Av Per Henrik Gullfoss

Vannmannens tidsalder tok sine første spede åndedrag da planeten Uranus ble oppdaget i 1781. Det var sammenfallende med den franske og den amerikanske revolusjon. Demokratiet som politisk idé er unnfanget av Vannmannens tidsalder. Tanken om at alle individer er født med like rettigheter og muligheter er i kjernen av denne tidsalderens kvalitet.

“Det som kjennetegner en ny tidsalder er at stadig flere mennesker rett og slett innser at tiden er forandret og forstår stadig mer av det nye som kommer inn”.

Andre utslag av Vannmannens tidsalder er først den industrielle revolusjon og nå i senere tid datarevolusjonen. Vannmannen er et lufttegn, og som sådan varsler den at det først og fremst er vår bevissthet som endres. Både vanlig og datateknisk teknologi vokser ut av menneskets stadig voksende evne til å bruke sin mentale kapasitet. At dette ikke nødvendigvis er sammenfallende med en tilsvarende økning i evnen til å elske eller skape en verden som er mett og fredelig er til tider svært synlig.

Fiskenes tidsalder åpnet et nytt kapittel i menneskehetens historie, sett i forhold til vår spirituelle natur og kapasitet til å leve i kjærlighet. Med inntoget av Vannmannens tid vil vi ta i bruk vår bevissthet for å forstå helt nye og ukjente konsepter, ideer og teknologi. Dette gjør at gamle politiske, sosiale og religiøse systemer ikke fungerer og bryter sammen. Hovedgrunnen til at radikal religiøsitet og fundamentalistisk politikk blir så sterk og synlig kommer av dette. Når noe nytt truer med å bryte gjennom, er det naturlig at en del krefter klamrer seg til det gamle og er villige til å bruke alle midler for å slippe å endre seg. Det gjøres ofte i navnet til en gud, etnisk renhet eller seksuell korrekthet.

Sannheten er at det ikke er noen vei utenom, selv om motkreftene setter hælene i bakken og bruker alle tilgjengelige midler for å hindre at de mister sin makt og innflytelse. Iblant kan det for bevisste mennesker virke som om motkreftene er for sterke og vil vinne over de nye sarte spirene som sprenger seg frem. Men å stoppe den spirituelle og politiske våren, er til syvende og sist like umulig som vinterens forsøk på å hindre blomstene i å vokse og blomstre.

Vi snakker om ny bevissthet, men det er lett å bli fanget av den gamle bevisstheten og tro på at alt kommer til å forbli uendret. Eller i verste fall endre seg til noe som er verre og vondere enn det som har gått foran. Historien viser på sin side at det alltid er begrenset hvor lenge man kan undertrykke, kue og tyrannisere noen før de gjør opprør. Opprør kan være blodig og spise sine egne barn, som den franske revolusjonen, men det vil etter hvert som tiden går med NØDVENDIGHET lede til større frihet og bevissthet.

I Vannmannens tid må samfunnet og menneskeheten tilpasse seg stadig nye utviklinger og frekvenser. Hva betyr det så egentlig at alt utfolder seg på en stadig høyere frekvens og hastighet? For hundre år siden tok det uker og måneder å reise jorda rundt, i dag tar det et døgn. Skulle du snakke med noen på andre siden av jordkloden måtte du i noen hundre år sende en skriftlig beskjed. Etter hvert fikk man den magiske oppfinnelsen telefon, som gjorda at man kunne snakke med folk overalt i verden i samtid. I dag har man data, noe som gjør at en melding man sender ut øyeblikkelig er tilgjengelig over hele verdensnettet. Dette er bare et konkret eksempel blant utallige på at ting utvikler seg i en helt ny og hittil ukjent hastighet og frekvens.

Bak skyene er himmelen alltid blå

I dagens klima synes det iblant å gå den gale veien i forhold til utviklingen av spirituell og sosial bevissthet. I tillegg til at en miljøkrise truer planeten, er menneskets verden inne i en tilstand som iblant minner om noe vi kunne kalle den tredje verdenskrig. De kreftene som prøver å opprettholde fred og balanse har blitt kastet ut i en kaotisk situasjon hvor svært mye tid, tanker og ressurser må settes inn for å hindre forskjellige former for terrorisme og fanatiske gjerninger. Mange trodde at det nye tusenårsriket lå rett bak overgangen til år 2000. Dessverre kan det virke som om verden halter seg frem langs det gamle sporet av materialistisk selvopptatthet, religiøs blindhet og hensynsløs utnyttelse og overgrep mot naturen og andre mennesker. Er dette med en ny tid bare en drøm og fantasi for umodne idealister?

