Hildegard von Bingen – Sibyllen fra Rhinen

Hildegard fra Bingen, tysk abbedisse, klostergrunnlegger, visjonær-profetisk forfatter, komponist, urtemedisiner og naturforsker. Hun var benediktinerinne og grunnla to klostre, hvorav St. Hildegard Eibingen i vinmarkene over Rüdesheim fremdeles eksisterer. Hun er ved siden av Theresa av Avila den største kvinnelige kristne mystiker.

Hildegard i dag

Hvordan kan en kvinne som levde for 800 år siden være aktuell i dag? Etter å ha vært glemt i århundrer har hun fått sin renessanse i de senere år. Kanskje fordi vi først i dag er i stand til å sette pris på det eksempelet hun gir og er i stand til å forstå og leve ut de oppfatninger hun hadde av virkeligheten? Selv om hun er et produkt av sin tid og sin kultur er hun forbausende moderne i sitt uttrykk og sin tankegang.

Forbilde

  • Hun torde uten forbehold å gjøre det som var riktig for henne. Hun fulgte sine egne visjoner og tok konsekvensen av de reaksjoner som kom.
  • Hun var kreativ og skapende og levde fullt ut for sine ideer og lot seg ikke knekke av motstand og dårlig helse.
  • Hun tenkte holistisk både i forhold til naturen og i medisin. Hun var en foregangskvinne i bruk av naturmidler og urtemedisin. Hun hadde en stor urtehage til medisinsk bruk og var legekyndig. Hun skrev om planter, dyr og edelstener.
  • Hun hadde sterke visjoner og profetiske evner og kommuniserte dem utrettelig og ivrig til samtiden i skrift og foredrag.
  • Hun endret kvinnenes posisjon i samfunnet ved å vise seg som en sterk og uavhengig kvinne som fulgte sine egne behov for å finne mening i sitt liv. Hun var aktiv og lot seg ikke stoppe av andres motstand.
  • Hun produserte nyskapende og original kunst og musikk. Hun produserte 77 hymner, en opera, ulike mindre musikkstykker som antifoner, et kyrie og lignende.
  • Hun opplevde mystiske visjoner som ofte har et arketypisk universelt innhold som er høyaktuelt også i dag.
  • Hun sto opp mot hierarkiske strukturer og kvinnediskriminerende holdninger.
  • Hun var et menneske fylt av inspirasjon og ideer hvor hun koblet det intellektuelle med det kreative. Hun brukte begge hjernehalvdeler.

Biografi tidlige år

Hildegard levde i tidsrommet 1098 til 1179, etter datidens mål et langt liv. Hun ble født i Bemesheim i Tyskland og hennes foreldre kom fra den såkalte adelen og var relativt velstående. Hildegard var yngst av ti søsken. Hun skal ha vært sykelig som barn og foreldrene gav henne som tiende til kirken da hun var åtte år gammel. Da var hun allerede kjent for sine visjoner og forutsigelser. Tre av hennes søsken ble også dedisert til kirken. 1. november 1106 blir hun satt i kloster sammen med en seks år eldre kvinne Jutta von Sponheim som levde som eremitt i klosteret Disibodenberg, et munkekloster i benediktinerordenen. Benediktinerklostrene fulgte regelverket til Benedikt fra Nursia. Deres mål var å be og arbeide. De ønsket å leve enkelt i et eiendomsfellesskap ledet av klosterets abbed som styrte i guds sted. Idealet var sølibat, fattigdom, bofasthet og enkelhet hvor livet kretset rundt tidebønnen og gudstjenesten. Benediktinerklostrene var forvaltere av den klassiske viten spesielt innen latin og teologi. En viktig del av klosterets liv var produksjon av bøker og skrifter.

Jutta var en lærd kvinne som blant annet lærte Hildegard latin gjennom psalterlesning, synge Opus Dei samt å spille på strengeinstrumentet psalter. Jutta var også regnet som et ”himmelsk orakel” og gav jevnlig råd til folk utenfor klosteret. Hildegard fortsatte å ha visjoner, og snakket om dem med Jutta, men ellers holdt hun dem for seg selv. I tenårene skjønte hun at andre ikke hadde den samme type opplevelse og sluttet derfor å si noe om dem til andre. Hun betrodde seg kun til Jutta og etter hvert Volmar, prior og skriftefar i klosteret. Volmar ble Hildegard venn og fortrolige helt frem til hans død i 1173. Det kom stadig unge kvinner til Jutta og Hildegard så klosteret måtte bygges ut med en ny avdeling.
Da Jutta døde i 1136 ble Hildegard den nye administratoren og spirituell leder over den stadig voksende skaren av nonner. Hildegard var 38 år da hun kom ut av Juttas kanskje noe dominerende skygge og etterhvert fikk utfolde sin egen fulle kraft. Hildegard fortsatte å skjule sine visjoner i enda fem år før hun etter det hun kalte et kall fra Gud som sa at hun skulle skrive dem ned. Da overgav hun seg og i 1141 over 42 år gammel begynte hun på sitt første store skriftlige arbeid Scivias. Verket tok hele ti år å fullføre.

Hildegard rolle som kvinne og profet

Det var ingen selvfølge at man kunne skrive egne arbeider i klosteret. Skriving var en viktig syssel og det skulle være teologisk korrekt. Som regel var det kun høyere geistlige som hadde anledning til å skrive noe originalt. Det var svært få menn som var forunt å få lov til å skrive, og så å si umulig for kvinner. Det største problemet Hildegard måtte overkomme var manglende utdannelse. Før en student kunne begi seg inn på teologien måtte man beherske de syv frie kunstene, artes liberales, kjent fra antikken som fundament for teologiske studier. De første ble kalt trivium som besto av grammatikk, retorikk og dialektikk. De neste var quadrivium; musikk, aritmetikk, geometri og astronomi.

Utdannelsen var forbeholdt menn og selv menn hadde strenge restriksjoner på hva de kunne gjøre. Menn med en viss grunnutdannelse kunne skrive biografier eller liknende, men fortolkning av bibelens ord krevde nøye kjennskap til både trivium og quadrivium. Dette var en hindring som var vanskelig å komme over for Hildegard. Hennes utdannelse begrenset seg til det hun lærte av Jutta. Det var også farlig for en kvinne å komme med teologiske synspunkter. Kvinner var ansett som fysisk, mentalt og moralsk svakere enn menn. Det fantes imidlertid et smutthull.

Kvinner var kjent fra oldtiden for sin evne til forutsigelser og profetier. Hun fungerte da som et redskap som Gud kunne bruke til kommunikasjon med menneskeheten. I den sammenheng var kvinner brukbare, og Hildegard kunne via sine visjoner kvalifisere seg som profetinne. Mangelen på formell utdannelse kunne her gjøres til et gode. En enkel kvinne var i seg selv ute av stand til å tenke ut kompliserte teologiske fortolkninger. Derfor måtte det være Guds verk. Av den grunn var det så viktig for Hildegard å få godkjennelse på at hun virkelig var et medium for guds stemme. Da var hun trygg for forfølgelse og anerkjent som redskap for Guds vilje.

Hun beholdt hele tiden en ydmykhet i forhold til sin rolle og skrev om seg selv at hun var ego paupercula feminea forma en stakkars liten kvinne. Denne stakkars lille kvinnen kunne oppnå høyder av suksess kun på de betingelser av at hun beholdt sin lavere og tjenende holdning. For å unngå problemer begynte hun derfor å hente støtte blant religiøse ledere fra den lokale abbeden opp til Pave Eugenius III. Paven sendte en delegasjon for å undersøke autentisiteten til Hildegard og for å få en kopi av hennes skrifter. Pave Eugenius anerkjente Hildegards visjoner som å komme fra Gud, og gav Hildegard et brev med apostolisk tillatelse til å fortsette å formidle budskapet. Dette sikret henne fra å bli anklaget som kjetter eller straffet.

Anerkjennelsen fra paven økte hennes anseelse og berømmelse og klosteret fortsatte å øke i antall, og hun fikk mer makt. Aksepten av hennes profetier var basert på at det var menneskelig umulig at hun kunne stå bak dem som person og kvinne. Så hun kunne uten sensur formidle sine visjoner og hun kunne samtidig fortolke dem ut fra sitt teologiske grunnsyn uten å bli angrepet. Det var en vinn vinn situasjon for henne å holde fast ved ideen om at hennes innsikt kom direkte fra Gud.

Så mye makt fikk hun at hun etter et kall via en visjon flyttet med atten nonner til Eibingen hvor de opprettet et datterkloster i 1150. Dette til mye motstand fra munkene som nøt godt av Hildegard berømmelse og alle nonnenes medgift til klosteret. Hildegard fortsatte et produktivt og aktivt arbeid med formidling av sine visjoner i form av foredrag og skriftlige arbeid.

