Miljøvern og åndelig bevissthet

Veien å gå synes ikke å være å gå tilbake til huleboerstadiet og akseptere mangel, ufrihet og skyldfølelse. Men å gå frem til en helt ny bruk av energi og en helt ny opplevelse av hva åndelighet, harmoni og helhetlig levesett vil innebære.

Av og til blir jeg fortvilet over hva vi steller i stand på denne lille vakre planeten. Og det snakkes ofte om at jorden er syk og at vi kan risikere voldsomme katastrofer og at hele økosystemet (Gaias immunforsvar) bryter sammen hvis vi ikke stopper å forurense og mishandle henne. Kanskje dette speiler hvordan vi mennesker er ute av harmoni med våre kropper, de fysiske instinkter og vår utfoldelse av det som er vår natur. Av og til føler jeg meg overmannet av både frykt og skyldfølelse. Frykt for at vi skal ødelegge denne skjønnheten og påføre oss selv, dyrene, plantene og selve jorden så mye lidelse. Skylden kommer fra min følelse av å være så utilstrekkelig i forhold til de store miljøproblemer vi står overfor. Jeg flyr fly iblant, kjører bil og bruker både strøm og spiser mat full av e-stoffer og forbruker både papir og annet og kaster store mengder med avfall. Er så løsningen å leve som en huleboer og ikke forbruke noe som helst? Jeg har problemer med dette, fordi jeg liker å reise, liker friheten en bil gir, liker god mat og liker å ha lys på om natten og ha det varmt og godt innendørs. Jeg vet også at frykt for katastrofer gjerne frembringer katastrofer. Å gå til krig mot narkotika fører bare til mer rusmisbruk.

Å gå til krig mot miljøødeleggelse vil på samme måte kanskje skape mer miljøødeleggelse. Og skyldfølelse er en metode kristendommen og de fleste andre verdensreligioner har brukt i utallige årtusen, uten at det har ført oss særlig langt på veien til harmoni, kjærlighet og glede. Frykten for helvete har aldri vært noen innertier for å gi opplevelse av å finne himmelriket (i hvert fall ikke på jorden). Vi lever i en kultur som på mange måter er gjennomsyret av skyld og frykt for straff. Den har også dype røtter i angsten for at det er for lite. For lite mat, for lite energi, for lite kjærlighet og for liten jord til å romme alle menneskene som er på den. Sann åndelighet er ikke basert verken på opplevelsen av frykt, mangel eller skyldfølelse. Så hvordan bruke åndelighet til å ta neste skritt på veien mot å hjelpe Gaia til å leve i balanse? Den første tanken er at jorden på mange måter kan ta vare på seg selv. Vi mennesker kan skape ubalanse, men ikke mer enn at planeten nok klarer å ordne problemet på egen hånd. Men igjen, vi er en del av planten og dermed også en viktig del av å takle utfordringene, og selv menneskene har jo forstått at løsningen på et problem med en svulst i hjernene ikke er å fjerne hele hjernen.

Men, mitt spørsmål er: Hva er det egentlig som er årsaken til denne vansken med forurensning? Hvor starter problemet, hvor har det sin årsak og hvor må det behandles så vi ikke bare reparerer symptomer men går til kjernen av utfordringen.
Vel, det er jo menneskene som skaper denne ubalansen. Så vidt jeg kan forstå er menneskeheten et uttrykk for Gaias bevissthet, for hennes våknende bevissthet om seg selv som eget ”individ” og som sådan er menneskehetens oppvåkning og utvikling av bevissthet også sammenfallende med Gaias oppvåkning.

Så flott! Vi kan som et symbolsk bilde se for oss menneskeheten som Gaias hjerne og individene vi består av som enkeltstående hjerneceller. Så, siden årsaken til ubalansen i det fysiske kommer fra løpske hjerneceller, så er det også der vi har mulighet til å finne løsning på utfordringene. Å våkne til en forståelse av at vi er en bevissthet (hjerne), ikke bare atskilte små celler som fyker rundt på egen hånd er et viktig steg. Å innse at vi som hjerneceller er helt avhengig av den kroppen vi tilhører er et annet. Underlig nok blir det her i hvert fall to veier å gå, som begge er like viktige. Det første er at hver enkelt av oss klarer å skape harmoni mellom våre tanker og bevissthet på den ene siden og vår kropp og det fysiske vi består av på den andre. Vi må med andre ord skape balanse i vår egen kropps økologisystem for å påvirke helheten. Ellers blir vi som de som snakker om kjærlighet og åndelighet, men som praktiserer noe helt annet. Den åndelige oppvåkningen må med andre ord også skje gjennom det fysiske. I årtusener har de åndelige prøvd å komme seg vekk fra jordelivet og sett det som en slags test eller plage. Den nye miljøbevisstheten fra det åndelige kommer fra forståelsen av at jorden og kroppen er vakre gaver og manifestasjoner av det åndelige, som vi skal oppleve med kjærlighet og som gir oss mulighet til å erfare det åndelige på en usigelig vakker eventyrfylt og ukjent måte. Den åndelige vei til miljøvern er med andre ord ikke nødvendigvis å ikke forbruke eller å ha dårlig samvittighet fordi vi forsyner oss med glede av Gaias gaver og sivilisasjonens muligheter.

Det viktigste er kanskje??? å spre bevissthet som gjør at vi våkner fra dvalen som er vår opplevelse av å være syndige, atskilte og ensomme. Med bevissthet menes her både bevissthet om den åndelige dimensjon vi er en del av og bevissthet om hva som skjer i praksis med vår kropp og dermed vår kollektive kropp (planeten) når vi herjer med våre kropper og jorden som om de var våre slaver og/eller maskiner. Det gjør vi gjennom å leve i enhet og harmoni og bruke vår energi til å spre bevissthet om hva som skaper miljøforurensning, både på det indre og det ytre plan. Akkurat som vår kropp tåler og elsker å bli brukt, så både tåler og elsker Gaia at vi bruker henne. Men når vi gjør det uten å ha kjærlighet, respekt og glede for hennes natur og gaver, så går det litt skeis. Akkurat som om vi skulle bruke kroppen til å ha sex, uten å glede oss over kroppens naturlige glede over å ha sex. Så en av miljøvernerens viktigste handling er å rydde opp i sin egen bevissthet og skape en opplevelse av balanse og harmoni mellom kropp, jeg og sjel. En annen viktig handling er antagelig å forbinde seg med den kollektive menneskesjelen (Gaias hjerne) og sørge for at hele hjernen er med på den nye forståelsen og energifrekvensen, som ikke er styrt av frykt og skyld, men som kjenner muligheten for å lage jorden til et paradis og en edens hage.

Filmer som Al Gores miljøfilm  og innsikt som spres gjennom miljøbevissthet og oppfordring til å ta personlig ansvar for ditt eget indre og ytre miljø er eksempler på dette. Vi kan med andre ord ikke løse utfordringene og finne veien videre gjennom å bruke den velkjente strutsemetoden… å stikke hodet i sanden og regne med at de forsvinner. Men som nevnt, hvis frykt og skyld blir virkemidlene man bruker til å vekke menneskene fra sin miljødvale, vil det hele antagelig virke mot sin hensikt og bidra til mer elendighet enn til åpning av ny bevissthet og mulighet for virkelig varig forbedring av situasjonen. De mest naive, visjonære og drømmende mennesker som virkelig ikke tror på katastrofe og undergang, men som tror at menneskeheten og planeten ved hjelp av sin intelligens, bevissthet og dyktighet kan omskape jorden til en vakker edens have ved hjelp av harmonisk teknologi og geniale løsninger på gamle sykdomsproblemer vi har påført Gaia gjennom de ubalanserte energisvingningene og ukloke beslutningene som kommer fra hjernen (menneskeheten), er kanskje noen av de viktigste miljøforkjemperne vi har.

La oss se litt på den smeltingen av polisen som skjer. Den skjer i hurtigere tempo og er voldsommere en vi kunne ant. Er det menneskeheten alene som forårsaker dette med sin forurensning, eller er det også jordens måte å helbrede seg på, og samtidig åpne for et nytt steg i sin utvikling? I det som kommer er det viktig å huske på at selv om en ubalanse som sykdom kan føre til oppvåkning og en ny og bedre tilstand i ettertid, så prøver man gjennom og i en sykdom å bli frisk og gjenvinne den indre og ytre balanse. Menneskehetens miljøforurensning har den effekten at den tvinger oss til å forstå at vi er en del av et helhetlig økosystem og som sådan en del av selve jorden. Å leve i harmoni med naturen og planetens naturlige balanse er derfor av stor viktighet, hvis vi ønsker å gjøre oss selv og Gaia friskere. Svært mange åndelige krefter forteller oss at det for tiden åpnes for en strøm av ny, hurtigere og sterkere energi på jorden enn den som var her før.

En av konsekvensene av dette, og av menneskehetens ”herjinger” er at alt går mye fortere enn det gjorde før. Men la oss ta et helt annet perspektiv på dette med smelting av polisen. Det er naturlig å tenke seg at jorden også har et energisystem rundt seg, som kan sammenlignes med det menneskelige chakra og aurasystemet. I jordens system er det lett å tenke seg at polområdene tilsvarer krone chakra. Disse områdene er både de som er renest og minst forstyrret av menneskelig kommersiell aktivitet på planeten. Hva vil det så si at polisen smelter? Det kan være at noe ødelegges, men det kan også sees på som en åpning hvor islag som har ligget frosset, når de smelter gir åpninger og lettere tilgang på den nye energien som kommer inn for selve planeten. Hvis så er tilfelle, er det da fint å forurense mer slik at mest mulig is smelter? Selvfølgelig ikke! Men en av Gaias metoder for å håndtere den krisesituasjonen menneskene har skapt kan være å åpne for denne hurtigere vibrerende kraften, så vi får tilgang på en ny type energi og bevissthet som gir oss (Gaias hjerneceller) den nødvendige informasjon og visdom til å gjenopprette balansen.

Alternativet er selvfølgelig at vi ikke klarer å forstå situasjonens alvor eller gjenopprette balansen og derfor ødelegger livsgrunnlaget for oss selv og de fleste andre skapninger på jorden. Bortsett fra å handle praktisk i den ytre verden og søke å leve i harmoni og balanse med Jorden og vår egen kropp, så er jo en åndelig metode for helbredelse ikke å bekjempe det som er feil, men å sende det lys og kjærlighet. Jeg foreslår derfor at du etter å ha lest denne artikkelen tar fem minutter og ser for deg at du oversvømmer jordens polregioner med lys og kjærlighet. Hvis du heller vil gå ut og ikke forurense, eller kjempe for miljøbevissthet på det fysiske plan, så er det også fantastisk flott tiltak. Nok en gang, sykdom og ubalanse, også jordens kan være en fantastisk åpning mot ny bevissthet og kjærlighetsopplevelse, men det kommer gjennom at man blir seg bevisst ubalansens opprinnelse og kommer til den nye visdommen gjennom å skape harmoni, skjønnhet og balanse på en ny måte (ikke forurense og skade planeten vi er en del av).

Vi lever i en tid hvor nye tanker, ny energi og nye veier åpnes. Som jeg ser det er det derfor viktig at vi ikke løser dagens og morgendagens utfordringer med gårsdagens svar. Veien å gå synes ikke å være å gå tilbake til huleboerstadiet og akseptere mangel, ufrihet og skyldfølelse. Men å gå frem til en helt ny bruk av energi og en helt ny opplevelse av hva åndelighet, harmoni og helhetlig levesett vil innebære. Til slutt, takk for alle dere som på det indre og/eller det ytre plan arbeider med å skape et bedre miljø og leve i for dere selv og oss alle. Takk!

Flere artikler om liknende temaer …