Hva er problemet med konspirasjonsteoriene?

Hva er problemet med konspirasjonsteoriene?

av | Se disse artiklene, Artikler: Samfunn, natur, dyr

Av Briana Holberg – en oppdatert utgave fra en artikkel i Ildsjelen 2014.

Du har helt sikkert sett dem – alle teoriene rundt covid-19 viruset. Som om ikke pandemien er ille nok så må vi også plages med en rekke vidløftige teorier om virusets opphav (Bill Gates har skylden!), eller at viruset egentlig ikke eksisterer eller at verdens befolkning skal reduseres, eller at vi skal lures i en fæl vaksine, eller politikere egentlig vil innføre et totalitært styre… Men hva er egentlig konspirasjonsteorier og hvorfor virker det som om urovekkende mange blir påvirket av dem?

I våre dager kan det være vanskelig å vurdere kvaliteten på all informasjon man mottar. Særlig innenfor et felt som alternativ bevissthet er det få rammer og grenser. Virkeligheten defineres på en rekke ulike måter. Den fysiske verden oppleves ikke som det eneste faste holdepunktet for opplevelsen av eksistensen. Virkeligheten fortolkes på basis av emosjonelle, psykiske, intuitive eller mentale opplevelser. Det medfører at det kan være vanskelig å skille klinten fra hveten. Hva er realitet ”sant” og hva er innbilning. Kan man overhode vurdere slike ting? Eksisterer det ikke fysiske skapninger som engler og alver? Kan man ta kontakt med avdøde gjennom medier, har kroppen energilag som ikke kan sees med det blotte øyet, kan man lese andre ved hjelp av tarotkort og astrologi, virker krystaller helbredende, kan man gå ut av kroppen, eksisterer nær døden opplevelser, kan man bli opplyst og så videre. Særlig internett er en sann røre av informasjon. Det er ofte vanskelig kontrollerbar og subjektive påstander overtar for objektiv observasjon. Et av de vanskeligste og mest pågående temaene som diskuteres kommer fra de såkalte konspirasjonsteoretikerne. Konspirasjonsteoriene har i løpet av de siste årene blitt som en vegg av støy, et angrep på den kollektive bevissthet, og en vanlig måte å forklare komplekse verdensbegivenheter på. Trykker man på søkeordet ”konspirasjon” på google får man opp 216 000 resultater. Det engelske conspiration gir hele 10 600 000 resultater. 119 000 000 conspiracy Det er 118 000 000 resultater for conspiracy theory så det er tydelig at dette er et omfattende tema. Hva er en konspirasjonsteoretiker og hva er konspirasjonsteorier? Konspirasjonsteori, forklaringsmodell som går ut på at myndighetene og/eller andre mektige grupper i hemmelighet konspirerer (sammensverger seg) for å fremme sin egen, skjulte agenda. Slike teorier tar oftest utgangspunkt i historiske hendelser, og består av utvalgte fakta og spekulasjoner som til sammen skal bevise at det står en overordnet, ondsinnet konspirasjon bak. Teoriene er gjerne innviklede og omfattende, og ettersom et av hovedpremissene er at dette er noe de ansvarlige ønsker å holde skjult, er det vanskelig å motbevise eller argumentere effektivt mot dem. Selve mangelen på konkrete beviser brukes ofte i seg selv som et argument for at “noen” prøver å holde noe skjult for offentligheten. Store norske leksikon Konspirasjon betyr vanligvis en sammensvergelse eller et komplott. Ordet kommer fra det latinske conspirare som betyr å puste sammen for eksempel i et hviskende møte i anledning en hemmelighetsfull sammensvergelse. Tidlige konspirasjonsteorier: Kristenforfølgelse – kristne ble gitt skylden for bybrannen i Roma av keiser Nero og ble systematisk henrettet. Under svartedauden ble de spedalske beskyldt for å ha forgiftet brønner. Jødene fikk også skylden for sykdommen, og de ble forfulgt og henrettet i store mengder i Europa. I renessansen fikk man hekseprosessene som kostet tusenvis av mennesker livet. Heksene ble regnet for å stå i ledtog med Satan og brukte magi for å ødelegge avlinger, spre sykdom og evig fortapelse. Frimurerne har heller ikke sluppet unna forfølgelse. Med sine lukkede samfunn og interne hemmeligheter har de blitt et yndet objekt for konspirasjonsteorier. Likeledes Vatikanet var særlig tidligere e Norge har også vært preget av fremmedfrykt. Den såkalte jødeparagrafen forbød i sin opprinnelige form jøder, jesuitter og munkeordener å komme til Norge, og lød: Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Jesuittene har av en eller annen grunn ofte blitt sett på som en mistenkelig gruppeFørst i 1956 ble det tillatt for