DE MAGISKE RUNENE: ᚦurisaR – ᚦurs

av Dag-Rune Linnerud

Urnordisk: ᚦurisaR
Norrønt: ᚦurs
Angelsaksisk: ᚦorn
Fonetisk verdi: Th – som i engelske thing.
Betydning: Tusse, jotne
Runen ᚦ i Frøys ætt. ᚦurisaR – rimtusse, jotne

Den tredje runen ᚦ, er tegnet for th-lyden. Det urnordiske runenavnet ᚦurisaR ble forkortet til norrøne ᚦurs. Den eldste betydningen av navnet er rimtusser og jotner. Her er det samsvar i det norske og islandske runediktet, men ikke i det angelsaksiske. På gammelengelsk har vi også betydningen torn, torne, men dette kan også være et erstatningsord for ikke å «snakke om trollet».
Rimtusser (norrøn; hrímþursar) og det kvinnelige motstykket gyger (norrøn; gýgr), tilhører de kalde, snøkledde fjellene. Men for å bli kjent med ᚦurisaR-runen, trenger vi å vite hvem jotnene er.
Jotner er en fellesbetegnelse for en rekke overnaturlige vesener fra den norrøne mytologien. De tilhører den ville naturen, og kan i visse tilfeller være personifiseringen av landskap og naturkrefter. De mannlige jotnene fremstår som store, uforutsigbare, hevngjerrige, grådige og vise. Jotunkvinnene var ofte sterke, egenrådige, trollkyndige, ville, stygge eller vakre. I norske folkeminner lever forestillingene om jotner videre under populærbetegnelser som troll eller jøtul; et ord som er direkte avledet fra jǫtunn. Enkelte av jotnene knyttes i mytologien til gamle slekter og de trolldomskyndige finnene (samene) i sagalitteraturen.

Jotnen Surt av John Charles

Jotnene i mytologien:
Jotunslekten kommer fra urjotnen Ymes kropp. Odin og brødrene hans; Vilje og Ve, tar livet av Yme og skaper denne verden av kjempens kropp. Av Ymes kjøtt skapte de jorden, av blodet ble sjøer og hav skapt. Fjell og steiner ble laget av Ymes knuste bein og tenner. Ymes hår ble til trær og planter, hodeskallen ble formet til himmelen og Ymes hjerne ble til mørke skyer. Da det hadde gått mark i kjøttet på urjotnens legeme, oppsto dvergslektene på jorden.

To begreper som kan knyttes til ᚦurisaR-runen, er synkverving og gand. Skirnesmål, vers 36:

«Tuss rister jeg/og tre staver: «erge og øde og utåle»; som jeg ristet inn, kan jeg riste ut, om jeg får årsak til deg.»

Synkverving (norrønt=sjónhverfing) i de norrøne kildene, er et direkte møte med kaoskreftene, «usynlige og underjordiske makter». Jotner, trollkyndige volver og seidmenn, var i stand til å påvirke landvetter, elementer og naturkrefter på en slik måte at de kunne påføre synsbedrag, splid, forvirring, sykdom og i visse tilfeller galskap og død.

Gand betyr opprinnelig spiss kjepp eller trolldomsstav; til å støte med. Eller åndeutsending som kan gjøre skade. Gand og ganding er en betegnelse på ondsinnede trolldomskunster, som oftest utføres i den hensikt å skade andre.

ᚦ – runens symbolverdi:
ᚦurisaR-runen symboliserer jotner og rimtusser.

Ledetråd: Kaoskrefter og primitiv energi. Trolldom og forening med naturkreftene.

Fenja og Menja ved kvernen Grotte

ᚦurisaR-runens kraft speiler vår mest primitive side. I underbevissthetens mørke fins det frykt, avhengigheter, innestengt aggresjon og undertrykte følelser. Inni oss lever de arketypiske trollene. Skapende og nedbrytende krefter eksisterer side om side. Vi trenger å anerkjenne at vi rommer både forløste og uforløste sider. I den primitive urkraften ligger vår største styrke.
Enkelte ganger må vi beskytte oss mot det kaoset som skapes i våre omgivelser. Vi må passe oss så vi ikke havner i en ond sirkel av angrep og forsvar. I visse tilfeller kan vi trenge Tors styrke og kraft for å skape orden i kaoset. Metoden kan være stillhet og refleksjon, før resolutt handling.
I runemagien har ᚦurisaR-runen i første rekke blitt brukt til beskyttelse og angrep.

Flere artikler om liknende temaer …