La oss ta en titt på hva som egentlig skjedde for 2000 år siden, da verden skiftet fra Værens krigerske tidsalder hvor offerlammet og makt var det viktigste, til Fiskenes tidsalder hvor det å mette massene med fisk og brød og åpne for kjærlighet og tilgivelse skulle stå i sentrum. La oss hoppe inn etter korsfestelsen og den offisielle innledningen på Fiskenes tidsalder. Det var mange som ventet, og noen venter fortsatt, på Frelserens gjenkomst og det nye tusenårsriket. Men forresten, det var ikke så mange. Til å begynne med var det bare en håndfull følgere som for det meste ble trakassert og forfulgt av samfunnets støtter, meningsbærere og maktelite. I våre dager drives det ikke så mye med steining, pisking og fysisk forfølgelse av annerledes tenkende (NB! I Norge), men de nektes som oftest plass i det pengestyrte mediesirkuset og henges ut og latterliggjøres i medieverdenen. Den rådende makten i det området som fødte kristendommen var Romerriket, som først overså de kristne og deretter begynte å forfølge dem med fynd og kraft. De alternative i dagens samfunn kan kanskje prise seg lykkelige over at verden stort sett er i den fasen at de blir oversett og ignorert. Det tok i hvert fall to hundre år før de kristne utgjorde mer enn to prosent av Romerrikets innbyggere.

Når en ny tid er i emning

En av grunnene til at dette er så viktig å få med seg, er at vi må huske at det tar tid å få på plass en ny kollektiv bevissthet. Kristendommens idé om nestekjærlighet og uselviskhet vokste frem i en kultur som var sterkt preget av vold, krig og makt. De som hadde makten gjorde stort sett nøyaktig som de ville, helt til noen andre som var enda mektigere fikk dem avsatt eller drept. Denne tankegangen om at den som har makten har all rett på sin side, og at den som mister makten risikerer å bli myrdet, er en av de viktigste årsakene til at demokratiet er så krevende å innføre i mange områder av verden.

Sett fra den bevisstheten som stammer fra Værens tidsalder er det å gi fra seg makt frivillig ikke bare en dum, men også en fullstendig idiotisk idé. Så kjære lesere, vi prøver med andre ord å omfavne og spre en ny type bevissthet, samtidig som deler av jordens befolkning fortsatt har problemer med å komme ut av den gamle tankegangen om at livet er en kamp og at den sterkeste har retten på sin side (fra Værens tidsalder (ca 2000 fvt. til år 0)).

Det som kjennetegner en ny tidsalder er at stadig flere mennesker rett og slett innser at tiden er forandret og forstår stadig mere av det nye som kommer inn. Selv det mektigste historiske imperiet som vi kjenner innså i sin tid dette og omfavnet til slutt kristendommen som sitt åndelige og etiske fundament (år 380 evt.). Vi kan kanskje si at kristendommen med dette ble en forlenget arm til den erobrertrang og maktvilje som lå bak Romerrikets fremvekst. Det er i hvert fall sikkert at kristendommen til tider har holdt verden i sitt grep med en jernhånd like nådeløs og maktfull som den Romerriket i sin tid anvendte.

I våre dager kan det virke som om mange av de mest åpne og nytenkende innenfor kristendommen bruker den samme metoden som Romerriket en gang benyttet seg av. De søker å tilpasse seg den nye bevissthet og omforme sine gamle ideologier for at det skal stemme med folkets forståelse av saker og ting. Selv paven har i dag avskaffet helvete. Dommedag er for mange kristne en tvilsom ting, og ideen om at vi er født skyldige og syndige har flere steder stille og rolig forsvunnet i søppelsjakten for gamle og utbrukte forestillinger. Dette hindrer oss kanskje i å kaste ut babyen med badevannet, men det kan også bli som å helle ny vin på gamle eddikkrukker. Hvis du skal beholde den gamle ideologien, så bør den nok skures blank og ren, så den er fri for alle forestillinger om skyld, skam og himmelsk straff.

