En ny drøm vil leves

av Per Henrik Gullfoss

Vi er i ferd med å våkne til forståelsen av at vi er sjeler som skaper vår egen virkelighet i den vakre lekegrinden som jorden byr på.

I sin begynnelse var mennesket uskyldig. Kanskje var vi da mer som dyrene er? Vi var i øyeblikket og fulgte impulsene som kom fra kroppen. Tenk deg en antilope på savannen, som ikke et øyeblikk er noe annet enn en antilope. Som ikke funderer over hva det vil si å være antilope eller livets mening, Den bare er fullt og helt seg selv. Kanskje er vi slik når vi ankommer jorden, eller kanskje har vi fortsatt en kontakt med vår sjel, men har få redskaper til å formidle vår sjels væren til de rundt oss? Kanskje antilopen fortsatt er i enhet med sin sjel? Men noe forunderlig skjer med mennesket. Vi kan kanskje se det slik som at vår bevissthet går gjennom forskjellig stadier i sin utvikling.

Første skritt: Å bli bevisst omgivelsene
Kanskje er det slik at vi mennesker først blir oppmerksom på at det finnes noe rundt oss som ikke er oss selv. Det kan kanskje sammenlignes med at antilopen blir oppmerksom og begynner å vurdere livet på savannen. På dette trinnet oppdager vi noe fantastisk. Vi er faktisk i stand til å forandre våre omgivelser. Vi kan påvirke og styre det som skjer på savannen. Overgangen fra jakt og fiskesamfunnet til jordbrukssamfunnet er kanskje et eksempel på en slik utvikling. Men sammen med denne utviklingen av evnen til å skape og påvirke våre omgivelser, kommer også evnen til å vurdere hva vi liker og ikke liker i den verden vi lever i. Det er kanskje her mennesket begynte å utvikle et ego, som så seg selv som atskilt og annerledes enn de andre. Vi kan tenke oss fru antilope fra savannen som plutselig tenker:

”Så urettferdig at løvene spiste min kalv og ikke noen andres, dessuten er det for langt gress, for lite vann i vannhullet, og det er alltid griset til av elefantene. Været er heller ikke akkurat det beste. For mye sol eller alt for mye regn. Huff og huff. Nei det er sannelig ikke greit å være antilope.”

Sammen med forståelsen av omgivelsene kom antagelig følelsen av urettferdighet og misnøye med de andre dyrene i hakkebakkeskogen. Det er kanskje ikke så mange mennesker igjen som lever like selvfølgelig og med så stor evne til å bare være som dyrene. Men det er ganske mange av oss som både er opptatt av å forandre våre livsbetingelser, og som legger skylda på andre for det som skjer, når det skjer noe vi ikke er helt fornøyd med. Hvis vi forflytter oss over til andre skritt, så vil vi kanskje begynne å kalle følelsen av urettferdighet og skylden vi legger på andre for projeksjoner.

Annet skritt: Å bli bevist seg selv
Det neste steget er kanskje å begynne å se at vår opplevelse av verden rundt oss kommer fra oss selv. Vi er redde, fordi frykten er i oss. Det er slett ikke løvenes skyld at vi er redde, men bare en følelse i oss som vi gir løvene skylden for. I denne fasen begynner vi å se innover og er mer opptatt av å forandre oss selv, enn av å legge skylden på omgivelsene. Det fantastiske med denne fasen er at vi oppdager vår egen indre verden og ikke lenger er så oppslukt av den ytre. Men denne utviklingen har også sine farer og fallgruver. Vi forstår at vi skal ta ansvar for vårt eget liv, og at vi ikke kan legge skylden på noen andre for det som ikke er akkurat slik vi ønsket. I denne fasen kan vi bli enormt selvkritiske og misfornøyde med oss selv. Det kan være vanskelig å godta oss selv.

Fru antilope tenker kanskje: ”Så korte bein jeg har, det må være noe feil med meg, dessuten er jeg ikke alltid glad og lystig, hmm nei det er faktisk ganske deprimerende å være meg og ha ansvaret for alle antilopekalvene, og løvene skremmer meg. Den som bare hadde vært en løve og farlig som den. Jeg tror faktisk at jeg må gjøre noe for å forandre meg selv for å makte mer av dette utfordrende savannelivet.”

I denne fasen er kanskje den aller største utfordringen å godta seg selv og livet på ”savannen” slik det utfolder seg. Mennesket i denne fasen kan lett bli fanget i selvopptatthet, eller i mangel på tillit til seg selv og universet. Gaven i den første fasen var følelsen av kreativitet og kraft til å skape. Gaven i den andre fasen er å lære å elske seg selv og akseptere seg selv slik man er i sin natur. Samtidig er det en forståelse av at som man går videre og forstår mer av seg selv, så oppdager man at man er så mye mer enn det man trodde.

Tredje skritt: Å bli bevisst sitt høyere selv.
I dag er det kanskje for første gang i menneskehetens historie et ganske anselig antall mennesker som er aktive i fase tre. Akkurat som mennesker som for det meste er oppslukt av den ytre verden (første steg) har lett for å forkaste tanken på selvutvikling (annet steg) vil mennesker som ikke kjenner til dette tredje steget si at det bare er fantasi og tull. Man kommer ikke til dette stedet uten å ha gått gjennom de første to fasene. En del åndelige mennesker blir gjerne kastet tilbake til sin hjelpeløshet i forhold til den ytre verden, eller sin utilstrekkelighet i forhold til å akseptere seg selv. Ja, i mange tilfeller er religioner basert nettopp på denne opplevelsen av at livet på jorden er noe grusomt vi helst skal komme oss bort fra (stadium en), eller at vi er fulle av skyld og frykt (stadium to) og bare kan frelses gjennom en ytre Gud som tilgir oss.

Det som skjer i dette steget er slik jeg ser det en like naturlig og selvfølgelig del av vår utvikling, som at den nyfødte drikker melk fra sin mors bryst, eller at gutt blir mann og oppdager at piken er kvinne. Hvert nye skritt tar mennesket inn i en helt ny dimensjon av det å være menneske. Og skrittet som kommer etter at vi har sett på og forstått den ytre verden og sett inn i og akseptert oss selv, er at vi på en måte begynner å føye den ytre og indre verden sammen. I et åndelig språk kunne vi kanskje si at den essens som er i den ytre verden er den ene kraft bak alt, men det er også den samme ene kraft som åpner nye dører og dimensjoner i vårt indre.

En av de store utfordringene vi møter i denne fasen er å ikke kalle noe gud/godt og noe satan/ondt. Å ikke kalle kropp og kroppens instinkter for noe lavt, sett i forhold til åndens kraft. Det som begynner å skje er at vi samtidig med å se verden fra det lille perspektivet som vårt jeg har, begynner å se det fra et mye større perspektiv. I sitt største format gir det oss muligheten til å være helt tilstede i øyeblikket og samtidig forstå og se på det fra en bevissthet som er i kontakt med helheten. Ikke bare den jordiske helhet, men også den åndelige. Mange mennesker som har arbeidet med seg selv og sin egen åndelige utvikling begynner å virkelig etablere en ny type bevissthet og opplevelse av virkeligheten på dette planet. Her er det viktig å huske på at de som i dag går denne veien ofte vil ha utfordringer med å føle seg annerledes enn det store flertallet, som fortsatt er mest opptatt av fase en eller to. Som man går videre på denne veien slutter man jo etter hvert å sammenligne seg med andre, eller å føle seg ensom og isolert fordi man ikke blir forstått av så mange. Som man begynner å smelte sammen motsetningene mellom den ytre og den indre verden, skjer det underlige at man aksepterer den ytre verden uten å legge skyld på noe eller noen. Og man aksepterer den indre uten å føle skyld, forakt eller skamfølelse over å være seg selv. Dette er en prosess som ofte kan ta tid, fordi deler av bevissthet og personlighet henger igjen i uløste mønstre og oppfatninger av hvordan ting skulle være fra fase en og to.

Gaven i denne fasen er som nevnt opphør av motsetninger og dermed en indre fred med alt slik det er. Det er ikke lenger noen konflikt mellom å elske andre og egenkjærlighet. Ingen konflikt mellom den fysiske verden og den åndelige. Jo lengre man går på denne veien, jo tydeligere blir det at det lille speiles i det store og at øyeblikket er like perfekt som evigheten. Mennesket har så lenge levd med å erfare motsetningene som er i den ytre verden. Det kan kanskje sammenlignes med å erfare motsetningene mellom løvens behov for middag og antilopens behov for å leve videre. Motsetningene i den indre verden er heller ikke ukjent for de fleste. Jeg ønsker frihet og trygghet. Jeg ønsker åndelig utvikling og forbedring, men også aksept av meg selv og egen kjærlighet. For mennesker i fase tre er antagelig rivningene mellom de forskjellige følelsene og tanken som drar i det indre en voldsommere og mer smertefull konflikt enn motsetningene i det ytre. Vi kan kanskje si at for mennesket i fase tre er den psykiske smerten den mest utfordrende, mens i fase to er det den fysiske smerten som er den vanskeligste å håndtere.

Gjennom det skrittet som så mange av oss er i ferd med å foreta skjer det med andre ord en helt ny revolusjon i menneskets oppfatning av seg selv og den ytre verden. Det individuelle og opplevelsen av enhet er her for første gang mulig å oppleve som to sider av samme sak. Og denne veien åpner også for en helt ny tilgang på det vi kan kalle det store feltet av kjærlighet, enhet og glede, som jo gjør at kjærligheten og gleden på det individuelle planet blir noe helt annet. Dette steget gjør at tilgang på energier og ressurser som hittil har vært nesten umulige for enkeltindivider å komme i kontakt med blir tilgjengelig for mange. Og det artige er at siden opplevelsen går på at individet er en del av helheten, så vil helheten bli mer og mer tilgjengelig for alle individer, jo flere individer det er som oppdager den!

Så vi lever i tiden hvor menneskets bevissthet har mulighet til å skyte fart ut i et nytt og spennende univers med hittil uante muligheter. Et univers hvor vi er i full kontakt med vårt høyere selv, sjel og kanskje til og med den essensenergi som er enheten av alt, samtidig med at vi er her i den fysiske verden. Og igjen, jo flere individer som følger sin egen indre vei og arbeider med dette spranget i bevissthet, jo lettere blir det for andre å gjøre det samme. Så den største gave du kan gi til andre mennesker er å ta dette spranget og leve med så mye kjærlighet, glede, visdom og skjønnhet som du kan få til. Å vite fra ditt hjerte at din glede er vår glede, din visdom og din kjærlighet er vår kjærlighet. Jo mer selvopptatt du blir, sett fra dette perspektivet, jo mer uselvisk blir du. Jo mer du søker din dypeste glede, jo mer vil du bidra til gleden for oss alle. Jo mer du elsker din kropp og det fysiske liv, jo høyere vil du elske det vi kaller ånd og sjelens liv. Jo mer du ser at du er en del av alt annet og kommer fra det samme som alt annet, jo mer unik og enestående vil du være

Under trekronen står antilopen
Gresset er grønt
Solen danser gjennom bladverket
Antilopen ser opp
og vet i sitt hjerte
at den er hjemme

*

Flere artikler om liknende temaer

Numerologi: Tallet 2

Numerologi: Tallet 2

Av Annekarin Athena Angelina Lyyshaug Er du en toer født den 2., 11., 20, og 29. i måneden, vil første avsnitt i denne artikkelen være spesielt interessant...

Det åndelige dilemmaet

Det åndelige dilemmaet

Av Per Henrik Gullfoss Noen av oss begynner å søke etter noe mer, rett og slett fordi vårt hjerte og vår fornuft sier at det må være en større sannhet enn...

Virussykdommen

Virussykdommen

Av Dag-Rune Linnerud Forestill deg at du bor på en planet der nesten alle lider av en virussykdom. I mer enn hundre år har aller fleste lidd av den samme...

Numerologi

Numerologi

 Av Annekarin Athena Angelina Lyyshaug www.tarotnorge.net Numerologi er en 2500 år gammel vitenskap om tallenes universelle betydning. Numerologi historikk....