William Blake

Kunstneren William Blake var en av de aller første som kombinerte spiritualitet,
kunst og den nye ”rasjonelle” tankegangen som vokste frem i siste del av 1700 tallet.
Det var en tid hvor både vitenskap og nye politiske ideer var i rivende utvikling.
Blake ankom verden i 1758, utdannet seg til grafiker ved royal academy i
London og publiserte sitt første verk omkring 1783.

Blake mente at mennesket skulle ha den samme frihet til å vurdere og tenke innenfor det religiøse området, som innenfor det verdslige. Han var i sterk opposisjon til organisert og diktatorisk religion.

Blake oppfant en ny metode for trykking av bøker som inneholdt både bilder og skrift. Platene til William Blakes illuminerte bøker er håndlagde etsinger i kopper. Hver plate kunne holde til å trykke opp til femti eksemplarer. For Blake var det revolusjonerende å være uavhengig av andre til å trykke og utgi det han produserte. Kunstneren fikk dermed kontroll over hele verkets skapelsesprosess, noe som var viktig for en person som ville formidlet veldig provoserende og ukonvensjonelle teologiske og politiske budskap.

Det aller første av Blakes publiserte verker het:
Det finnes ingen naturlig religion
Dette var voldsomt opprørsk og provoserende i en tid som fortsatt mente at konger var oppnevnt av Gud. Kvinner og barn var av Gud beordret til å være underordnet menn, mens slaveri og livegenskap var forordnet av den samme Gud og sex utenfor ekteskapet var en ”ond” handling.

Boken besto av ca 10 sider med enkle illustrasjoner med hvert sitt dikt.
Bokens innhold er følgende:
Det finnes ingen naturlig religion

I
Menneskets sanser er ikke begrenset til de fysiske sanseorganene.
Mennesket oppfatter mer enn det sansene noensinne kan oppdage.

II
Fornuft og logikk basert på alt det vi allerede kjenner til, vil bli helt forandret når vi vet mer.

III
Hvis man oppfattet med kun 3 sanser og 3 elementer, ville ingen kunne tenke seg frem til den fjerde eller femte.

IV
Den ufrie blir foraktet av sin besitter. Den samme kjedsommelige gjentagelsen, selv om den er universell, vil raskt bli en mølle med kompliserte hjul.

V
Hvis de mange blir besatt på samme måte som de få runger skriket fra sjeler som har blitt ledet feil; mer mer! Mindre enn alt kan ikke tilfredsstille Mennesket.

VI
Hvis noen kan begjære det de er ute av stand til å oppnå, må fortvilelse være hans evige lodd.

VII
Siden menneskets begjær er uendelig, er hans er hans egenskaper uendelige og dermed han selv uendelig.

VIII
Hvis det ikke var for den poetiske og profetiske natur ville den logiske og filosofiske tanke raskt bli alle tings mål, slik at alt ville stå stille og være ute av stand til å gjøre annet enn å gjenta det samme over og over igjen.

IX
Den som ser det uendelige i alle ting ser Gud. Den som bare ser sin egen fornuft, ser kun seg selv.

X
Derfor har Gud blitt det vi er, slik at vi kan bli det han er.
Blakes visjoner var profetiske og ofte apokalyptiske. I sine første verk hvor han bruker ordet profeti (Profetiene om Amerika og Europa)er det tydelig at han ser seg selv som en blanding mellom en etterfølger av den gamle skaldetradisjonen (bard) og en moderen spirituell profet. Han fortalte mye om hvilke farer og katastrofer som ventet menneskene hvis de ikke snudde seg vekk fra sin materialisme og grusomhet.

 

For Blake selv var livet, på samme måte som for så mange andre kunstnere på den tiden, en evig kamp mellom de økonomiske omstendighetene og hans spirituelle og kunstneriske ambisjoner.
Det gjennomgående temaet i kunsten hans er konflikten mellom det verdslige og det spirituelle.

Ett av de mest kjente verk fra Blakes hånd er antagelig dette bildet av gud, som stammer fra Profetien om Europa.
Man kan kanskje si at Blake var den aller første som lagde spirituelle billedbøker for voksne, hvor han prøvde å formidle sin religiøse og politiske visjon og veiledning.

Blake ble tidlig inspirert av Emanuel Swedenborg. (Swedenborg var en anerkjent svensk akademiker som i en alder av 53 (i 1741) hadde en spirituell erfaring som førte til at han begynte å ha drømmer og visjoner hvor han snakket med engler, demoner og andre ånder. Det finnes fortsatt amerikanske kirker hvis teologi er basert på Swedenborgs visjoner) Det kan på mange måter virke som hans spirituelle prosess begynte som ett opprør mot tradisjonell religion og med ett ønske om at mennesket selv skulle finne veien til sin unike opplevelse av det guddommelige. Det tok ikke mange år før Blake brøt med Swedenborg og gikk sine egne veier, slik de fleste kreative og kunstneriske profeter har en tendens til å gjøre.

