Kan moderne teknologi måle åndeverden?

Av Pamela Fornell

Electronic Voice Phenomena (EVP) og Instrumental Transcommunication (ITC) er begge begrep som har eksistert en stund. Instrumental Transcommunication er et begrep som dekker all fenomen som kan registreres ved hjelp av elektroniske instrumenter og Electronic Voice Phenomena er den delen som har med lyd eller stemmer å gjøre.

I dag har ITC utfordringer som de første spiritualistene knapt kunne drømme om. De teknologiske utviklingene som vi tar for gitt I 2018 ville nok virket som tatt fra fantasien på midten av 1800-tallet.
Jeg synes det er interessant at ‘direct voice’ (stemmer fra åndeverden) brukte trompet på sent 1800-tall, mens det nå brukes Electronic Voice Phenomena (EVP) for å registrere stemmer. Før var det vanlig for åndeverden å skrive beskjeder med kritt på en tavle, mens ordene forekommer på PC-er i dag. De gammeldagse kameraene er nå erstattet med moderne videokamera, infrarød og andre typer filming.

Forholdene var nok bedre for fysisk mediumskap før i tiden. Livet var ikke så hektisk og folk var ikke så distrahert av ting som radio, fjernsyn, data, osv. slik de er nå. Det var mer fokus på venner og familie som kom sammen for å sitte rundt peisen på kveldene så de kunne snakke sammen. Jeg tror at vår tids kultur av øyeblikkelig tilfredsstillelse gjør sitt for å begrense utviklingen av genuint fysisk mediumskap.

De første medier og forskere
Ett av de viktigste medier fra ”gamledager” er Daniel Dunglas Home (1833-1886). Hans navn er velkjent blant spiritualister. Home ble født i Edinburgh i Skottland, og han er kjent som en av få medier som aldri ble tatt i fusk. Han kunne vise til mange former for fysisk mediumskap, slik som levitasjon, materialisasjon og et trekkspill som spilte av seg selv. Sir William Crookes, som blant annet var knyttet til Society for Psychic Research (SPR) i England, utførte mange eksperimenter under godt opplyste forhold med Home. Denne forskningen kan leses i arkivene hos SPR.

Et stort antall vitenskaps folk og intellektuelle var interessert i de fysiske fenomenene som var en del av spiritualismen på slutten av 1880-tallet og tidlig 1900- tall – langt flere enn de fleste av oss er klar over. Dette inkluderte vitenskapsfolk som Pierre & Marie Curie, John Eccles, Albert Einstein, Max Planck og Alexander Graham Bell.

Litterære mennesker i størrelsesorden Sir Arthur Conan Doyle var spiritualist. Elizabeth Barrett Browning var med på mange seanser. Alfred, Lord Tennyson var medlem av SPR – det samme var Samuel Clemens (Mark Twain) i Amerika. Charles Dickens var medlem av en gruppe som kalte seg The Ghost Club.

Her i Norge har vi Norsk Parapsykologisk Selskap (den norske utgaven av SPR) som feiret 100 år i 2017 – en gruppe med mange betydningsfulle medlemmer gjennom årene. De kongelige rundt om i Europa var også opptatt av spiritualismen, og mange av datidens konger og dronninger var gjester på seanser. Også Abraham Lincoln i USA og hans kone holdt seanser i Det Hvite Hus.

Mekaniske hjelpemidler
Folks ønske om å finne vitenskapelig bevis for åndeverdenens eksistens ledet dem etter hvert til å ta i bruk forskjellige redskaper. De tidlige forskerne brukte elektroskop (som registrerer strøm) og termograf (for å måle temperaturforandringer) og mange andre ting under en seanse, men de ble også brukt utenfor seansen, da mange skeptikere anså seanserommet som et sted der det ikke var mulig å kontrollere for juks.

