Øyet og dyrenes sjel

Av Per Henrik Gullfoss
Malerier Elisabeth Sinding

Hva er grunnen til at de fleste blir hodestups forelsket i Bambi med de store øynene?
Det er få ting som rører mennesker mer enn bilder av barn med store sorgtunge øyne, eller dyr som ser på oss med undrende blikk. Øynene kan se på noen med kjærlighet, irritasjon, nysgjerrighet eller sorg. Det er få ting som er så uttrykksfullt som øynene til et dyr eller et menneske. Det er også få ting som er vanskeligere å motstå enn et kjæledyr som ser på deg med verdens mest bedende blikk akkurat i det du er i ferd med å spise noe du bare vet at dette dyret elsker. Det er noe i oss som vet at der inne bak øynene er det et individ som virkelig ser på og kontakter oss ved hjelp av øynene.

Det heter seg at øynene er sjelens speil. Den tanken leder oss et viktig steg på veien mot forståelsen av sjelen. Når sjelen har et øye kan den betrakte verden og virkeligheten rundt seg. Jeg vil gå så langt som til å påstå at alt som har øyne har en sjel. Muligens med unntak av fisk og insekter, hvis øyne er konstruert på helt andre måter enn fugler og pattedyrs. Insekter har veldig ofte det vi kaller fasettøyne. Det vil si øyne som ikke ser en virkelighet, men som setter sammen mange refleksjoner av den ytre verden for å kunne orientere sin ferd gjennom den.

Elisabeth SInding
En av de som fikk meg til å se på denne sammenhengen mellom dyrs sjel og øynene var malerinnen Elisabeth Sinding, I tillegg til å være maler var hun i mange år sekretær i foreningen til dyrenes beskyttelse. Det som gledet meg med hennes bilder var at jeg kunne kjenne igjen en som oppfanget dyrene på samme måte som meg. Som følsomme intelligente individer som hadde en like stor evne til å oppfatte og forholde seg til den ytre verden som et menneskes. Du ser tydelig i bildene hennes at det er snakk om møter mellom individer som ser og forholder seg til hverandre. Det kan vær en hund som betrakter fuglene, eller hester som møter hunder på høyfjellet.

Hvem ser?Ordet sjel er et vanskelig ord å definere. Hvis vi går ut fra at alt liv i seg selv er gjennomsyret og en del av en åndelig energi og livskraft så er det en start. En sjel vil dermed bli en del av denne åndelige energien som har en klart avgrenset og bevisst form og identitet.
Vi kan tenke oss at fisk og insekter på mange måter er sjelfulle, men at de er del av en kollektiv gruppesjel. Pattedyr på sin side viser veldig klare trekk som tyder på at de er individuelle med helt personlige egenskaper og kvaliteter.

Alle som noensinne har hatt nærkontakt med en hest, hund, katt, fugl, ku eller lama vet dette. Det kan være ulike oppfatninger om den individuelle sjelen hos dyr etter at det går ut av det jordiske livet, går tilbake i en felles pott, eller om den fortsetter å eksistere som en individuell enhet.
Rent personlig har jeg den oppfatningen at de dyrene som har utviklet en sterk nok individuell identitet vil fortsette å videreutvikle denne gjennom flere liv. Jeg er også av den oppfatningen at dyr som er mye sammen med mennesker blir utfordret og påvirket på en måte som gjør at de som individuelle sjeler er i en sterk utviklingsprosess. Dyr som er sammen med mennesker er nødt til å tilpasse seg nye, komplekse og ofte svært utfordrende sosiale mønstre. De kan med andre ord ikke bare følge instinkter og nedlagte programmeringer, men må prøve å forstå og finne ut av disse nye spillereglene de hele tiden utsettes for.

