Det åndelige dilemmaet

Av Per Henrik Gullfoss

Noen av oss begynner å søke etter noe mer, rett og slett fordi vårt hjerte og vår fornuft sier at det må være en større sannhet enn bare den fysiske vi kan ta og føle på. Andre finner det verdslige liv så uutholdelig og lite tilfredsstillende at de ikke kan godta at dette er det hele.

Kanskje er det slik at de fleste av oss søker noe mer på grunn av en kombinasjon av at vi lengter etter noe større og mer meningsfullt enn å være helt oppslukt av det jordiske liv, og at vi bærer i oss en smerte og en lidelse som får oss til å søke forståelse og trøst i en utvidet virkelighet? Iblant så kommer det en åndelig opplevelse og vekker oss fra ”søvnen” og gjør det rett og slett til en umulighet for oss å fornekte den store sammenhengen vi er en del av.

Hvorfor er vi ikke fornøyd med å være her på samme måte som dyrene?
Hva er det som driver oss til denne evige søken etter mening og forståelse av våre liv?

Dyr og planter er i motsetning til mennesker sjelden forvirret eller fulle av tvil og undring på hva de gjør her på jorden. De rett og slett utfolder seg og er som en åndelig kanal sier, ren positiv energi. Men akk, det er annerledes fatt med oss mennesker. Vi har denne underlige blandingen av følelser og bevissthet, som gjør at vi til og med kan tvile på vår egen eksistens og iblant undre oss over meningen med det hele. En måte å se det på er at mens jeget har en avgrenset og separat identitet, så består vi også av rent sjelelig materie.

Shakespeare sa en gang at vi er det stoff som stjerner lages av. Det viser seg å være ikke bare en poetisk uttrykksmåte, men en faktisk opplysning om hva vi er skapt av på mikronivå. I vår sjelelige energi ligger et minne om den større helhet vi kommer fra og er en del av. Siden jeget har glemt det meste og må lære seg alt på nytt, har det også glemt sin opprinnelse og hvem det egentlig er og hvor det kommer fra. Denne splittelsen mellom jeget som har glemt sin opprinnelse og egentlige eksistens og sjelen som gjennom erfaring og sin natur vet og husker, fører mange av oss til å søke etter sjelens glemte visdom. Denne tilsynelatende motsetningen mellom jeg og sjel er kanskje ikke bare en betingelse, men kanskje også en forutsetning for vår eksistens i den fysiske verden? En ting som kjennetegner den fysiske virkelighet av tid og rom er jo at den består av motsetninger. Disse motsetningene kan sees på som krefter i krig med hverandre, som mennesket i årtusener har skapt myter om hvordan guder kjempet med hverandre. Solen og månen ble ofte fremstilt som to elskere som aldri møttes eller to krigere som jaget hverandre rundt på himmelen. Et annet ord vi kan bruke om denne motsetningsfylte tilværelsen er å si at den inneholder kontraster. Natt og dag er da ikke i krig, slik lys og mørke heller ikke er i krig eller evig adskilte elskende som må lide i all evighet. Lys og mørke blir da kontraster som frembringer selve livet og gir oss utallige farger og avskygninger, slik vi ser hvordan regnbuen er et barn av sol og regn.

Jeget er født av den jordiske eksistens og føler seg som en del av dette livet, mens for sjelen er livet en kort etappe på en uendelig lang reise. Så jeget gir oss ønsket om å bruke den tiden vi har og leve fullt og helt mens vi har sjansen, mens sjelen ser det hele i større perspektiv. Denne motsetningen mellom jeg og sjel er kanskje den kontrasten som gjør at vi utvikler oss og søker å bli og mer enn det vi er? Mens vår sjel ofte lengter etter en større sammenheng, eller rett og slett finner det jordiske liv begrenset og utilfredsstillende, så vil jeget gjerne utfolde seg med all sin kraft og kjærlighet for å fullbyrde seg på den reisen. Hvordan kan vi så leve og trives med denne kontrasten mellom vårt jordiske jeg og vår sjelelige tilhørighet? I menneskets historie har vi ofte følt denne motsetningen så sterkt at det har blitt et spørsmål om enten eller. Enten forlater vi det verdslige liv og går i kloster eller blir eneboere og åndelige søkere på heltid for å finne veien hjem og finne vår sjels sanne natur. Eller vi lar oss oppsluke av den verdslige verden og lever ut jegets impulser, begjær, ønsker og behov så godt vi kan. Men det er kanskje ikke nødvendigvis meningen at vi er her for å bare konsentrere oss om vår sjelelige essens? Eller bli helt oppslukt av det ytre og virkeligheten som den utspiller seg på godt og ondt for jeget?

Kanskje vi er her nettopp fordi vår sjel ønsker å oppleve kontrasten og erfare det å ha et jeg og da selvfølgelig å ha akkurat det jeget vi er!

Kanskje det å forene og holde motsetningene mellom det verdslige og det åndelige er den største glede? Den delen av oss som er forbundet med sjelen og det vi kommer fra gjør oss ofte full av lengsel og fører til at vi kan ha problemer med å godta den menneskelige tilværelse slik den er her på jorden. Den kan føles brutal og hensynsløs med død, sykdom krig og alt det andre vi finner på å gjøre med oss selv og hverandre. Dette er kanskje vår vandring gjennom det som kalles skjærsilden. I den ene enden ligger himmelen og paradis som vi lengter så sårt etter. I den andre enden ligger livet i tid og rom og fullbyrdelsen av alle jegets håp, drømmer og ønsker. Så hvilken vei skal vi gå mens tiden svir oss under føttene og livets flamme brenner under bena våre? Kanskje tiden er moden for å utvikle en ny strategi? Går det an å få i pose og sekk? Vel, vi kan i hvert fall prøve. Sett i det perspektiv at vi har evigheten og universet til vår disposisjon, synes det slett ikke som en dum ide å tro at vi kan nyte begge deler og frydes over kontrasten, istedenfor å måtte velge bort enten det verdslige liv eller den åndelige vei og søken. Kanskje er det slik at sjelen er her nettopp for å erfare og utvikle seg gjennom å kunne holde kontrastene sammen og fryde seg over regnbuen som det jordiske liv er? Hva er det så vi lengter etter. På den ene siden er det et behov for å fullt og helt være i denne fysiske verden og leve totalt i hvert eneste øyeblikk vi har tilgjengelig. På den andre siden er det lengselen etter å transcendere den begrensede virkelighet og jegets atskillelse og oppleve ubetinget kjærlighet og enhet. Kan disse to drivkrefter forenes og smelte sammen til noe helt nytt? Kanskje er det akkurat her og nå både du og menneskeheten utforsker et slikt prosjekt? Kan vi glede oss over og helt og fullt akseptere betingelsene og tilstanden i det jordiske og samtidig oppleve å huske og gjenvinne vår fulle sjelelige kontakt og opplevelse? Mange av de som har opplevd opplysning sier at denne tilstanden er den mest naturlige av alle, og at det bare krever at vi gir slipp på illusjonene og mytene vi har laget om verden og oss selv.
Kanskje denne tilstanden rett og slett er en full aksept av jeget og de menneskelige betingelser og forhold det lever under… og en full kontakt med den større virkelighet gjennom vår sjel?

Kan det være slik at vi lever i en tid hvor det vi kaller å bli opplyst ikke lengre bare er veien for de få og utvalgte som gir slipp på alt annet. Kanskje menneskeheten er kommet til et stadium hvor den tilstanden vi i dag kaller å være opplyst er i ferd med å bli tilgjengelig og mulig for langt flere enn noen gang tidligere?

Jeg tror det er dette vi er på vei mot, en verden hvor vi kan få i både pose og sekk. Vi kan leve og nyte våre jordiske liv og kropper til fulle, og samtidig akseptere de utfordringer og begrensinger som ligger i det å være her som et individ i en kropp i tid og rom. Samtidig kan vi ha full bevissthet og kontakt med vår sjel og kjenne at vi er en del av den kraft som ligger i alt. Er det en slik tilstand mennesket drømmer om og er i ferd med å skape når vi snakker om ny bevissthet, ny tid og den kommende gullalder?

Jeg tror at det er akkurat dette som skal skje, og at mange av oss er fortropper i den bevegelsen som skal skje. Vi har akkurat her og akkurat nå muligheten til å føle glede over at vi er en del av disse fortroppene, istedenfor sorg og smerte over å føle oss annerledes og misforstått. Vi er her for å utforske og finne veien gjennom jungelen av jordisk begjær og fjerne muren som har stått mellom det verdslige og det åndelige. Gjennom å leve i disse kontrastene og se regnbuen og det jordiske livs gleder og rikdom som en del av den åndelige krafts reise for å oppleve, utfolde og elske med seg selv. Takk til alle dere som har eventyrlyst og mot til å være på denne reisen og dele av deres opplevelser, kjærlighet og bevissthet.

*

 

Flere artikler om liknende temaer

Numerologi: Tallet 2

Numerologi: Tallet 2

Av Annekarin Athena Angelina Lyyshaug Er du en toer født den 2., 11., 20, og 29. i måneden, vil første avsnitt i denne artikkelen være spesielt interessant...

En ny drøm  vil leves

En ny drøm vil leves

av Per Henrik Gullfoss Vi er i ferd med å våkne til forståelsen av at vi er sjeler som skaper vår egen virkelighet i den vakre lekegrinden som jorden byr på....

Virussykdommen

Virussykdommen

Av Dag-Rune Linnerud Forestill deg at du bor på en planet der nesten alle lider av en virussykdom. I mer enn hundre år har aller fleste lidd av den samme...

Numerologi

Numerologi

 Av Annekarin Athena Angelina Lyyshaug www.tarotnorge.net Numerologi er en 2500 år gammel vitenskap om tallenes universelle betydning. Numerologi historikk....