Vanlige mennesker tok i bruk datidens kameraer i et forsøk på å ta bilder av seg selv sammen med sine kjære som var gått bort. Det fins i dag mange slike bilder – noen svært interessante og noen som helt klart ser ut som juks. Ouija Bord (som ble patentert i USA i 1890) ble svært populært blant spiritualister, og det fins fortellinger om amerikanske spiritualister som brukte en prototype som de kalte Talking Board i Ohio i 1886.

Noen spiritualister og vitenskapsfolk undersøkte til og med om det kunne være mulig å snakke med den andre siden på telefon. Det er sagt at Alexander Graham Bell trodde det kunne være mulig å få til dette, og Thomas Alva Edison skal ha eksperimenterte med en slik type telefon før han døde.

Tidlig spiritualisme var opptatt av fysisk mediumskap, og det var nok det som trengtes den gangen. Ordet ektoplasma ble for evig tid forbundet med den fysiske seansen. Ektoplasma er en substans som produseres i og kommer ut fra et fysisk medium for å lage de fysiske fenomenene som kan oppleves av alle i rommet. Når seansen er over skal ektoplasmaet som var i bruk gå tilbake til mediet. Det het at denne prosessen var svært krevende, og at mediet kunne bli skadet dersom ektoplasmaet ble berørt av andre i rommet.
Bruket av ektoplasma var svært risikabelt. Vi kan tenke på den engelske fysiske mediumet Helen Duncan (1897-1956) og opplevelsene hun hadde med politiet for å forstår alvoret og helserisikoen.

   Spiritualistseanse hjemme hos Abraham Lincoln.
Illustrasjon fra bok av Maynard, Nettie Colburn, 1891 

Politiet raidet en seanse der Duncan var medium, og det sies at hun ble forbrent over deler av kroppen da politiet prøvde å gripe tak i den ektoplasmiske substansen i rommet. Tar man med det faktum at fysisk mediumskap var forbudt under The Witchcraft Act of 1735 så er det lett å se hvor vanskelig det var å være fysisk medium den gangen. Ducan ble fengslet i 1944, men oppstanden rundt dette var med på å forandre loven i 1951. Alt dette var nok en medvirkende faktor til at fysisk mediumskap ble mindre vanlig etter hvert.
På et tidspunkt begynte folk å bevege seg vekk fra fysisk mediumskap som primærkilde til kommunikasjon med åndeverden. Det kan hende at samfunnet ble såpass sekulært og så fokusert på de materielle delene av livet at de mistet interessen for å sitte årevis i mørket og vente på at åndeverden skulle gjøre seg kjent.

Ekte fysisk mediumskap er svært spesialisert, og få mennesker har evnen til å utvikle det – og dersom de har evnene tar det mange år å bringe det frem. Få mennesker ønsker å sette av en så stor del av livene sine til det.

ITC & EVP
Fenomen som involver ITC har blitt registrert siden tidlig 1900-tall. I første del av århundret ble det rapportert tilfeller av folk som snakket med de ‘døde’ med hjelp av en type telefon (Oscar d’Argonell i 1925), stemmer som dukket opp på platespillere (Attila von Szalay 1936) og på radio med Marcello Bacci i Italia. Bacci startet med dette i 1949 og holdt på med det i over 40 år.

I1959 skal en svensk filmskaper og kunstner ved navn Freidrich Jürgenson tilfeldigvis ha tatt opp en mannsstemme samt stemmen av sin mor, mens han spilte inn fuglelyder på en båndopptager. En latvisk psykolog som het Konstantin Raudive var professor ved Uppsala Universitet på den tiden, og han ble svært interessert i opptakene. Dette resulterte i et prosjekt der Raudive skal ha fanget tusenvis av stemmer over en periode fra slutten at 1960-tallet og frem til hans død i 1974.

