Mirakelfjæren fra Frans av Assisi

Av Mai Irene Wikeby

Jeg er en av mange som er over middels interessert i Frans av Assisi og besøker Assisi ofte.
I sommer var jeg heldig og kunne besøke byen i to uker, lite ante jeg hva jeg skulle oppleve denne gangen.

To venninner skulle komme og bo hos meg i leiligheten jeg hadde leid. Det var Carrie fra USA som jeg traff på min pilegrimstur til Santiago de Compostela i fjor og Anne Grete fra Norge. Jeg gledet meg enormt til å vise dem alle vakre plasser, og vi skulle gå i Frans av Assisis fotspor i løpet av dagene vi skulle ha sammen.

Da begge hadde kommet seg vel til Assisi, startet «reisen» i Frans’ liv. Jeg hadde lovet dem at jeg skulle ta dem med til alle viktige steder hvor han hadde vært. I Assisi er det ofte grupper som vandrer rundt, så jeg passet på at vi kunne gå til kirken som er bygget over huset der Frans vokste opp med sine foreldre da det var litt rolig på ettermiddagen.

Som vanlig snakket jeg i det vide og det brede om dette huset og hvordan de hadde det på den tiden.

Etter dette var det tid for å gå ned til stedet hvor Frans ble født. Hans mor hadde fått besøk av en budbringer da hun var høygravid som fortalte henne at det var viktig at hun fødte barnet sitt i stallen. Hun tok dette på høyeste alvor og fikk stelt i stand stallen slik at hun kunne føde der. I dag er stallen gjort om til et lite kapell som står åpen for besøkende.

Etter besøket i kirken ruslet vi rolig ned den lille trange middelaldergaten som heller ned mot kapellet. Det var lite mennesker rundt oss, og vi kunne sette oss ned på benkene langs veggene. Jeg fortsetter å fortelle historien om Frans til mine venninner. Solen strømmer vakkert inn i rommet og skaper en rolig ramme rundt oss. Alle tre kjenner hvor fredfylt det er i dette lille kapellet, mens vi synker inn i energien, og vi hører svake lyder fra byen utenfor. Anne Grete sitter og ser oppmerksomt på meg hele tiden fra sin plass på motsatt side av rommet, og Carrie sitter rett ved siden av meg.

Solen skinner på meg mens jeg forteller om Frans’ liv og vi opplever hvordan det berører oss alle sammen.

Akkurat i det jeg avslutter en setning om Frans ser jeg ned på det venstre benet mitt, og der ligger den mest vakre myke lille fjær du kan tenke deg.

Jeg kjente hvordan jeg ble helt varm, for denne fjæren hadde manifestert seg ut av løse lufta. Vi ble helt stumme alle sammen før jeg sier: Det er et tegn. Et tegn fra Frans om at vi ikke er alene her nå. Du kan si det var et øyeblikk av ærbødighet i det lille kapellet.

Inne i meg visste jeg at denne fjæren ikke hadde dalt ned av seg selv, for det ville jeg ha lagt merke til. Anne Grete hadde hatt blikket festet på meg helt oppslukt av min fortelling, og sa klart og tydelig at hun hadde sett om den fjæren hadde falt ned fra luften. Carrie som satt bare noen centimeter fra meg på min venstre side hadde heller ikke sett noen fjær som virvlet rundt i luften.

Det var for oss et lite mirakel. Vi hadde med oss Frans akkurat der og da, og jeg tror han ble med oss videre den uken.

Fjæren kan du se hvile pent på benet mitt på bildet.


Så mangt kan skje i Assisi.

Flere artikler om liknende temaer …