Øyet er lysets budbringer
Jeg vil påstå at et av kjennetegnene på de skapningene som har sjel her på jorden, er at de har en portal som denne sjelen kan kontakte og se på verden gjennom. Øyet blir dermed ikke bare sjelens speil. Det er også portalen hvor den ytre verdens energi oppfanges og omformes slik at den gir mening og form til sjelens indre øye.
Hvis du ser hva som passerer gjennom øyet så er det lys. Lyset i verden reflekteres gjennom øyet, som rett og slett ikke kan se noe som helst hvis det er stummende mørkt. Lys er i seg selv et symbol for det guddommelige, den hurtigste formen energi synes å bevege seg med i vår verden av tid og rom. Alt som beveger seg hurtigere enn lyset, ifølge Einsteins teorier, ville begynne å bevege seg bakover i tid. Det er også slik at når vi ser på noen gjennom øynene, så gir vi dem energi! Noe av det aller viktigste for barn (og voksne) er å bli sett. Prøv også å nistirre på noen bakfra, eller når du kjører bil. De aller fleste vil merke det og snur seg og ser hva det er som «pirker» borti dem på denne måten.De kan rett og slett sanse energien som øyet sender ut også gjennom huden. Ganske fantastisk spør du meg.

Det å bli oversett og usynliggjort er ofte ensbetydende med en følelse av at man viskes ut og ikke egentlig finnes. Gjennom å se noen dypt inn i øyene kan man berøre deres sjel og oppleve en intens form for nærhet. Mennesker som er forelsket sitter ofte og stirrer hverandre dypt inn i øynene. De gir den andre hele sin energi og åpner sin sjel for dem, og tar i mot det samme. Mennesker som elsker hverandre vil ikke ha det samme behovet for å opprette kontakten. Der kan et kort gjenkjennende blikk eller to være nok til at man ser inn i dypet av den andres sjel og vet hvordan dette mennesket har det, og hva som foregår der inne på sjelens havdyp. Man trenger jo ikke å drive sjelegransking når man er kjent med sjelens landskap. Det gjelder ens egen sjel så vel som andres.

Sirkelen og prikken
Evigheten og øyeblikket

En av de tingene som viser hvordan form alltid vil gjenspeile innholdet er utseendet på øyet. Den indre og den ytre verden er speilbilder av hverandre. Slik det indre øyet bare manifesteres i form i det ytre. Øyets form ligner blant annet på en liten stillehavsøy med et korallrev rundt. I sentrum finnes denne øya eller øyet, som har en helt individuell eksistens og form i forhold til havet som ligger rundt den.
På engelsk heter øy Island. Ordet for jeg på engelsk er I. Apostrofen -s forteller om noe som tilhører noen. Hvis vi drar denne lille ordleken ut, så vil ordet I’s land dermed betyr Jegets land. Det er heller ikke uten grunn at man i åndelighet kan oppleve det at man har et Jeg som en

øy adskilt fra altet og ånden som man er en del av.

Det grunnleggende symbolet for Solen er en sirkel med en runding rundt. Den samme grunnleggende formen har det menneskelige øye. I astrologien er solen og sirkelen med en prikk i midten symbolet på individet og jeget. Prikken i midten(pupillen) er jeget og sirkelen er helheten og evigheten som dette jeget opererer innenfor og er en del av.

Neste gang du ser noen i øynene, eller bare kjenner hvordan smilet når helt opp til øynene, så er det sjelen din som ser og smiler av glede over det lyset som utfolder seg i den ytre verden.

Du stusser kanskje over at jeg sier at det er lyset som utfolder seg, men det er virkelig det øyet oppfanger. Øyet ser ikke tingene der ute. Øyet oppfanger lyset som reflekteres av alt som finnes der ute. Inne i ditt hode oversettes denne strømmen av lys til bilder og inntrykk som berører dine følelser og hele din indre verden.
Hvis du skulle slumpe til å føle deg ett med det du ser og opplever i den ytre verden, så kan det være fordi øyet transporterer lyset til din indre verden. Slik at dette lyset faktisk blir ett med ditt indre lys. Som det heter seg: Sannheten finnes i øyet som ser…

 

Elisabeth Sinding var oppriktig glad i dyr og var aktivt med i dyrebeskyttelsen. I Aftenpostens nekrolog 30. november 1930 het det: “Hun var en varm dyrevenn og denne kjærligheten til dyrene går som en varm understrøm gjennom hennes billeder. Den fine forståelse av dyrenes liv og levnet og et skarpt øye for hvert enkelt dyrs karakteristiske egenskaper viser Elisabeth Sindings billeder.”

Flere artikler om liknende temaer …