Mange eksperimenter er også utført ved hjelp av videokamera, fjernsyn og data. Kenneth Webster, en lærer nær Chester i England, skal via PC ‘n sin ha kommet i kontakt med en mann i åndeverden som het Thomas Harden. Han skal ha bodd i området under Henrik VIII. Dette startet i 1984, og Webster fikk en kollega som var ekspert i engelsk språk til å analysere teksten. Da ble det fastslått at språket matchet det som ble brukt i England i årene mellom 1300 og 1500. Litt detektivarbeid viste senere at det faktisk var en mann som passet beskrivelsen og som hadde bod der på den tiden.
Det kom mange flere ITC redskaper på 1980- og 1990-tallet, og folk som var interessert i å bruke dem. Frank Sumption laget en oppfinnele han kalte for Frank’s Box i 2002. Det genererte ‘White Noise’ eller hvit lyd på en AM radiomottager som også plukket opp lyder og stemmer som skal ha kommet fra åndeverden. Det er forskjellige utgaver av boksen, og de er godt kjent av moderne spøkelsesjegere.
Scole
Mange mennesker som er interessert i fysisk mediumskap i dag har hørt om Scole Experimental Group, fra et lite sted som heter Skole i England. Denne gruppe startet opp i 1993 med mål om å produsere fysiske fenomener slik at de kunne registrere det. Dette fikk de til og de hadde nok suksess til å kunne invitere besøkende til sirkelen i 1996. Scole gruppen reiste etter hvert til andre land, som Irland, Spania, Tyskland, Sveits og USA. De besøkte også Marcello Bacci i Italia.

De ble testet av flere vitenskapsfolk både i England og i utlandet. Noen av forskerne ble svært imponert og følte at det var en reell mulighet for at dette kunne bevise eksistensen av åndeverden og deres evne til å kommunisere med oss – eller i det minste at det var noe som hendte og som vi ikke kunne forklare. Forskerne ble møtt med de vanlige problemstillingene som er en del av å forske på fysisk mediumskap. Det meste ble gjort i mørket med en god del kontroller mot juks, men det var ikke nok til å overbevise alle som var på besøk.

Eksperimentene og opplevelsene på Scole ville for det meste kunne gjenkjennes av forskerne som levde for over 100 år siden. Det var lysfenomen og objekter (såkalt apports) som ble levert og som kom frem uten at man kunne se hvordan de dukket opp. Man hørte stemmer fra åndeverdenen, og det var til og med materialisasjoner av enkelte kroppsdeler – slik som hender – ved hjelp av ektoplasma.
Et av de viktigste elementene var arbeid med filmruller. Filmruller som ikke var blitt åpnet før bruk ble plassert i sikre og lukkete esker før seansene startet. Etterpå da filmene ble åpnet og fremkalt viste det seg at det var bilder og tekst på filmene som det ikke var noen normale forklaringer på hvordan hadde havnet der. Forklaringen var da at åndeverden hadde produsert disse tingene.

Bevis
Moderne brukere av ITC møter lignende utfordringer som deres forgjengere opplevde før i tiden. Det finnes fortsatt mange mennesker som nekter for at det er mulig å bevise eksistensen av åndeverden – for ikke å snakke om å kunne kommunisere med den. Da, som nå, er det folk som påstår at vi har bevis for eller imot åndeverdens eksistens og bruker påstandene som et redskap for å bli berømte og tjene penger. Det fins også mennesker som har et så sterkt behov for å tro eller ikke tro at de bruker hva som helst av teorier til å bekrefte deres forhåndsbestemte synspunkter. Det er nå vanskeligere å bevise ekte fysiske fenomen samtidig som det blir lettere å jukse.
Det virker som om fysisk mediumskap har vært mer i vinden de siste 10 årene. Jeg har hørt om langt flere medier som reiser land og strand rundt for å holde fysiske seanser, og at de tar deg betalt for det. Misforstår meg rett – det er ikke det at de tar seg betalt som er problemet. Det er ikke mange i dagens samfunn som har råd til å gjøre alt av veldedighet.
Programmet på disse seansene kan variere noe, og det er ikke meningen her å kritisere alt sammen. Men for mange har fremgangsmåten ikke forandret seg siden ”gamledager” og spiritualister fra slutten av 1800-tallet ville nok gjenkjenne det meste av fremføringen.

Seanser holdes (for det meste) i mørket. Det er objekter som er malt med glød-i-mørket maling slik at folk kan se dem dersom de begynner å fly rundt. Folk synger for å skape energi, og mediet sitter ofte i et ”kabinett”. Folk venter på å oppleve at objekter skal dukke opp fra intet, beskjeder skrives på papir eller tavle og kanskje er de så heldig at de for oppleve at en hånd former seg og tar på dem…
Som før i tiden, har mediet som oftest viktige hjelpere fra åndeverden: et barn som skaper en leken stemning; et morsomt og småfrekk ung mann/kvinne som skaper latter og en vis person som har et ‘høyere energi’ og som leverer filosofiske uttalelser og som gjerne gir healing.

Spiritualismen startet med tilfeller av fysisk mediumskap som et redskap for å få vår oppmerksomhet og for å bevise at vi overlever døden og har muligheten til fortsatt å kommunisere med våre kjære.
Men hvor har fysisk mediumskap ledet oss i dag? Har ITC gitt oss mer kunnskap eller overbeviste skeptikerne? Jeg har sett på vår moderne behov for fysisk mediumskap og lett etter bevis for at bruk av moderne teknologi kan ha ført oss nærmere vårt mål om å finne gode og akseptable bevis. Med dette mener jeg bevis som folk i alle sosiale lag av samfunnet kan akseptere (både forskere og vanlige mennesker) som en ‘sannhet’.

Jeg må si her at svaret ser for meg ut til å være at, nei, vi har ikke kommet frem til bevis på det nivået. Jeg tviler på at vi noensinne kommer dit. Uansett hvor sterk eller hvor godt dokumentert ny forskning er på dette området, er det fortsatt kun et fåtall at vitenskapsfolk som er villige til å si at det kan hende det er noe i det.

Trenger vi dette?
Tilfeller av fysisk fenomen er ikke så vanlig som det en gang var, og for meg et dette en bra ting. Min høyst personlige mening er at arbeid med ITC trekker oppmerksomheten vekk fra miraklet av at mine kjære overlever døden og kan kommunisere med meg. Fysisk mediumskap har en tendens til å overskygge sannheten om at vi er alle en del av en stor helhet ved å lage en sirkusforestilling ut av det – og gjøre det om til populær underholdning.

Som et medium som har vært interessert i og undersøkt elementer som jeg kan akseptere som bevis over mange år, vet jeg at ekte bevis for meg er erfaringen med å kanalisere noens pårørende med all den kjærlighet og følelser som de hadde da de fortsatt levde på denne siden av livet. Det som er bevis for ekte opplevelse av kommunikasjon med åndeverden er svært individuelt og ingen kan fortelle en annen om hva de MÅ akseptere.

Dette er noe jeg tenker på når folk spør meg om hvordan jeg kan være sikker på at vi overlever døden. Jeg sier til folk at de må finne egne svar, og jeg oppfordrer dem til å sette seg inn i hva spiritualismen og mediumskap virkelig handler om – selv de som ikke har interesse av å jobbe som medium selv. Man trenger heller ikke å ønske å drive med mediumskap som hobby for å kunne få enkelte opplevelser av kjærligheten og støtten som åndeverden gir.

Har du en gang VIRKELIG opplevd det, vil du ikke ha noen tvil. Jeg ber aldri folk om å ta mitt ord for det. Spiritualismen handler om at alle skal gjøre seg opp sin egen mening. Det er det som kalles personlig ansvar – spiritualismens 5. Prinsipp.
Dersom fysisk mediumskap skal være relevant i vår tid så kan det ikke forbli det samme, gamle viktorianske opplegget der folk sitter i mørket og venter på at objekter skal fly rundt i rommet slik at de kan måle det med ITC.
Kanskje åndeverden jobber med saken og finner nye muligheter for at fysisk mediumskap kan hjelpe oss her på denne siden av livet. Healing er kanskje det høyeste fenomen vi kan sikte mot, og det er dette vi skal se etter. Dersom fysisk mediumskap er verdt å lete etter så må det være til bruk for noe – ikke bare til underholdning. ●

Flere artikler om liknende temaer …