Livet på den andre siden

Hva hender med våre sanser når vi forlater våre fysiske liv og ‘våkner opp’ i åndeverden?

Av Pamela Fornell

Det er vel ingen av oss som helt sikkert kan fortelle hva det er som skjer når vi dør, men det er mange bøker m.m. som forsøker å fortelle oss om det. Noe av informasjonen blir kanalisert fra opphøyede sjeler.

Mange har skrevet bøker om nær-døden opplevelser og hvordan de oppfattet sine omgivelser. En venninne av meg sa en gang at hun hadde såpass mange bøker om temaet at hun hadde mistet tellingen!
Det er vel kanskje slik at vi alle vil oppleve det som skjer når vi ankommer himmelen ut ifra hvilke opplevelser og forventninger vi har hatt her i den fysiske verden. Men uavhengig av HVA vi opplever; har du noen gang tenkt over HVORDAN vi vil oppleve våre omgivelser? Jeg er nok ikke mer kunnskapsrik enn mange andre når det gjelder disse spørsmålene, men det er nettopp slike spørsmål som jeg synes er interessante å gruble over!

Tung materie
En ting som er nokså sikkert er at vår fysiske kropp er tyngre enn vår spirituelle kropp. Den fysiske kroppen er forankret i denne verden som er skapt av tung materie, og våre oppfatninger av omgivelsene går svært sakte. Kroppene våre opplever klare, fysiske grenser mellom oss selv og alt annet rundt oss. Dette faktumet begrenser våre erfaringer til en viss grad – selv om noen empatiske mennesker kan oppleve mer enn det andre gjør. Her er det gjerne en god del variasjon fra menneske til menneske, alt etter deres interesse for og forståelse av vår fysiske eksistens her på jorden.

Uansett hvor spirituelt utviklet vi blir, så vil en sjel som bor i en fysisk kropp alltid ha en begrenset opplevelse av verden på grunn av denne fysiske tilstanden. Den delen av oss som for tiden er bundet til det fysiske, og derfor ‘fysisk og mentalt tilbakestående’, vil ikke kunne se, høre, vite eller forstå vår eksistens mer enn til en viss grad. Vi kan ikke sitte i et rom i Oslo og samtidig være helt tilstede i Roma når vi kun bruker våre fem fysiske sanser. Moderne hjelpemidler, slik som internett, TV osv. kan gi oss en grad av å erfare Roma mens vi sitter i Oslo, men det er ikke helt det samme som å være der.

Vår spirituelle kropp (eller spirit body, som vi sier på engelsk) er mer finstemt og flytende. Den spirituelle kroppen eksisterer på en høyere og kjappere frekvens. Så lenge den er knyttet til den fysiske kroppen vil den være midlertidig hindret i å sanse alt den har kapasitet til. Den dagen den fysiske kroppen slutter å fungere vil den oppnå et helt annet nivå av frihet. Spirit-kroppen vil kunne oppfatte mye mer på dette tidspunktet.

En bra måte å illustrere dette på er ved å ta for seg de varierte evnene som dyr og mennesker har når de skal fornemme og reagere på elementer i våre omgivelser som farge, lyd osv. Et menneske kan se flere farger enn en hund. Men hunder kan høre lyder som vi ikke er i stand til å plukke opp. Dette er trolig fordi disse to artene har utviklet seg i forskjellige retninger siden de har hatt forskjellige behov opp gjennom evolusjonen.

Alle vi som er i den fysiske verden har fått de evner og den sensitiviteten som vi trenger for å kunne navigere i den fysiske verden. Økt sensitivitet og forståelse kommer først når vi forlater den fysiske verden. Det er da vi trenger mer utviklede evner for å fungere i de ”avanserte” omgivelsene som vi liker å kalle åndeverden. Først da blir disse evner frigjort slik at de kan hjelpe oss i vår nye eksistens.

 unsplash.com

Ny verden
Denne nye verden som ikke trenger den gamle utslitte fysiske kroppen, virker å være en verden som er basert på tanker og energi. Våre tanker og vår bevissthet blir mer ekspansive og er ikke lenger steds- eller situasjonsbundet. Det sies at vi vil få tilgang til informasjon og kunnskap i en ny og mer komplett utgave. (Forutsatt på at vi har gjort det nødvendige spirituelle forarbeidet mens vi var her på den fysiske siden av livet).

Vi vil ikke miste bevisstheten på den måten vi gjør når vi er bundet i en fysisk kropp. Vi vil nok kunne hvile, men vi vil alltid være bevisst – noe jeg ser frem til! Når vi ikke trenger å bruke tid på å spise, sove, osv. vil vi ha mer tid til å vurdere vår egen spirituelle utvikling – hva enn den er.
Jeg har ofte tenkt at det må være en enkelhet i åndeverden som er vanskelig for oss å forstå når vi fortsatt befinner oss i våre fysiske kropper. Det virker som om vi mennesker er forutbestemte til å lete etter og ta i bruk kompliserte løsninger i livet. Kanskje dette er fordi vi lever våre fysiske liv i en evig syklus der vi må tilfredsstille de fysiske kravene for at kroppen vår skal overleve. Denne dualiteten mellom kroppen og sjelens behov vil vel forsvinne når vi går over til åndeverden og sitter igjen med en renere, mer finstemt eksistens.

Hva ønsker du?
Når den først forlater sin fysiske kropp, virker det som om det kan være mye variasjon i det en sjel erfarer, kontra en annen. Noen av oss vil ha brukt livet her på jorden til å lære hvordan man skal uttrykke den kjærligheten og empatien som er så viktig for vår spirituelle utvikling. Andre vil kanskje ikke bruke så mye tid og anstrengelse på de spirituelle spørsmålene, og heller fokuserte på hva den fysiske verden har å tilby.

Det er mulig at disse menneskene ikke vil ha utviklet de evner som trengs for å oppfatte og sette pris på denne nye verden de befinner seg i. Kan hende er dette forklareringen på hvorfor noen sjeler virker mer fokusert på, og interessert i, de dagligdagse sysler som fortsatt foregår her på jorden, etter at de har gått bort. De trenger kanskje litt mer tid til å lære og forstå de utfordringer og muligheter de møter i åndeverden. Det er betryggende å tenke at det er andre sjeler i åndeverden som vil være der for å hjelpe dem med dette.

Det virker som om vi beveger oss mot stadig høyere og finere frekvenser etter hvert som vi utvikler oss i åndeverden. De interesser og aktiviteter som sysselsetter nye sjeler forandrer seg etter hvert som vi legger vårt ego og dets interesser bak oss. Dersom det viser seg at vårt førsteinntrykk av åndeverden ligner på den fysiske verden, vil denne opplevelsen sannsynligvis forsvinne på de ‘høyere’ nivåene. Jeg har lest om denne teorien flere steder. Jeg har også hatt noen små egne erfaringer som leder meg i den retningen slik at jeg pr i dag også tenker at denne teorien kan være riktig.
Til slutt, slik som det meste av det vi vet eller tror vi vet om Gud, åndeverden og våre evner til å sanse ‘over there’ er vanskelig å få helt sikker viten om mens vi er her, så vil vi nok være nødt til å vente til vi ankommer stedet før vi kan bli helt sikre! ●

Flere artikler om liknende temaer …