Piercing som spirituell uttrykksmåte Historien bak piercinger

Av Tone Knudsen

Det er ikke bare i nyere tid piercing har hatt sin populære epoke. I denne artikkelen kan du lese om mange av de fascinerende grunnene til at mennesker rundt om i verden tok i bruk nålen for å lage hull på huden.

Her vil det være kroppslige utsmykninger, smerte og rituelle motiver som gjelder. Du får også være med til et piercingstudio i Oslo, og se hva som foregår der en helt vanlig tirsdag.

Otzi
Ordet piercing betyr gjennomboring, eller penetrering. Det gjøres ved at en nål presist og hardt nok blir presset igjennom huden slik at et hull oppstår. Alt ved bruk av håndkraft. Piercing er noe helt annet enn ørepistol. Piercing blir regnet som en mye tryggere metode, siden nålen er en steril engangsnål og smykket lengre slik at hullet gror penere og raskere.

Den eldste personen som er funnet med piercing, er mumien Otzi som levde for 5300 år siden. Han ble funnet av to turister i Alpene i 1991.
Fjellvandrerne trodde de hadde funnet en nylig avdød klatrer siden kroppen var så godt bevart.

Han hadde nemlig ligget nedfrosset i snø og is i alle disse årene. Hullet i øret ble målt opp til å ha en størrelse på 7-11 mm i diameter.

Mange tradisjoner
Det å stikke hull på huden med et spisst redskap, for så å sette inn en ønsket gjenstand eller smykke, går langt tilbake i vår historie.
Beja og Berber stammene i Afrika piercet nesen og det samme gjorde Beduinerne i Midtøsten. Aboriginene i Australia piercet tungen som et hellig ritual, noe de gjorde for å tilfredsstille åndene. Disse 4 primitive folkegruppene sies å være de første i verden som startet å pierce kroppene sine.

Det er ørepiercing som er den eldste formen for piercing vi kjenner til. Samburu-krigerne fra Kenya, bar elfenben i ørepiercingen som et tegn på manndom og fryktløshet. Masai og Pokotstammene hadde flere ringer i ørene. Ofte ble hullet strukket ut i størrelse, noe som ble gav høy status. Jo flere piercinger man hadde, jo mer velstående ville man virke utad.

Det var en vesentlig forskjell på hva slags smykke man hadde i piercingen. Gull ble oppfattet, logisk nok, som en høyere klasse, enn hva bein gjorde.

Antallet øreringer menn hadde kunne indikere antall seire de hadde vunnet i kamper, deres sosiale status, eller hvilket drag de hadde på damene. Det kunne også ligge et rituelt motiv bak. For eksempel ville en ørering indikere overgangen fra barn til voksen. Når et barn hadde nådd puberteten, lot foreldrene ett av sine ører bli piercet. Da forsto alle at barnet hadde trådt inn i de voksnes verden, og var blitt selvstendig. I andre stammer var det barna selv som piercet seg for å vise at barnetiden var over.

En annen spesiell type piercing er, leppeplatepiercing. Denne skikken finnes fortsatt i mange stammer i dag. Det er særlig kvinnene som gjør dette, gjerne i forbindelse med bryllup. Graderte plater blir satt inn i hullet i området rundt leppen, for så å strekke huden sakte ut. Størrelsen på platen antydet makt og status. Det ble også sett på som vakkert. Før var dette en fast tradisjon, nå er det i noen stammer opptil jenta selv å bestemme om hun vil ha en slik plate i munnen.

I Afrika finnes det rundt 3000 stammer. Piercinger har spilt en stor rolle i afrikanske samfunn gjennom tusenvis av år. Selv om piercing ikke er like utbredt som før, spiller de fortsatt en rolle i mange av dagens stammer.

Nesepiercing
Mughalkeiserne brakte tradisjonen til India på 1600-tallet. I indiske ritualer gav ektemannen en gyllen nesering til sin kommende hustru. Størrelsen på ringen hadde betydning da den indikerte familiens velstand. Men det var også en annen viktig grunn til dette ritualet. Om en skilsmisse oppsto eller ektemannen døde, ville ringen sikre det økonomiske for kvinnen videre i livet.

Indisk kvinne med nesepiercing
Foto: Kvinne med hoffdress og indiske smykker fra mellom 1883 og 1923
Library of Congress

Ofte var det den venstre neseveggen som ble piercet, da venstresiden assosieres med de kvinnelige reproduktive organer. De trodde også at piercing i nesen ville gjøre menstruasjonen og en fødsel lettere. Denne sikken er fremdeles vanlig i dag hos Berber, Beja og Beduin folkegruppene i Nord-Afrika og Midtøsten.
Nesepiercing er den nest eldste formen, etter ørepiercing. Det var hippiene som etter å ha besøkt India på 1960 og 70-tallet, dro med seg trenden med å ha hull i nesen.
Septum (neseveggen imellom neseborene), er også en type piercing flere folkegrupper smykket seg med.