Etter hvert gikk han dypere og dypere inn i sin egen mytiske verden. Kjernen i Blakes arbeid og liv er streben etter å gjenskape en ny og egen definisjon av himmel og helvete.

Blake så på seg selv som spirituell profet i en tid, hvor fri kjærlighet og demokrati kjempet med gammel moral og folks mangel på utdannelse. Blake fulgte op en poetisk og spirituelle linje som ble skapt av John Milton, en poet hvis geni Blake beundret. Blake opplevde at Milton hadde beskrevet Adam, Eva og Lucifer som opprørske helter for alle tider. Lucifer er den falne engelen som søker jordisk liv, og Eva var jo så frekk at hun spiste av kunnskapens eple. En frukt som menneskeheten begynte å gnaske på med stor iver under den industrielle revolusjon med opplysningstidens fruktkompott på menyen. Den setningen som ofte sies å summere opp Blakes liv og tankegang aller best er hans egen uttalelse om at: Fantasien er ikke en tilstand: den er selve menneskets eksistens.

Etter å ha lagd mange mindre tekster med varierende suksess gikk han løs på sitt største verk, som heter Jerusalem.

Jerusalems tema er nasjonal og universell tilgivelse/frisettelse og gjenopprettelse av den opprinnelige enhet mellom mennesket og landet Britannia, legemliggjort gjennom figuren Albion. Albion er ett gammelt navn for England, og Blakes historie gjenspeiler også den gamle historien om the fisher king. En myte som viser hvordan landet er sykt når kongen er såret og syk. Kongen, som representerer mennesket, må helbredes for at landet kan bli helbredet.
Blake gjør det også klart at selv om Britannia i myten han skriver blir midlertidig helbredet, så er det fortsatt fanget i materialismen grep. Albion er derfor fremmedgjort, både fra sine egne sønner og døtre, kristus og ånden. Jerusalem er fremstilt som kvinnen som representerer Albions mulighet til helbredelse, men byen symboliserer også menneskehetens mulighet for forløsning.

Det sanne Jerusalem kan kun finnes gjennom individets og nasjonens fornektelse av materialismen. På samme måte som den hellige gral kunne finnes gjennom at noen svarte riktig på spørsmålene om hvem gralen tjente. I dette verket er kunstnerne, malerne og poetene motsatsen til materialismen som styrer Albions barn. I et tidligere verk, sangen om Los, er kunstneren Los det viktigste redskapet for nasjonal vekkelse. Blake oppfatter seg selv og sin oppgave mer eller mindre indirekte som profeten og seeren som skal redde landet fra sin sykdom og slik være en moderne Parsifal som finner den hellige gral og får lov til å bo i det hellige slottet (Jerusalem).

Det er tydelig at kunstneren og profeten (Blakes) lidelse speiler Albions (Britanias).

Blakes bilder er kjent, men tekstene hans er lite spredt. Det kommer av at Blakes bøker er nesten umulige å forstå, selv for profesjonelle vitenskapsmenn og mytetolkere. En av grunnene er at de prøver å forene ”hedenske” og kristne myter med hverandre i en stor enhet. Handlingen i de fleste av verkene utfolder seg inne i sinnet til en enkelt person. Alle gjenspeiler både Blakes eget liv og de store universelle mytene, samtidig som de søker å uttrykke en evig sannhet og være kommentarer til samtidens hendelser.

Hans hensikt var antagelig ikke å gjøre de lett tilgjengelige og forståelige. Uklarheten og utydeligheten var delvis en beskyttelse, siden Blake levde i en tid hvor å si rett ut hva du mente om samfunnet og kirkens herskere var livsfarlig. Allikevel var nok det viktigste motivet å føre andre gjennom en prosess av evig oppdagelse, uten at det skulle lede til en avsluttet og endelig forståelse. Hans hensikt synes å være å få leseren til å søke etter de skjulte meningene, finne underliggende forbindelser gjennom å lære karakterene å kjenne og slik bevege seg dypere inn i det spirituelle mysteriet. For Blake var det å finne frelse/forløsning hensikten med livets reise og bøkene hans var guider som alltid kunne åpne for ny innsikt. Som han selv sier i ” Jerusalem”.

Jeg gir deg enden av en gylden snor
Du trenger bare nøste opp et spor
Det vil føre deg på himmelsk tur
Gjennom Jerusalems port og mur

( I give you the end of a golden string
Only wind it into a ball:
it will lead you in at heavens gate,
Built in jerusalems wall.)

Jim Morrison;som var frontfiguren i The Doors, ble inspirert til å kalle bandet The Doors, enten direkte fra William Blakes dikt ” The Marriage of Heaven and Hell”,. Eller fra Aldous Huxleys book fra 1954, The Doors of Perception , som fikk sitt navn fra Blakes dikt. Det var for øvrig en bok han skrev etter å ha eksperimentert med den hallusinogene kaktusen Peyote. En aktivitet som var velkjent for Jim Morrison.

Flere artikler om liknende temaer …