Kosmologi

Mattew Fox skriver i boken Hildegard von Bingens book of Dvine Works om Hildegard:
Hildegard tilbyr vestens sivilisasjon en dyp og helende medisin for hva som er den største sykdom den antroposentriske holdning skaper som hevder at mennesket er det viktigste og mest betydningsfulle art på jorden. Vestens opptatthet av mennesket på bekostning av andre skapninger og naturens sykluser, i å redusere universets mystikk til en maskin, har brakt oss til punktet av mord på Jorden.

Hildegard er en profet for vår tid fordi hun legger frem muligheten for og derfor håp om en levende kosmologi. Hildegard bringer i boken Operatione Dei sammen de tre essensielle elementer for kosmologisk liv. Hun er en profet for vår tid fordi hun legger frem muligheten for en levende kosmologi.

Vitenskap

Hildegard var ingen anti-intellektuell eller anti-vitenskap. Hun mente all vitenskap kom fra Gud, og at den største gaven gud har gitt oss er intelligensen.

Sunn mystisisme

Hildegard anbefaler en å følge hjertets visdom. Hun stoler på sin opplevelse av den sterke foreningen av alle ting, psyken—kosmos, guddommelighet—menneskeheten, mennesket – naturen. Hennes mål er å våkne opp til rettferdighet. Vi kan gjøre vidunderlige ting, skriver hun, for vi er skapt i guds bilde. Rettferdighet for Hildegard er balansen mellom mennesket og jorden. I dette er hun helt moderne og en foregangskvinne for vår tid.

Kunst
Ifølge Hildegard er verken vitenskapen eller mystikken alene nok til å vekke menneskeheten. Til det trengs ifølge Hildegard, kunsten. Kunstneren dykker ned i guds boblende kreative kilde og gjenoppdager kulturens eldgamle røtter, en ikke-dualistisk forståelse i tradisjonen til mystikere, profeter og bibelske skribenter. Kunstneren tar denne kraftfulle vitenskapelig/spirituelle energi og gjenskaper den, vever den, synger og danser den, dramatiserer den og ritualiserer den slik at den kan slippe inn i menneskenes hjerne, hjerte, fantasi og kropper.

Naturstudier og holistisk healing

Hildegard var svært interessert i naturen og dens skapninger. Hun brukte mye tid på å beskrive verden rundt seg: kosmos, planter, trær, steiner og edelstener, fisk, fugler, dyr, reptiler og metaller.

Hun regnet alt som guddommelig og verdifullt. Hun mente at om man var i disharmoni med universet kunne sykdom oppstå. Det var om å gjøre å balansere denne disharmonien med riktig mat og drikke, medisin fra urter og mineraler med riktig temperatur. Hun forsket på hvordan bruken av urter, planter, mineraler, steiner og lignende kunne påvirke menneskets helse. Klosteret hadde store urtehager og hun kunne også finne mange planter i områdene rundt klosteret. Hun ble berømt for sin legekunst og helbredende evner. Hun anbefalte for eksempel å bake brød av spelt istedenfor hvete. Noe som igjen har blitt aktuelt i våre dager.

I bøkene «Physica» («Naturlære») og «Causae et curae» («Årsaker og behandling») skriver hun om alt mellom himmel og jord av medisinske og fysiske saker. Physica består av ni deler: kosmos, planter, trær, steiner og edelstener, fisk, fugler, dyr, reptiler og metaller beskrives i boken.

De fire elementer

Hennes medisinske teorier baserer seg på ideen om de fire temperamenter kjent fra antikken. Hun baserte sin kunnskap på ideen om de fire elementer og deres kvalitet som kald, varm, tørr og fuktig. Balansen av elementene og deres korresponderende temperamenter bestemte god eller dårlig helse. Alt fra planter, trær, dyr, metaller, reptiler og lignende kunne bestemmes innenfor kategoriene av elementer og temperamenter. Boken Causae et curae starter med verdens skapelse og menneskets plass. De tar for seg ulike sykdommer og kurer basert på planter, urter, magi og bønner. Den omhandler også astrologi og månesyklusen, kosmologi og fysiologi basert på elementer, temperamenter og temaer som sex og samliv.

Hennes mangesidede personlighet inkluderte også interesse for språk. I likhet med Tolkien laget hun sitt eget alfabet som hun brukte i språket Lingua Ignota, en blanding av latin, gammeltysk og nyoppfunnende ord.