I Asmatstammen i Indonesia kunne de strekke opp hullet i neseveggen med opptil 25mm. Ved å ha en slik piercing fremsto de mer rasende og uredde ovenfor fienden når de var i krig. Smykket kunne for eksempel være leggbeinet til en gris.
I noen deler av India og Asia ble kvinner med septumpiercing sett på som mer ærefulle å gifte seg med.

Inkaene, Mayaene og Aztekerne gikk også med septum piercing. Smykket de brukte var enten av gull som symboliserte velstand og kraft, eller bergarten jade som symboliserte vann og solgudene. Denne tradisjonen holdes fortsatt i dag hos Cunaene, en urbefolkningsgruppe i Panama.

I India, Nepal og Tibet festet de en amulett i septumpiercingen som de kalte for bulak. Størrelse er stikkordet her. Ofte kunne bulaken være så stor at den måtte bli løftet opp for i det hele tatt greie å få i seg mat. De trodde også at piercing i nesen ville forhindre infeksjoner i kroppen.
Aboriginene i Australia brukte septumpiercing for å gjøre nesen flatere, for slik å fremstå mer skjønn.

Historiske begivenheter
Forhistoriske egyptere smykket seg med hull i ørene for å virke mer attraktive og velstående. Den mest kjente av disse, var nok kongen King Tut, eller Tutankhamon som han også blir kalt. Han levde under oldtidens Egypt i årene 1341-1323 fvt. Kun 9 år var han da faraotittelen ble hans, og en piercing i øret kledde naturlig nok all rikdommen han omringet seg med.

Under oldtidens Egypt piercet de også navlen sin, men det var bare faraoene som fikk lov til dette. Denne skikken var streng. Om noen i en lavere klasse ble fristet til å ta en slik piercing, og det ble oppdaget, var straffen døden.
År frem i tid finner vi en annen kjent person med samme smykkelige sans. Den romerske lederen Julius Cæsar 100-44 fvt. piercet også ørene sine. Men det var ikke bare ørene det var stas å ha pynt i den gang. I antikkens Roma piercet menn brystvortene sine. Dette for å virke mandige, og for å knytte nærmere kameratskap og fellesskap med andre menn.

På 1200-tallet satte den katolske kirke en stopper for piercinger. De katolske prestene hevdet at menneskekroppen var Guds tempel, og at hull i ørene forurenset kroppen. Ikke alle holdt forbudet. De lovløse fortsatte å bruke piercing som en protest mot kirken og samfunnet.

Mellom 1400- og 1700-tallet startet aztekere (en amerikansk urbefolkning) og mayaene å pierce tungen sin. Dette var et blodig og religiøst ritual. Når de piercet seg var de sikre på at de fikk en nærmere kontakt med Gud. Til og med prestene og sjamanene gjorde dette. Det var en allmenn oppfatning at man endret bevisstheten, og kom nærmere Gud med hull i tungen. Smerten piercingen medførte, gjorde at noen gikk inn i en meditativ psykisk tilstand, er det hevdet. Smykket de brukte var enten av bein, fjær eller støttann.

I England på slutten av 1500-tallet hadde så å si alle menn med rikdom en piercing i det ene øret. Det kan nevnes at Shakespeare, og kongen av England var blant dem. Denne moten skal riktignok ikke ha vart særlig lenge, men spiller likevel inn som en begivenhetsrik hendelse.

Det er ikke bare en billig rekvisitt uten betydning, at vi ofte kan se ring i øret på en garvet sjømann i filmer. Det ligger en sann historie bak, for sjømenn piercet ørene sine. De trodde at hvis ringen ble plassert på riktig sted i øret, ville de få bedre langsyn og beskyttelse når de var ute på havet. Ringen skulle helst være av gull, og det var en viktig grunn til det. Skulle man være så uheldig å miste livet på havet, ville gullringen betale for begravelsen. Under middelalderen så man det som spesielt viktig at en begravelse ble holdt etter døden.

Genital betyr kjønnsorgan og i oldtidens Hellas tok menn genitalpiercing i forhuden. Under kriger, eller når de deltok i sportslige spill, brukte de en reim for å løfte penisen slik at den ikke var i veien. I både Hellas og Roma fikk slavene også sine genitale piercinger, men da av en helt annen grunn -for å holde dem unna sex. Genitalpiercingen «Prince Albert», fikk navnet etter Prince Albert på 1800-tallet. Han var brudgommen til den britiske dronningen Victoria. Historien forteller at han skal ha pyntet penisen med en gullring til hennes ære på bryllupsdagen. Det må sies at dette ikke er faktabasert, men en myte.

Safari Bodyart Studio
Som avslutning på denne historiske artikkelen, besøker jeg et piercingstudio for å lære enda mer. Får de kulturelle piercing ønsker fra kunder? Er det nye piercing varianter på markedet? Flere slike spørsmål har jeg med i tankene dit jeg er på vei.
La oss ta et sprang inn i nåtiden. Nærmere bestemt Grensen 9. Der holder Safari Bodyart Studio til, innerst i en koselig bakgård med utested og elektronisk-butikk som nærmeste nabo.

Jeg har avtalt å snakke med Anne Westgaard. Hun er medeier og piercingartist, og det er hun som har hovedkontrollen på stedet. I sekken har jeg tatt med kamera og notatbok.

 

Jeg må innrømme at jeg selv har hatt en periode i livet der jeg hadde flere piercinger, men i dag er det bare noe pynt i ørene som står igjen, og det er mange år siden sist jeg lå under nålen.

Jeg er tidlig ute og bestemmer meg for å slappe litt av i en innbydende sofalounge i det lille lokalet.

Større sted trenger man ikke, når det er dette man driver med.

Jeg møter Anne, en blid og positiv dame. I ørene glitrer svarte smykker. «Jeg har alltid hatt teften for piercinger, men det var tilfeldig at jeg begynte å jobbe i yrket», forteller hun. Hun er medeier sammen Børre, mannen som lærte henne opp på 2000-tallet i et piercingstudio på Grunerløkka, ikke langt unna der vi er nå. På  Safari Bodyart Studio har de holdt til i 13 år nå.

 

Jeg aner dette er en travel dame som trekker mange kunder, og min fornemmelse viser seg å være riktig. Selv om det er godt ut på dagen, kommer det stadig folk inn, og Anne må avbryte med å varte opp kunden og tilby sin ekspertise. De små avbrekkene gjør meg ingenting.
«Det har vært kvinner innom som har piercet nesevingen fordi de skulle gifte seg», blir jeg forklart når jeg spør på om det har kommet noen med kulturelle ønsker. «Men det er ikke de forespørslene vi får flest av. Det er ørene de fleste kommer for å pierce. Hovedkundene våre er jenter fra 14 og opptil 35 år, men også menn kommer hit. Det finnes ingen typiske kunder egentlig, det kan være alt fra ungdomsskoleelever og studenter til de godt etablerte. Her finnes noe for enhver smak og pris».
I dag gjøres mange varianter av piercing som ikke var vanlig før: Utallige områder i øret (bare fantasien setter grenser), øyenbryn, kinn, hake og piercing som går delvis under og over huden. Alle som tar piercing må undertegne en kontrakt som sikrer at de er innforstått med det som gjøres. Tar du godt vare på piercingen din, kan dere få et helt liv sammen.

Aldersgrensen varierer fra 10-18, og alle under 16 år må ha med en foresatt. Smykkene kan være av sølv, gull, titan, silikon med mere. Noen piercinger er mer ubehagelige enn andre. For eksempel er piercing i brystvorten vondere enn øreflippen.
Det er ikke tillatt med piercing på små barn. Det er de nøye på, og det er derfor de har satt en aldersgrense på 10 år. Anne forteller at det har vært foreldre innom med barn på 1 år som har ønsket hull i ørene på barnet. «Piercing er noe som må holdes rent hele tiden. Det kan komme infeksjoner som kan bli farlig siden immunforsvaret ikke er ferdig utviklet til et lite barn».

Jeg får bli med inn til rommet bak der selve piercingen skjer. Rommet inneholder et stort steriliseringsapparat, innpakkede nåler, plasthansker, samt ting jeg ikke aner hva er. Her holdes alt sterilt. Hygienen er viktig. Det er her ting klargjøres før noen får et nytt smykke på kroppen.
«Ja, det må jeg si før jeg glemmer det. Du spurte om nye piercinger. Det finnes en som kalles for ´migrenepiercingen´ og den kan regnes som ganske ny. Det skal være et punkt i øret som vil forhindre at man får migrene». Anne trekker på skuldrene. «For noen hjelper det, for andre ikke».
Da var min tid over. Jeg takker for det korte, men veldig lærerike besøket og setter meg på første bane hjemover med mange nye bilder i kamerat og ferske notater på skriveblokka.

I dag er piercing sosialt akseptert, og de fleste som gjør det, gjør det fordi de synes det selv er pent. Det er kroppskunst. Forskjellen fra den gryende begynnelse til i dag, er antallet steder man piercer, og smykkeutvalget som har fått uendelig av muligheter. Den hygieniske delen er også en helt ny saga. Ikke minst er det tillatt å pierce seg uansett kjønn, kulturelle og økonomiske bakgrunn.
Det er vel ikke så dumt. ●

Flere artikler om liknende temaer …