Livreddende intuisjon…

Av Per Henrik Gullfoss

*Ofte er det summen av mange små biter som faller sammen i en handling du kaster deg ut i med absolutt sikkerhet.

En gang jeg var i Nairobi kom jeg i prat med en veldig hyggelig fyr. Jeg var på utkikk etter et spesielt musikkinstrument, en lang lur som ble brukt av gjeterne i en spesiell stamme. Han skulle vise meg et marked hvor de hadde det, og jeg ble med et stykke. Etter en stund kjente jeg at jeg trengte å ta en pause og fikk han med inn på en kafeteria.
Etter ca. fem minutter var jeg bare nødt til å gå. Jeg la igjen penger til regningen og gikk ut av kafeteriaen, med et veldig hastig farvel. Med en fart som jeg ikke ante hvor kom fra gikk jeg tilbake mot sentrum og de store gatene uten å stoppe et sekund.
I løpet av noen minutter kom en pent kledd mann bort til meg og spurte om jeg nettopp hadde blitt med en ukjent fyr på kafe.
Jeg var forundret og svarte bekreftende. Han sa at han var med i en sivilkledd gruppe av politi og gjerne ville ha mer informasjon om den personen jeg hadde vært sammen med. Av en eller annen grunn fortsatte jeg å gå, i nesten samme tempo, mens jeg ga informasjon om det jeg hadde vært med på.
Han ville gjerne at jeg skulle ta meg tid til å sette meg ned og lage en tegning av «lokkemannen». Jeg inviterte ham til hotellet jeg bodde på.
Da kom det nok en mann som presenterte seg som den sivile politimannens sjef. Han fortalte at dette var viktig for dem og sa at jeg skulle bli med ned på politistasjonen for å avgi forklaring. Mannen var veldig myndig og politiaktig, men jeg stoppet allikevel ikke å gå.
Vi var nå nesten helt oppe i hovedgaten, hvor jeg så et par politibetjenter som patruljerte i uniform. Uten å stoppe skrittene mine ba jeg de to nye hjelperne om å bli med opp til disse politifolkene, slik at vi kunne få bekreftet historien. Jeg tok tre skritt, før jeg oppdaget at de to «hjelperne» var forsvunnet som dugg for solen.
Det var først da jeg forsto hva jeg virkelig hadde vært med på og hvor liten hårsbredden var som skilte meg fra en helt annen skjebne enn den jeg nå befant meg i. Det gikk en skjelving gjennom hele kroppen og jeg gikk, så fort bena fikk stokket seg, til mitt førsteklasses turisthotell. Gikk inn på rommet og la meg ned på sengen for å puste ut og roe nervene.
Det lærte meg å lytte til den stemmen som fortalte meg at det var fare på ferde.

En annen historie er fra San Fransisco, hvor jeg gikk alene rundt i gatene klokken fire om natten, etter å ha blitt sittende å snakke med en kvinne på en bar halve natten. Bak meg kom en mann, som virket stor og ubehagelig. Hvis jeg satte opp farten, gikk han fortere, svingte jeg ned en gate, svingte han ned den samme. Jeg hadde ingen steder å gå. Byen var ukjent, og gatene var så å si folketomme.
Uten at jeg hadde tenkt meg om, snudde jeg og gikk rett mot denne mannen. Tre meter før vi traff på hverandre, trakk jeg opp en røyk. Deretter stoppet jeg foran ham og spurte om han hadde fyrstikker. Han så på meg, med et glassaktig blikk og mumlet noe om at det hadde han ikke, før han gikk videre. Etter det skiltes våre veier.
Her er sannheten litt mer usikker, men selv er jeg sikker på at det at jeg valgte å ikke løpe for å komme unna, men gikk rett mot ham uten å la meg styre av frykt. Det var det som reddet meg fra å havne et sted mellom fra å bli «fredelig» ranet, til å bli slått ned og forlatt blodig på et ukjent sted i San Fransisco.

Er det en moral som ligger bak denne typen intuisjon så er det.
Lytt til din frykt, det kan vær en grunn til at den er der. Men ikke la den ta makten fra deg. ●
*
*

Artikler

Månefasene og månen i stjernetegn


Waning Crescent Moon
Waning Crescent Moon

The moon is currently in Cancer
The moon is 26 days old

Flere artikler samme tema