Komposisjoner

Ved siden av sine tekster om naturen og medisinen komponerte og skrev Hildegard over sytti sanger som sammen med musikkspillet Ordo Virtutum, (Spillet om dydene) dannet en syklus kalt Symfonien om de himmelske harmoniske åpenbaringer. Det var et florerende musikkliv i samtiden i form av omreisende trubadurer og gjøglere som sang noe som kaltes minnesanger på tysk, trubadursanger på fransk. Mens samtidens folkelige sanger hadde et verdslig preg med tekster om kjærlighet, drikkeviser og lignende, var Hildegard musikk strengt religiøs. Musikken var i sen-gregoriansk stil. Den var monofon, enstemmig, og den var melismatisk, det vil si at hver stavelse i teksten ble utbrodert med flere toner. Hun berømmes for sin nærhet mellom tekst og melodi.

Hun hadde lært å spille på psalter, et trapesformet strengeinstrument, av Jutta, men hun hadde ingen formell skolering. Dette ble hennes styrke fordi hun kunne bruke sin kreativitet og originalitet istedenfor å være underlagt en skole eller en bestemt lærer. Hildegard musikalske stil beskrives som frisk og lidenskapelig, original og oppfinnsom. Hun mottok inspirasjon fra sine visjoner og omformet dem fritt til komposisjoner. Teksten var full av bilder og natursymbolikk. Jomfru Maria og det feminine var et yndet tema. I klosteret hadde hun et skolert kor til å fremføre sangene og hun hadde kopistue som kunne skrive dem ned. For Hildegard var musikken uten tvil et sted hun opplevde glede og frihet og hun la seg syk hvis hun ble nektet å utøve musikk og sang.

Hildegard komposisjoner har fått en renessanse i dag og finnes tilgjengelige i en rekke moderne innspillinger.

Hun var en foregangskvinne og hennes tanker har mange paralleller til dagens religiøse og spirituelle debatt 800 år etter. Hun var kompromissløs i sin kamp for rettferdighet. Hun brevvekslet med samtidens mektigste menn og nølte ikke med å kritisere biskoper, paver og konger i sin kamp for rettferdighet. Hennes liv og arbeid fortsetter å inspirere nye generasjoner av søkere.

Hildegard utviklet med bakgrunn i sine visjoner en hel kosmologi. Som benediktinerinne hadde hun sitt fundament i den romersk-katolske kirke og paven i Roma. I sine skrifter og malerier så adskiller hun seg likevel sterkt fra sine samtidige mannlige kolleger. Hun har sin unike spirituelle forståelse som gjorde henne berømt over store deler av Europa da hun levde og nå 800 år senere fortsatt gjør at hun blir lest, studert og diskutert. Hun hørte englene synge og laget musikk av sangen. Hun skrev den første operaen 300 år før noen annen komponist. Hennes musikk tar lytteren med ned til både dypere og høyere oppleverser av eksistensen

Hun tar et oppgjør med den patriarkalske religionsutøvelse og legger vekt på det feminine og moderlige i kosmos. Medfølelse, kreativitet og samarbeid mellom mennesker og naturen sto sentralt for henne. Hennes malerier inneholder arketypiske symboler som egget, treet, veven, hjulet, vannet, sirkelen, spiralen. Hun oppfattet om Gud som en ild, en energi som omfatter hele universet. Hun snakket om kjærligheten som den opprinnelige kraft, og medfølelsen som den fremste egenskap. Gud var for henne en moderlig, kjærlig og dypt personlig energi som gjennomstrømmet alt. Hun snakket om et samarbeid mellom gudskraften og menneskeheten, en slags samskapning til beste for alt i universet. Hun malte mandalaer og komponerte meditativ musikk. Hennes tale og symbolbruk kan kanskje først i dag forstås helt ut også sett i lys av moderne fysiske teorier.

Oppvåkningen

Hildegard hadde fra hun var liten visjoner og syner, og hun kunne forutse fremtiden. Men det var først i voksen aldrer at evnene utviklet seg til fulle. Hun skriver:

Det skjedde da jeg var 42 år og 7 måneder gammel, at himmelen åpnet seg opp og et blendende lys av eksepsjonell brillianse fløt gjennom hele min hjerne. Så tente det opp hele mitt hjerte og mitt bryst som en flamme, det brant ikke, men varmet… Og plutselig forsto jeg meningen med fortellingene i bøkene. Jeg så psalteret klart, evangeliene, det gamle og nye testamentet…

Hildegard hadde det man i dag vil kalle en opplyningserfaring eller høydepunkt opplevelse. Denne type illuminasjon kjennes fra alle religiøse og spirituelle tradisjoner. Enkelte av dagens mer skeptiske forskere tilskriver Hildegard visjoner sterke anfall av migrene. De setter ikke Hildegard erfaringer inn i en spirituell tradisjon hvor de hører hjemme. Hildegard erfaring med lyset gjør at hun senere beskriver det guddommelige slik: Hun kaller Gud ”det levende lyset”, sønnen ”lysglimtet” og Den hellige Ånd ”Ildkraften”. Dette er en parallell til våre dagers bruk av ordet energi. Jesus Kristus er for Hildegard den store heleren og Den hellige ånd er kraften som binder alt sammen. Hun skriver: ”Guds medfølelse vil lyse opp som solen”

Virkningen av visjonen var så sterk at hun ble sengeliggende i flere uker. Det var først når hun overkom følelsen av utilstrekkelighet og beskjedenhet og begynte å skrive at styrken vendte tilbake. Hun brukte kreativiteten som meditasjon og gjennom å legge vekt på prosessen av å skrive ble hun helet. Dette er noe vi kan legge oss på hjertet også i vår tid. Det viktigste er ikke resultatet, men effekten av å være i utvikling og være på vei. Hun malte og skrev kommentarer til 36 visjoner.

Det feminine

Hildegard mente at det var kjærligheten som var kilden til skapelsen. Hun mente at all skapelse er en symfoni av glede og jubel. Hun så i en visjon en ung og vakker kvinne være ansvarlig for all skapelse – hennes navn er Kjærlighet.
Jeg hørte stemmen som sa:

Den unge kvinnen du ser er Kjærlighet. Hennes telt er evigheten. Kjærlighet var kilden til skaperverket når Gud aller først sa: La det bli og det ble. I løpet av ett eneste øyeblikk ble skapelsen formet fra kjærlighet. Den unge kvinnen stråler med en så klar og lysende fremtoning at du ikke kan se henne helt og fullt. Hun holder Solen og Månen i sin høyre hånd og omfavner dem med ømhet. … Hele skaperverket kaller denne unge kvinnen Lady. Det var fra henne at det hele steg frem, fordi kjærlighet var det første. Hun skapte alt…

Kjærlighet var i evigheten og frembrakte, i begynnelsen av all hellighet, alle skapninger uten noen iblanding av det onde. Adam og Eva ble også skapt i kjærlighet av Jordens rene natur.

Hildegard snakket om livets vev hvor alt er vevet sammen og viktigheten av at jorden ikke blir ødelagt. Hun mente menneskene misbrukte skapelsen, og at selve skapelsen vil fortelle oss at vi er på feil vei. Naturen vil straffe oss hvis vi er så arrogante at vi setter oss over den eller utenfor den. Hvis vi misbruker den vil Gud tillate skapelsen å straffe menneskene, mente Hildegard. Rettferdighet var for Hildegard at mennesket lever i jevnbyrdighet med jorden. Mennesket skal ifølge Hildegard kultivere jorden med kreativitet og varsomhet og respekt for alle skapninger.

Hildegard opererer med et begrep hun kaller Viriditas, den grønne kraften. Viriditas symboliserer livskraft, vår, det spirende og nye. Grønnheten kommer som en frisk vår fra Gud og gjennomstrømmer alt. Den grønne kraften omfatter den utsøkte grønnheten til trærne og gresset. Den refererer til jorden frodige grønnhet, skapelsen og menneskehetens grønne friskhet, vitaliteten som bærer frukt. Grønnheten kobles også på våthet. For Hildegard er det tørre skadelig og ufruktbart.

Hun mente at den største synd er å tørke inn. Abbeder og biskoper ble anbefalt å kvitte seg med sin tørrhet og gå ut av bygningene sine og bli våt og grønn, fuktig og saftig. Kreativiteten er en grønn kraft som bærer bud om enhet. Maria Jesu mor, omtales som Viridissima Virga, den grønneste av de grønne, den mest fruktbare av alle. Maria lovprises som Dame Natur, som en gudinne og en guddommelig kraft av det moderlige av alle ting våte og grønne, friske og feirende. Hildegard mente at Maria var grunnlaget for all væren. Hun priser det feminine ved å skrive om Maria:

Jeg er vinden som nærer alt grønt.
Jeg oppmuntrer blomster til å flomme over av modnende frukt.
Jeg er regnet som kommer fra duggen og som gjør at gresset ler av glede over livet”

Kristus bringer ifølge Hildegard frodig grønnhet og Gud er omtalt som den friskeste vår. Jesus er grønnheten inkarnert. Dette ligger milevidt fra pavekirkens tradisjonelle formidling av det guddommelige. Det ligger nærmere gudinnetradisjonen og den feminine kultus. Hildegard er en forgangskvinne for våre dagers miljøverntanker og den begynnende forståelsen at planeten, naturen og dyrelivet trenger respekt og vern fra utbytting og utnyttelse. Interessant er det å merke at miljøpartiene rundt om i Europa ofte kaller seg ”De Grønne”.

Mennesket og det guddommelige

Hildegard postulerer at vi alle er medskapere med Gud. Vi er mikrokosmos i universet som er makrokosmos. Som Gud fyller universet fyller Gud oss og oppmuntrer oss til å delta i fødselen og fullbyrdelsen av universets oppgave. Vi skal hjelpe universet å bli voksen og da må vi vokse opp. Hun oppfordret menneskeheten til å våkne opp og omfavne visdom, reetablere sosiale forhold og institusjoner av rettferdighet og feire livetDette er i sannhet revolusjonerende tanker for kirken også i dag om ikke for 800 år siden.

Hun skriver at menneskeheten er det guddommeliges speilbilde hvor ånden finner sin bolig. Menneskeheten er derfor et bilde på Gud. Mennesket er som en kongelig person kronet med guddommelig fantasi og intelligens. Mennesket må våkne opp åndelig og gjenoppdage at vi er en fantastisk skapning.

Hun snakker om en hellig ånd som trenger inn i våre liv gjennom kreativitet og grønn kraft og skaper en forbindelse og en relasjon mellom alle ting mer enn 800 år før postmoderne vitenskapsmenn starter å si det samme.

Hun sier at all vitenskap er en gave fra Gud, og din største skatt er ditt kongelige intellekt. Hun sier at vi skal søke i huset av visdom i våre hjerter fremfor noe annet sted. Hun kalte slangen den viseste av skapninger. Igjen et feminint symbol. Slangen er det gamle symbolet for gudinnen.

Hun feiret Eros og foreslo at Adams fall og utdrivelse fra Paradiset kom av Adams manglende evne til å sette pris på skapelsens skjønnhet og nåde og at vi står i fare for å feile på samme måte. Hun mente Gud og skapelsen var i samme forhold som to elskere og at et erotisk kyss binder dem sammen. Hun sa hellige mennesker tiltrekker seg alt som er jordisk. Hun mente mennesket blir benådet via inkarnasjonen ikke korsfestelen.

Hildegard og kirken

Hildegard fikk pavelig godkjennelse på autentisiteten av sine visjoner av Pave Eugenius III. Det gjorde henne i stor grad beskyttet fra represalier fra prestestanden. Hun hadde tryggheten i at hennes visjoner kom fra Gud. Hun var derfor ikke redd for å si sin mening offentlig. Hun skrev flere hundre brev til keisere, paver, biskoper, erkebiskoper, nonner og adelsmenn. Hun skrev til Pave Eugenuis og rådet ham til å arbeide hardere for å reformere kirken og klostrene. Da hun flyttet fra erkebiskopen av Mainz skrev hun:

”Jeg hørte en stemme snakke mot de forbrytelsene som medlemmer av religiøse samfunn og lekfolk gjør mot rettferdigheten. Å rettferdighet du er uten et hjemland…”

Fra sitt hovedsete i Rupertsberg la Hildegard ut på foredragsturneer over hele Mellom-Europa. Hun la i sine taler vekt på kirkens korrupsjon og troløsheten til presteskapet. Hun skrev til paven og fortalte dem at de i stillhet tolererte korrupsjon. Hun etterlyste rettferdighet istedenfor blind lydighet.

Hun utfordret kirken og skrev om Kristus og Ordet som overhode for den katolske kirken ikke paven og hans kurie, den sentrale forvaltning i den katolske kirke.

Hun var en foregangskvinne for reformasjonen som skulle komme flere hundre år senere, og kalte Roma djevelsk 400 år før Luther og protestantismen.

Hildegard døde 17. september 1179. Noe av det siste hun gjorde var å få opphevet et interdikt (kirkelig straff som innebærer allment eller personlig forbud mot å foreta visse kirkelige handlinger) mot kirken i Rupertsberg fordi hun de hadde gravlagt en ekskommunisert velstående ung mann på sin kirkegård. Hildegard kjempet for det hun mente var rettferdighet og riktig til det siste.

Flere artikler om liknende temaer …