Av Briana Holberg
Kvinnene har ofte blitt glemt når historien skal skrives. På mange måter har det vært mannens historie som er dokumentert, og deres bedrifter som hylles.
Berømte menn har ofte en søster, kone eller mor som også har bidratt med kunnskap, kreativitet og oppfinnsomhet.
William Herschel, den berømte astronomen som fant Uranus i 1781, hadde en søster ved navn Caroline Herschel. Hun regnes som historiens første profesjonelle kvinnelige astronom, og fungerte i alle år som sin brors vitenskapelige assistent, i tillegg til å ha ansvar for husholdningen.
Hun var den første kvinnen til å få lønn som vitenskapskvinne, og den første som hadde en offentlig stilling. Hun var også den første til å få publisert en vitenskapelig oppdagelse i the Philosophical Transactions of the Royal Society.
Caroline delte en typisk kvinneskjebne som ung. Hun var født i Tyskland, og var en av seks søsken som kom fra en musikalsk familie som lærte barna matematikk, musikk og fransk. Moren mente imidlertid at Caroline ikke trengte noe utdannelse, og hun ble en tjener for familien. Hun fikk som ung tyfus, noe som hindret veksten hennes, og foreldrene konkluderte da med at hun ville ende som gammel jomfru.
Hun flyttet til broren da hun var 22 år for å stelle for ham. Broren William var en dyktig komponist og dirigent, og han gav Caroline sangleksjoner og matematikkundervisning. Hun ble etter hvert en kjent sopran og begynte å synge profesjonelt.
Etter hvert ble astronomien hovedinteressen for dem begge, Først var hun hans lærling, men etter hvert ble hun dyktigere og fikk en selvstendig interesse for astronomi. Caroline begynte å hjelpe broren å lage teleskoper og til å utvikle en matematisk tilnærming til astronomien. Sommeren 1783 var William ferdig med byggingen av et kometsøkende teleskop, og Caroline tok det umiddelbart i bruk. I 1783 oppdaget hun tre stjernetåker, og mellom 1786 og 1797 oppdaget hun åtte kometer.
Hun ønsket hele livet å tjene sine egne penger så hun kunne forsørge seg selv. Fra 1787 fikk hun utbetalt en årlig pensjon for sitt astronomiske arbeid fra Kong Georg 3. Hun var den første kvinne som fikk Royal Astronomical Societys gullmedalje, og det første kvinnelige æresmedlem av det samme selskapet. Etter brorens død i 1822 fullførte hun en stor katalog over stjernetåker og stjernehoper.
På sin 96-årsdag fikk hun en gullmedalje for sine vitenskapelige bidrag av kong Fredrik Wilhelm 4 av Preussen. ●