Den nye tids apostler

Kristendommens fremvekst skyldtes rett og slett at alle de menneskene (apostlene) som opplevde at dette var sannhet for dem, fortalte om det til andre de møtte på sin ferd gjennom livet. Nøyaktig det samme vil skje med den nye bevisstheten i Vannmannens tidsalder.

Jeg vil bruke slengbukser som eksempel for å illustrere at dette er en prosess som vil skje med nødvendighet. Når jeg ble født gikk alle med slengbukser. Hvis du lurer på hva det er, så er det bukser som er ekstra vide fra midt på leggen og ned. Synes du det høres merkelig ut? Vel, det er faktisk slik at i noen deler av verden er allerede mange gamle tanker like utenkelige som det er å skulle gå med slengbukser.

Jeg husker den første gangen jeg så en person på min egen alder gå i rette olabukser, det var det underligste jeg hadde sett. Leggene hans så syltynne ut og føttene som digre andelabber. Jeg var overbevist om at dette aldri kom til å bli noe av, og at jeg i hvert fall aldri kom til å gå med slike bukser. Det er ingen grenser for hvor fastlåst, gammeldags og uvitende man kan være. Men når først den kollektive stemningen skifter og endres, ja så blir man slept med av strømmen. Det som skjer er at man endrer bevissthet, nesten uten å være klar over det.

Mine foreldre hadde for eksempel en helt annen forståelse av barns psyke og behovet for å støtte de kommende slekter på sine eldre dager enn det som var tilfelle i mine ungdomsår. Det kom ikke av at de leste eller personlig studerte noe som helst i den retning. De var rett og slett del av en verden som hadde utviklet sin evne til å forstå barns psyke og hva som virkelig førte til sunne, glade og givende voksne. Det samme er i ferd med å skje med menneskehetens bevissthet. Vi holder på å oppdage at kloden er en helhet og at vi må ta vare på helheten for å ta vare på oss selv. Vi er også i ferd med å oppdage at en hevngjerrig straffende gud, som lett blir såret og snurt, ikke kan være den kraften som ligger bak universets tilblivelse og eksistens. Vannmannens tidsalder vil vokse naturlig frem av vår forståelse av at universet er uendelig stort og består av et uendelig antall galakser. Kvantefysikkens konsekvens vil også langsomt sive gjennom i vår hverdagsbevissthet og få oss til å innse at vi alle i bunn og grunn er en form for energi, frekvens og vibrasjon som er bevisst sin egen eksistens.

Dette er kanskje den største revolusjonen i Vannmannens tidsalder! Når vi utforsker, bruker og erfarer vår egen bevissthet, så opplever vi i stadig stigende grad at vi er bevissthet. Gode gamle Einstein prøvde å forklare oss rent matematisk at alt er relativt. Kant, på sin side, argumenterte overbevisende om at tingen aldri eksisterte uavhengig av den bevissthet som observerte den.

Jordmødre/fedre for den nye tid

Hva betyr så dette, i forhold til det nye som er på fremmarsj? Det er ganske enkelt slik at jo mere vi våkner til å se og forstå at vi er tenkende og bevisste skapninger, jo mere vil vi begynne å oppføre oss som om vi var tenkende og bevisste mennesker. En ganske fantastisk «bieffekt» av dette er at jo mere vi våkner og er bevisste, jo mer nysgjerrige blir vi og jo større blir ønsket om å våkne helt og fullstendig fra den personlige og kollektive drømmen om sult, krig, nød og meningsløshet som har herjet med menneskehetens sinn i mange tusen år. Hvis du skal kunne hjelpe Vannmannens tidsalder gjennom sin fødsel, er din oppgave å være så bevisst, våken og til stede som mulig. NB! Spørsmålet er ikke hvorvidt den nye holistiske og spirituelle bevisstheten vil bli født. Spørsmålet er kun hvor lang, trang og smertefull fødselen skal bli. Og i hvilken grad du er bevisst. Se på deg selv som en av de mange tusen jordmødrene og -fedrene som hjelper til for at fødselen skal gå så lett og være så vakker som mulig. Det hadde jo vært fint om det ikke ble alt for mye skrik og skrål og smertefulle fall fra stellebordet før det nye og etterlengtede menneskebarnet, som har våknet til full bevissthet om seg selv og sin egentlige essens og natur, fyller ut tomrommet som åpner seg der den gamle tid er i ferd med å sykne hen og dø ut. ●