdom – voksentid og alderdom.

Det var to bilder for barndom, to for ungdom, fire for voksenlivet og to for alderdommen.

Hilma af Klint: Alterbilde, nr. 1, gruppe X. 1915.

Bildene er fulle av symboler. Symbolene er ofte gåtefulle og vanskelige å forstå. De er som dører inn i en annen verden. Alle har sin egen måte å gå inn i den verdenen på, avhengig av vår alder, livsfase og bevissthetsnivå. Hilma var opptatt av dualitet; ånd og materie, tro og vitenskap, mann og kvinne, lys og mørke, dag – natt, kald – varm og så videre.

Bak dette ligger en virkelighet som er usynlig for oss, hvor alt er ett og hvor alt henger sammen. Blåfargen symboliserte det kvinnelige og gulfargen det mannlige. Rosen er maskulin og liljen er feminin. Bokstaven W står for det materielle og bokstaven U for det åndelige. Materien utvikler seg fra det åndelige, og alt liv er i stadig bevegelse. Maleriene handler også om at mennesket må gjennomgå ulike faser i sitt liv på jorden fra barndom til ungdom og så videre. Frem til 1913 representerer det maskuline visdom og det kvinnelige følelser, men i 1913 får hun en visjon om at det er omvendt. Mannen er følelser og kvinnen visdommen. Hovedideen hennes er at vi lever i en polarisert verden. Hilma mener også at mann og kvinne er en polaritet i seg selv, den inneholder begge sider, både det feminine og det maskuline. Den fysiske mannen har en feminin ånd, og den fysiske kvinnen har en maskulin ånd.

Det var på denne tiden hun fikk besøk av Rudolf Steiner i sitt atelier. Hun ønsket at han skulle bli hennes guru, og han sa ja til det hvis hennes spirituelle mestere tillot det. Han var imidlertid ikke så begeistret for maleriene hennes.
Han sa også at menneskeheten ikke var moden for å forstå hennes bilder før  det var gått 50 år.

Motivene i Alterbildene symboliserer forbindelsen mellom den fysiske og den spirituelle verden. Alterbilde nr 3 har en seksarmet stjerne som er et esoterisk symbol for universet, i sentrum av en enorm gyllen sirkel.

Hilma af Klint: Alterbilde nr. 3, 1915.

”I dette øyeblikket føler jeg det som en levende realitet, at jeg er et atom i universet som har tilgang til uendelige muligheter for utvikling. Disse utviklingsmulighetene ønsker jeg gradvis å avdekke”, skrev Hilma.
”Det kom gjennom meg, ikke av meg”, sier Hilma om maleriene sine. Etter hvert ble det henne selv som sto for den hemmelige kunsten, ettersom hun selv løste de kunstneriske problemene og selv førte sin hånd.

I årene 1906 til 1908 laget hun 111 bilder. Tempelbildene ble malt som en serie og var tenkt å vises samlet. Hun forbød derfor å skille dem fra hverandre. Hun mente at de sammen hadde en unik kraft. De ble ikke signert, kanskje fordi hun ikke oppfattet seg selv som opphavskvinne til dem. Hun skrev også at de ikke skulle vises før tyve år etter hennes død fordi de ikke ville bli forstått av samtiden.

Et tema for tempelmaleriene er dualiteten, alt har en motsetning eller en andre del.; sol – måne, natt – dag, svart – hvit, mann – kvinne. Yin og yang-symbolet er et eksempel på det.

Hilma af Klint døde i 1944, 81 år gammel. I sitt testamente etterlot hun seg over tusen malerier, akvareller og tegninger samt 27 000 sider med notater til sin nevø Erik af Klint. Hun skrev som nevnt også at bildene ikke skulle vises før tyve år etter hennes død. Det tok enda 20 år  før de ble vist på utstillingen The spiritual in art: abstract painting 1890-1985 i 1986. ●

Serien Svanen

Svanen, Hilma af Klint

Fra oktober 1914 til mars 1915 malte Hilma af Klint serien “Svanen” som består av 24 mer eller mindre abstrakte bilder De forestiller kampen mellom en hvit og en svart svane.

Svanen symboliserer det evige og overjordiske i mange mytologier og religioner. Innen alkymien står den for fullbyrdelse. Hilma af Klint utforsker her polariteten i form av en svart og en hvit svane gjennom kamp og dualitet i en streven etter enhet. Det svarte og det hvite stilles mot hverandre og inngår i en kamp eller et spill og med ulike faser. Hilma af Klint var fortsatt i kontakt med mestrene , men styrte selv hånden hun malte med og laget selv bildekomposisjonene.

En morsom tanke – er Hilma af Klint en reinkarnasjon av Hildegard von Bingen

De var begge kvinner med sterke mediumistiske evner, begge malte abstrakte åndelige bilder. Navnene har noe av samme preg: Hildegard – Hilma, af Klint – von Bingen. De sto frem som sterke og uavhengige kvinner i en verden hvor kvinner ikke hadde så mye de skulle ha sagt. De egnet begge livene sine til det åndelige og levde i et fellesskap av kvinner. De malte fargesterke og symbolske bilder med en blanding av organiske former og abstraksjon.

Motivene i Alterbildene symboliserer forbindelsen mellom den fysiske og den spirituelle verden. Alterbilde nr 3 har en seksarmet stjerne som er et esoterisk symbol for universet, i sentrum av en enorm gyllen sirkel.

Hilma af Klint
Hildegard von Bingen

Du kan lese mer om Hildegard von Bingen her.


Flere artikler: