Spiritualismens syv grunnprinsipper

Av Pamela Serene Fornell

Syv ‘enkle’ prinsipper for livet

Det fins så mange oppskrifter som skal forklare hvordan vår eksistens henger sammen, lede oss gjennom livet og gi oss en definisjon på hvem vi er og hva meningen med livet er. Noen filosofier og religioner er kompliserte og krevende, mens andre er litt lettere å forholde seg til. De fleste av verdensreligioner har mye til felles – selv om de utøves annerledes i praksis og kan, til tider, skape sinne og splittelse.

Min tro og filosofi er noe som heter Spiritualismen. Mange av leserne her har hørt om Spiritualismen men ikke alle, og de som har hørt om det er ikke nødvendigvis klar over at dette handler om en trosretning og ikke ‘bare’ om å snakke med de døde. Ja, jeg er et medium, og jeg snakker med såkalte døde mennesker, men det er betydningen – ringvirkningene – av denne sannheten at vi overlever døden som er viktigst for meg. Når du har hørt fra din mor, far eller andre viktige mennesker i ditt liv som har gått bort – hva så?

Vi spiritualister har en filosofi som vel er blant de ”enklere” livssyn å regne. Å holde seg til bestemte lover og regler er ikke noe vår tro forlanger til forskjell fra mange av de øvrige religionene. Vi har syv ”enkle” prinsipper – ingen svart/hvit regler. Enkelt, ikke sant? Så her følger en liste av spiritualismens syv prinsipper og en definisjon av hva de betyr for oss. Kanskje noe som kan inspirere deg i din hverdag?

 

Guds kjærlighet er ubetinget og uendelig

Guds uendelige kjærlighet handler om at vi er alle samlet under en helhetlig og guddommelig energi.  Denne innflytelsen – eller universelle kraften – både skaper og nærer alt som eksisterer. Vissheten om at vi alle kommer fra den samme kilden, forener oss og hjelper oss til å erkjenne at det er, faktisk, ingen forskjell mellom ‘meg’ og ‘deg’. Spiritualistenes forståelse av gudsbegrepet gir oss støtte, og vi vet at vi kan være sikre på at vi aldri er alene, og at vi faktisk alltid er elsket.

 

Felleskap mellom alle mennesker

Dette prinsippet forsikrer oss om at vi alle er knyttet sammen. Vi kommer fra samme kilden og er brødre og søstre, uansett hvor vi kommer fra. Det minner oss om at, dersom en av oss sliter eller har det vondt, så vil dette virke inn på oss alle. Om vi ikke er tolerante ovenfor et annet menneske så vil det ha en negativ påvirkning på våre liv, enten vi er klar over det eller ikke. Vi vet også at hver gang vi hjelper en annen person, i tanke eller handling, så hjelper vi oss selv samtidig. Denne erkjennelsen virker for meg å være svært viktig, da det er gjennom våre felles anstrengelser at vi kan komme til en bedre forståelse av hva det tradisjonelle begrepet ”gud” egentlig er

 

Samspill med englene og med våre kjære som har gått bort

Det tredje prinsippet er nok det som skiller oss mest fra andre trosretninger. Det minner oss om at vi alle er spirituell vesener, selv om noen har en fysisk kropp, mens andre ikke har det. Vi slutter aldri å eksistere, ei heller å fornemme vår eksistens. Vi beholder evnen til å kommunisere med hverandre på kryss og tvers av grensene mellom den fysiske verden, og det vi kan kalle himmelen. Engler er vesener som ikke har opplevd et fysisk liv her på jorden, og de er ”guds” budbringere. De er der for oss, og de hjelper oss til å forstå den evige planen som vi er en del av.

 

 Sjelen eksisterer og er evig

Andre trosretninger som snakker om vår fortsatte eksistens fokuserer ofte på himmelen som en belønning for et godt liv her på jorden, og helvetet som en slags straff. Spiritualister tenker at dette er en noe skjev og forkortet forklaring.

Budskapene som vi hele tiden får fra våre kjære som har ‘gått bort’ er et kontinuerlig bevis på at vi alle fortsetter å eksistere selv uten våre fysiske kropper. Fysisk død handler ikke om at livet og våre opplevelser er over, men heller en overgang til en ny form for eksistens som gir oss nye utviklingsmuligheter.

Vi er alle koblet til en universell livskraft som ikke har noen begynnelse eller slutt. Det er erfaringene som vi kan lære av her på jorden. I alle nye faser i ‘livet’ har vi har muligheter til å fortsette å lære nye ting og utvikle oss på vår spirituell reise.

Det hender noen ganger at vi stritter imot disse ‘leksene’ vi blir servert – kanskje også når vi er i åndeverden – men vi vet at, til slutt, så vil vi fortsette vår utvikling mot å bli de perfekte individene  vi er ‘født’ til å være. Vi vet også at det er ingen hastverk da vi har hele evigheten å bruke på denne reisen.

 

Personlig ansvar

Vår femte prinsipp oppfordrer oss til å tenke over hvordan vi oppfører oss, og hvordan vi kan ta vår del ansvaret mens vi går gjennom livet. Dette handler om mer enn hvorvidt vi aksepterer vårt ansvar for våre venner og familie eller for vårt eget liv. Vi kan tenke gjennom hva vi gjør og ikke gjør for oss selv og for de vi er glade i. Vi kan ta stilling til tema som krig, fattigdom og til miljøspørsmål. Vi kan selv velge om vi skal handle etter våre meninger eller ikke. Dette med å ta personlig ansvar handler om akkurat det: å bestemme og handle selv. Vi må stå ansvarlig for fellesskapet – noen ganger på uventede måter der våre tanker, ord og handlinger kan ha en betydningsfull effekt på både mennesker, dyr og situasjoner.

 

Etter dette livet gis vi muligheter til å forstå virkningene av våre handlinger

Dette virker ganske enkel å forstå i utgangspunktet, men dette prinssippet er likevel ganske så komplekst. Spiritualister forstår at det er ingenting som egentlig er ”godt” eller ”ondt” slik som andre religioner bruker disse begrepene.

Vi vet at når vi beveger oss til åndeverden så vil vi få muligheten til å vurdere våre tanker og handlinger – og kanskje manglende handlinger – i våre fysiske liv. Vi vil kanskje forstå våre handlinger og lære av dem med hjelp av andre høyere utviklede sjeler, eller vi vil kanskje velge å snu oss vekk fra dette og forbli på vårt nåværende utviklingsnivå. Valget er vårt, og vi er våre egne dommere. Ingen vil dømme oss hardere enn vi dømmer oss selv.

Hver eneste tanke og handling innebærer en mulighet til å forstå, akseptere og forbedre oss selv som spirituelle vesener. Dette er imidlertid ikke bare noe som hender etter at vi ”dør”, men også her og nå i våre fysiske liv. Vi er i en kontinuerlig prosess hvor vi skaper vår eksistens både for dagen i dag og for fremtiden.

 

Evig utvikling åpen for alle

Dette siste prinssippet følger tett på det forrige. Vår utvikling er en evigvarende del av vår eksistens. Det er viktig å huske at vi alle er en del av det universelle energifeltet som noen kaller Gud. Akkurat slik som en kjærlighetsfull forelder aldri vil forlate sitt barn, så vet vi at denne gudsenergien aldri kan bli borte fra oss.

Vi kan til tider føle at vi er avskåret fra denne kjærligheten, men vi trenger faktisk bare å se nærmere på den for å finne bevis for at dette ikke stemmer. Noen ganger føler vi at ikke kan eller vil bevege oss vekk fra den posisjonen vi befinner oss i, men vi vil alle fortsette å lære og vokse på våre egne premisser. Vi kan føle det som om vi har fått en umulig oppgave å oppfylle, men universet er evig og gudsenergien har tid til å vente på deg. Til slutt vil vi ALLE bli gjenforenet når vi kommer frem.

 

Hva er dine prinsipper?

Det er slik spiritualister ser på livet, og slik jeg gjør det. Syv enkle prinsipper – ingen lover og regler som må opprettholdes. Ingen Bibel med ord som hefter oss med tanker som ikke lenger passer for dagens samfunn. Ingen dogmer som er skrevet i stein og er til hindring for menneskets videre utvikling. Tolkningen av disse prinsippene er mine – andre spiritualister vil kanskje uttrykke seg litt annerledes og det er helt OK for meg.

De fine med min trosretning er at det gir rom for andre folks tanker – bare de ikke er til skade for andre.

Hva er dine prinsipper? Kanskje de er ganske like det jeg har skrevet her, og kanskje er de annerledes. Det er ikke så viktig om vi alle tenker helt likt – det er bare viktig at vi alle har tenk over hva vi står for og hva det betyr for oss som individer og som samfunn.

 

 

Flere artikler om liknende temaer …