jesuitter å reise inn i Norge. Uaktuelt i dag sier du: I dag styres Norge av en Jesuittisk konspirasjon direkte fra Vatikanet i Roma, som ødelegger denne nasjonen innenfra, dag for dag. Dette er en del av en større plan internasjonalt, hvor Vatikanet har planer om å ta kontroll på hele verdens befolkning, og innføre New World Order – NWO, og innstifte en verdensregjering, hvor alle mennesker skal tvinges til å underkaste seg den katolske kirke og den satanistiske pavemakten. De som ikke underkaster seg, skal fjernes fra denne jord, det er Vatikanets onde plan. Det er ingen hemmelighet lengre at Jonas Gahr Støre tilhører Vatikanets Jesuitt orden. (Sakset fra en kjent nettside jeg ikke vil drive reklame for.) Moderne konspirasjonsteorier skiller seg fra de opprinnelige ved det at de gamle konspirasjonsteoriene så på visse grupper i samfunnet som en trussel mot storsamfunnet. Det var kaos som sto mot orden, og kaoset måtte avkaffes. I moderne konspirasjonsteorier er det ofte omvendt. Samfunnet representerer ikke lenger trygghet og orden for konspirasjonsteoretikeren. Det er selve samfunnsordenen som har blitt trusselen. Færvik skriver i sin bok KonspiraNorge om moderne konspirasjonsteorier at Mektige nettverk kontrollerer bankvesen, politikere og media. Ofte blir de sagt å være overnasjonale og i stand til å sette land opp mot hverandre for å fremme sin egen New World Order, et globalt diktatur, mens konspirasjonsteoretikerne som er de eneste som forstår hva som foregår, står utenfor og etter beste evne forsøker å utfordre dem. Konspirasjonene har blitt superkonspirasjoner. Sitat: KonspiraNorge Hva er problemet med konspirasjonene? Å fokusere på sammensvergelse og å lete etter skjulte hemmeligheter, koder, organisasjoner, utgrupper gjør en sensitiv for informasjon og spor. Man søker hele tiden etter å finne noe som bekrefter ens teori. Det kan kanskje sammenliknes med å være fobisk. Hvis man har kattefobi så vil man for eksempel hele tiden se seg om etter katter. De kan være skjult hvor som helst, under bordet, bak husveggen, i gresset, på loftet… fokuset blir å unngå å treffe på katter ved å hele tiden bruke røntgenøyne for å finne dem. Objektiviteten forsvinner isteden oppstår en subjektiv angst. Du ser katter overalt. En konspirasjonsteoretiker går motsatt vei og søker hele tiden å finne bevis for en teoris eksistens. En teori, en organisasjon, et tema, en gruppe mennesker kan oppta mesteparten av ens bevissthet slik at verden nesten bare dreier seg om dette temaet. Du ser beviser på konspirasjonsteorien overalt. Mange kan klare å romme en slik stressende tilværelse, men for enkelte kan det utvikle seg til paranoia. Når blokka du bor i er oppkjøpt av en fiendtlige organisasjon for å kontrollere deg, når naboene som hilser på deg er utsendte spioner, når du mikrobølgebestråles fra naboleiligheten, når mobilen din avlyttes og pc’en din kontrolleres av fienden… da har du problemer. Da har det bikket over. Det kan være vanskelig å kontrollere dette bikkepunktet. Når går en teori over i galskap? Et kjennetegn er aggresjon. En konspirasjonsteoretiker kan ofte sammenliknes med et sektmedlem. I en sekt er det en sannhet. Tror du ikke på den er du utenfor. En fiende. Du er enten med eller mot. Her kommer ofte aggresjonen inn. Respekt for andres meninger og søken etter å finne en felles forståelse vil som regel mangle. Istedenfor møtes såkalte tvilere med aggressiv overbevisning. Og jo mer man har investert i sin konspirasjonsteori jo mer aggresjon er det å ta av. Pluss at det er et uendelig hav av ”bevis” på nettet. Det finnes alltid en video, et vitne eller en bok som understøtter ”din sannhet”. Men er ikke egentlig en konspirasjonsteoretikeren en person med et like sterkt behov for å påvirke samfunnet med sine meninger som en politiker? Mange er opptatt av å finne ut av myndighetenes handlinger og eventuelle renkespill. Det er jo fint å være kritisk og ikke sluke alt myndigheter og andre forteller oss. Her kommer igjen måten diskusjoner blir ført på. En politisk interessert person vil ofte tilstrebe å finne ut en best mulig løsning på et problem, et kompromiss kanskje eller få en objektiv forståelse av noe. En konspirasjonteoretiker er først og fremt opptatt av å få frem det som oppleves som sin egen sannhet. Han eller hun har svaret, det må bare formidles og forståes av flere. De er ikke drevet av et ønske om samarbeid og å finne en felles forståelse. Verden oppleves som svart hvitt – og noen andre der ute har alltid skylden… bare ikke konspirsajonsteoretikeren for han eller hun har funnet sannheten. Et annet element er ideen om at vi selv skaper vår egen virkelighet. Hva ønsker jeg å fokusere min bevissthet på? Hva gjør meg mest tilfreds og harmonisk? Konspirasjonstanker skaper lett en følelse av avmakt og manglende kontroll over tilværelsen. Er dette energier jeg ønsker å forsterke? I konspirasjonsteoretikernes verden skjer ingenting ved en tilfeldighet. Alt har en intensjon. Alt er en del av en eller annens store plan. Ingenting er som det synes. De som kontrollerer og styrer begivenhetene skjuler sin rolle og sin identitet ofte i form av hemmelige organisasjoner. De ønsker å fremstå uskyldig og gjemmer seg. Alt har sammenheng med alt annet. Den onde planen tillater ingen tilfeldigheter, alt er kontrollert. Det er derfor opp til konspirasjonsteoretikeren å avsløre disse fordekte mønstrene som viser seg for dem i form av symboler, tall, mønstre eller hendelser. Det er bare konspirasjonsteoretikeren som ser disse mønstrene og hendelsene i sitt rette perspektiv. Villigheten til å lytte til andre er derfor ikke spesielt fremtredende. Hvis du ikke er enig med konspirasjonsteoretikeren så er det fordi du ennå ikke har innsett sannheten. … Og det er alltid noen andre som har skylden.. og konspirasjonsteoretikeren kan ikke gjøre annet enn å opplyse andre om den forferdelige tilstanden noe eller noen er skyld i. Ordet skyld er sentralt. Noen har skylden. Og her kommer det skumle inn. Noen blir bærer av det mørke og onde. Det kan være jøder, jesuitter, muslimer, pavekirken, katolikkene, myndighetene, hemmelige organisasjoner, Frimurerne, Illuminati, USA, AP, politiet mulighetene er uendelige. De mest fanatiske konspirasjonsteoretikerene singler ut en samfunnsgruppegruppe som ofte er uten virkelig makt i samfunnet og gjør dem til syndebukk. De er mange nok til at de kan henges ut, og de er for få til virkelig å slå tilbake. Det er et oss og et dem eller de/de andre. De andre henges ut som fienden, og de skal knuses. Hitler og nazisene benyttet seg av dette. Men kan du innvende, konspirasjoner eksisterer virkelig. Mange lands myndigheter har skjulte forferdeligheter på samvittigheten. Se bare på Watergateavsløringen, styrtede regjeringer Chile, Iran, … Skal ikke det avsløres? Jo kritisk journalistikk og åpenhet i samfunnet er viktig. Det er fundamentalt for demokratiet. Men et politisk interessert menneske vil tilstrebe å finne gode løsninger, og prøve å unngå at noe slikt skjer igjen. I politikken må man ta hensyn til alle, også de man er uenig med. Å være valgt til å styre betyr ikke at man skal ta all makt i sine hender. Det er en misforstått utgave av demokrati. Konspirasjonsteoretikerne synes å tro at bare alle er enig med meg så vil alt løse seg. De er i sin ånd antidemokratiske, og de mest fanatiske mangler respekt for andres syn, kultur og opplevelse av virkeligheten. De lider av den villfarelse at en dag vil verden innse sannheten. Det blir litt som dommedagsprofetene som varsler verdens undergang igjen og igjen uten at noe skjer. Lærer de noe av sine feiltagelser, nei som regel ikke. De regner bare ut en ny katastrofedato i fremtiden. Hvorfor blir så mange fascinert av konspirasjonsteoriene? Kan det være at det er litt behagelig. Det krever ikke at du jobber med meg selv: ”Du kan ikke gjøre noe før verden oppdager sannheten. Fienden er for mektig, osv.” Konspirasjonsteoretikeren kan som regel intet gjøre annet enn å overflomme det digitale samfunn med sitt syn. Og konspirasjonsteoretikeren gjør det gjerne. Eller føler konspirasjonsteoretikeren seg overmektig. Han eller hun alene vet sannheten. (Er det oftere en han enn en hun?) Andre regnes som dumme, godtroende, uvitende, sløve. De kan bare ha det så godt. Konspirasjonsteoretikeren vet hvem fienden er, og det gjør han mektig. Han kan finne allianser på nettet som bekrefter hans tro og det gjør ham sterk. Konspirasjonsteoretikeren føler seg kanskje selv som del av en hemmelig orden. Ordenen av ”Vi alene vet sannheten”. Virkelig farlig blir det når man blander inn aggresjon eller ubalanse og definerer visse miljøer og grupperinger som fiender. I verste fall tar konspirasjonsteoretikeren saken i egne hender og demoniserer fienden for å prøve å utrydde den.

Flere artikler: