Reisebrev fra Assisi av May Irene Wikeby
Tenk deg, du kommer kjørende i buss nede på sletten under Assisi i Italia. Du ser byen strekke seg ut på fjellsiden Monte Subasio. Kirkespirene titter opp over hustakene, ytterst i byen ser du kirken hvor Frans ligger begravet trone frem.
Store busser har ikke mulighet til å kjøre i de smale middelaldergatene. En egen ro senker seg over skuldrene dine når du går inn gjennom byporten.
Hvem var Frans av Assisi?
Frans av Assisi, født Giovanni Francesco di Bernardone den 5. juli 1182 i Assisi, var en ekstraordinær mann. Han døde 3. oktober 1226 like utenfor kapellet Portiuncula og ble erklært helgen kun to år etter i 1228. Frans er kjent som grunnlegger av fransiskanerordenen. Hans ettermæle ut over dette omfavner mye: Dels huskes han som stor mystiker, han var den første kjente helgen som mottok stigmata. Dels huskes han som de fattiges og sykes venn, og som en forkjemper for et konsekvent fattigdomsideal for sin orden. Frans var også fredsmegler, han dro til sultanen i Egypt for å forsøke å skape fred. Han huskes også for sin kjærlighet og evne til å snakke med dyrene.
Frans av Assisi var sønn av en rik kjøpmann, og som ung var hans høyeste ønske å bli ridder. Men noe skjedde i begynnelsen av tjueårene, og han gjorde opprør mot sitt miljø ved å ta avstand fra den materielle rikdommen. Han var ledet inn på den åndelige og indre veien og mente det var her den egentlige rikdommen lå.
Samtidig levde en ung kvinne som het Chiara. Hun kom til å bety mye for Frans. Under uken vår i Assisi skulle vi også få god mulighet til å møte henne.
Min vandring er lagt opp slik at vi alltid starter ved Frans’ fødested, og følger ham gjennom livet til det siste hvilested. Personlig har jeg sett hvordan disse stedene påvirker dem som kommer dit. Det er som om noe har en mulighet til å “skifte” inne i oss. Kanskje har du kjent en dragning til Assisi og Frans uten helt å forstå hvorfor? Hva vet vi, kanskje har du levd samtidig med ham? Eller vært munk eller nonne i området en eller annen gang?
Frans fødested Chiesa Nuova
Chiesa Nuova er navnet på kirken bygget over palasset hvor Frans bodde som ung. Rett utenfor kirken finner du en statue av foreldrene Pietro Bernardone og hans kone Donna Pica. Inne i kirken vil du se det lille rommet som faren til Frans låste ham inne i når han i farens øyne hadde gjort noe galt. Under kirken finnes lagerrommet hvor faren hadde sin bedrift. Vi kan gå inn og forestille oss hvordan det kunne være der på den tiden Frans’ far hadde sin virksomhet der. På husveggen ser du den originale døren som ledet inn i palasset. Det er mulighet for å sette seg på noen benker og ha en stille stund.
Etter kirkebesøket går vi ned til den lille stallen, som nå er et lite kapell, for å oppleve energiene der. Like før Donna Pica skulle føde sitt barn, banket en mann på døren til palasset og ba henne om å føde barnet i stallen. Hun var et gudfryktig menneske, så hun gjorde dette. Du finner to enkle benker langs veggen i dette rommet, og vi setter oss ned:Mens vi sitter der kommer to eldre, pene italienske damer inn, hånd i hånd. De smiler forsiktig til oss, og vi lager plass til dem. De sitter tett sammen, og den ene damen synker inn i seg selv og blir blank i øynene. Slik sitter de en liten stund før de igjen tar hverandre i hendene og går varsomt ut i dagliglivet i Assisi. Med et lite smil til oss på deres vei ut av det lille kapellet. Små magiske øyeblikk.
San Rufino-kirken
Vi går inn i kirken hvor Frans ble døpt. Det var foran denne kirken han ga alle sine klær til sin kjødelige far. Han hadde tatt noen stoffruller fra faren for å få penger til å bygge opp den falleferdige kirken San Damiano, og faren anmelder sønnen for tyveri. Det er da det famøse skjer, Frans gir tilbake alle pengene og alle sine klær så han står splitter naken foran den forferdede folkemengden. Her erklærer han at han heretter kun har én far, at han ønsker å følge sin far i himmelen, sin “sanne” far. Chiara, som skulle få en stor betydning i livet hans, bodde i nabohuset til kirken, og overvar alt som skjedde på plassen. Chiara valgte etter noen år å følge i Frans sine fotspor, og hun dannet den kvinnelige delen av fransiskanerordenen. I kirken finner du fortsatt i dag fonten som Frans ble døpt ved.
Klosteret San Damiano
San Damiano var kirken Frans bokstavelig talt bygget opp sten for sten da han hørte Guds stemme snakke til seg foran den: “Frans, ser du ikke at mitt hus faller sammen?” Utenfor bymurene folder en vakker olivenlund seg ut. Dette ble det første tilholdsstedet for Frans, og raskt kom det tre andre til ham og begynte å leve som han. Etter hvert begynte flere menn å slutte seg til hans trossyn. Andre velstående menn fra byen valgte også vekk sin rikdom slik han hadde gjort. Dette førte til bestyrtelse i byen, naturlig nok, men det var bare en liten start på en stor bevegelse.
Klosteret San Damiano
I ettertid ble San Damiano brukt av den kvinnelige delen av ordenen klarissene som ble ledet av Chiara. De fleste blir sterkt berørt når de går inn på San Damiano. Du kan se inn på alle rommene hvor de bodde og virket. Først kommer du inn i den lille kirken som er i full bruk i dag. Der er du velkommen til å sette deg ned så lenge du ønsker. Litt til høyre, innerst i kirken, finner du en dør som leder til et bønnerom som Chiara og hennes medsøstre brukte. Du kan fortsatt se de gamle benkene, den dag i dag. En trang liten trapp hvor marmoren er slitt ned etter alle som har gått i den gjennom århundrene, fører opp til et lite rom. Her finner du de vakreste veggmalerier av Chiara, hennes medsøstre og engler. Vi stopper opp og lar skjønnheten og energien synke inn i oss. En annen liten trapp leder til nonnenes sovesal. I hjørnet hvor Chiara døde, finner du alltid friske blomster. På hennes plass i spisesalen står det også alltid en vakker bukett med blomster. Har du en forbindelse med Chiara, vil ditt hjerte sannsynligvis berøres her.
Klosteret San Damiano er nå et levende munkekloster. Jeg anbefaler å gå dit på morgenmesse, en opplevelse for livet:
Skal du være med på morgenmesse i San Damiano, er det ubønnhørlig grytidlig opp om morgenen. Tenk deg, du går i trange middelaldergater gjennom et morgenstille Assisi som varsomt begynner å våkne til liv. I noen vinduer er det lys, og du undrer deg over hva menneskene som bor der gjør. Du går gjennom de ytre bymurene på din ferd mot en vakker olivenlund. Det som møter deg der, er forsiktig fuglekvitter som tar imot den rosa solen som varsomt stiger opp bak åsen og skaper vakker energi. De du går sammen med er spente på det de skal oppleve. Du har vært der mange ganger, men liker det like godt hver gang. På vei til den lille kirken ved vakre San Damiano. Nedenfor kirken på sletten ser du morgentåken som omsvøper dalen og husene der.
Klokken 06.40 er vi klare til en times magi sammen med noen nonner, andre lokale Assisi-innbyggere samt slike som oss. Benkene knirker uavlatelig, det er sang, en munk som tramper i vei på et gammelt orgel.
Santa Chiara-basilikaen
Denne basilikaen ble bygget til ære for Chiara, og i et lite sidekapell finner du det originale krusifikset som snakket til Frans i San Damiano. Tiden står litt stille når du sitter der i fred og ser på krusifikset. Her ligger Chiara begravet i en sarkofag dypt under kirken. Det er en spesiell opplevelse å stå foran denne. Du finner også en utstilling med klær og forskjellige ting fra tiden Frans og Chiara levde. Det er i dag et levende nonnekloster i tilknytning til kirken. Du er velkommen til å være med på messe og høre nonnenes sang. Jeg kan spesielt anbefale tidlig kveldsmesse. Dette er en like stor opplevelse hver gang jeg er med på det. Nonnene lever for seg selv på sitt område så du kan høre deres hymner og sang gjennom en vegg ved siden av krusifikset. De fleste blir sterkt berørt av dette.
I Santa Chiara-kirken lever nonnene i skjul på innsiden av klostermurene. Tenk deg, du kommer inn i dette lille sidekapellet. Trebenker som er ekstremt vonde å sitte på. Etter en stund kommer en nonne og tenner noen levende lys. Det blir helt stille blant oss fremmøtte. Så glir dørene opp bak gitteret ved veggen øverst i rommet. Vi ser et glimt av nonnen som spiller på orgelet. Resten sitter godt skjult for oss. Så begynner de vakreste toner av nonnenes sang å strømme gjennom gitteret. Som sølvtråder som brer seg rundt oss alle sammen. Det er som florlett gregoriansk sang med klokkeklare, lyse kvinnelige stemmer. I en halv time får vi oppleve dette. Det er som om vi er med på en liten, men samtidig uendelig reise med dem bak gitteret. Du kan høre varmen og inderligheten i stemmen til de forskjellige som formidler tekst og hymner. Vakkert!
Magiske Eremo delle Carceri
Eremo delle Carceri er et kloster som ligger i fjellsiden over Assisi. Klosteret er bygget over en grotte som Frans pleide å meditere i. Her kan du gå inn i et rom fra 1500-tallet og se hvor munkene den gang hadde sine måltider. Rett utenfor grotten finner du en vakker sti som leder til forskjellige meditasjonssteder. Innerst ved stien finnes et lite kapell.
Vi går først til et par lett tilgjengelige grotter som Frans og hans etter hvert mange minstebrødre, i dag mest kjent under navnet fransiskanere, kunne trekke seg tilbake til og meditere i. Vi vandrer gjennom vinterstille stier, videre ned noen grovt hugde trapper i naturen. Du finner enkle rekkverk å holde deg i, og grottene tar imot oss. Ved en av dem er det mulig å gå inn og fornemme energiavtrykket som er der. Hver gang jeg er der, tenker jeg på hvordan det måtte være der på den kaldeste vintertiden, når minstebrødrene kun var ikledd sine fattigslige klær og bare føtter i sandalene.
Frans og minstebrødrene flytter til Rivotorto
Etter at Frans og de første minstebrødrene hadde bygget opp San Damiano, overlot de stedet til Chiara og hennes medsøstre. Frans og hans følgesvenner søkte til en liten gjeterhytte som var forlatt, og her ble de i tre år. Dette stedet, Rivotorto, ligger nede på Assisisletten. I dag er de to små hyttene bygget inn i en stor kirke. Vi kan gå ned i dem og inn i de to små rommene de hvilte og oppholdt seg i. Der kan man få en liten fornemmelse av hvor enkelt de må ha levd på den tiden.
Portiuncula og Chiesa Santa Maria degli Angeli
Etter årene ved Rivotorto hadde de vokst til tolv minstebrødre, og de flyttet til sletten lenger nede i dalen, Portiuncula. På betingelse av at dette alltid skulle være ordenens hovedkvarter, og at det ble fransiskanernes stamkloster, ble de ble gitt Portiuncula samt et lite stykke jord. I dag er Portiuncula bygget inn i en stor kirke, Chiesa Santa Maria degli Angeli. Kapellet Portiuncula står der som et lite, vakkert smykke. Innvendig er det små bedestoler ved sideveggene du kan hvile deg på og ha en indre reise om du ønsker.
Rett ved siden av kapellet finner du også transittkapellet, selve stedet hvor Frans døde. Han ønsket å trekke sitt siste åndedrag rett på bakken. Her kan du se inn via en gitterdør, og det samler seg alltid mange som ønsker en stille stund der.
Frans’ siste hvilested San Francesco-basilikaen
Vi har nå kommet til den siste dagen av reisen i Frans av Assisis fotspor. Tiden er kommet for å besøke hans gravsted. Han ligger i et mausoleum sammen med noen av sine første følgesvenner og minstebrødre.
Frans dør ved Portiuncula, og minstebrødrene bærer ham forbi San Damiano slik at Chiara og hennes medsøstre kan ta farvel med ham før han blir gravlagt. Han hadde bedt om å bli gravlagt i de kriminelles gravlund, men han blir båret til kirken San Giorgio i Assisi. Etter Frans’ død startet man umiddelbart å bygge en stor kirke, San Francesco-basilikaen til hans ære, selv om dette sikkert ikke var helt i hans ånd. Frans ligger i den nedre kirken, i den øvre kirken finner du vakre veggmalerier laget av Giotto. Disse er en opplevelse i seg selv. I den nedre kirken finner vi også det bildet som Giotto laget av Frans. Det blir sagt at det er det bildet som likner mest på ham. Vandringen i Frans av Assisis fotspor ender med en stille stund her.
Assisi er en levende by med mange virksomme klostre. Du vil oppleve munker og nonner i gatene, vandrende mellom sine gjøremål. Godt blandet sammen med oss turister og pilegrimer. Du finner mange koselige restauranter i hele byen, og på kommuneplassen er det som regel utrolig mye å se på, og flere kafeer hvor du kan nyte noe forfriskende. ●
Frans av Assisi, den hellige Frans (it. San Francesco d’Assisi), egentlig Giovanni Francesco di Bernardone (født 5. juli 1182 i Assisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226 utenfor Assisi), italiensk ordensgrunnlegger, erklært helgen 1228.
Skytshelgen for Italia (1939), Assisi, bispedømmet Basel, Katolsk Aksjon i Italia (1939); for fransiskanere, de fattige, sosialarbeid, miljøvern og økologer (1979), kjøpmenn, skreddere, vevere, tøyhandlere, lin handlere, tapethandlere, skipbrudne og straffanger; for lamme og blinde; mot hodesmerter og pest; for dyrevernorganisasjoner og dyrene.
*
